
{"id":56,"date":"2020-12-02T10:43:34","date_gmt":"2020-12-02T09:43:34","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/marthe10\/?p=56"},"modified":"2020-12-02T10:43:34","modified_gmt":"2020-12-02T09:43:34","slug":"organisering-av-nytt-bibliotek","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/2020\/12\/02\/organisering-av-nytt-bibliotek\/","title":{"rendered":"Organisering av nytt bibliotek"},"content":{"rendered":"<p>Hei igjen!<\/p>\n<p>I dette blogginnlegget skal jeg komme med noen tips til hvordan man kan organisere en samling b\u00f8ker i et helt nytt skolebibliotek p\u00e5 ungdomsskolen. Jeg kommer til \u00e5 ta utgangspunkt i mine erfaringer som skolebibliotekar, samt relevant pensumlitteratur fra studiet \u00abskolebibliotekkunnskap\u00bb.<\/p>\n<p>Jeg er n\u00e5 p\u00e5 mitt tredje \u00e5r som skolebibliotekar ved Kj\u00f8sterud skole, og har gjennom disse \u00e5rene gjort meg nyttige erfaringer. Siden oppstarten av studiet har jeg f\u00e5tt mer inspirasjon \u00e5 bruke i jobben, blant annet i organiseringsarbeid og hvordan samlingen kan og b\u00f8r katalogiseres. \u00c5 sette seg inn i hvordan b\u00e5de elever og l\u00e6rere best kan m\u00f8te skolebibliotekets samling, er et godt utgangspunkt for organiseringen, i og med at de er de viktigste brukerne av skolebiblioteket.<\/p>\n<p><strong>M\u00e5lgruppe og gjennfinnbarhet<\/strong><\/p>\n<p>\u00ab<em>Grunnskolen er mangfoldig. Den rommer elever som er analfabeter, elever med et annet morsm\u00e5l, elever som elsker \u00e5 lese, elever som ikke liker \u00e5 lese, dyktige lesere og elever som strever med \u00e5 lese<\/em>\u00bb (Hjellup, 2018, s. 146).<\/p>\n<p>Som Hjellup (2018) trekker frem, er skolebiblioteket et m\u00f8terom for \u00e9n hovedm\u00e5lgruppe: elever. Gruppa har et enormt spenn, som gj\u00f8r organiseringen mer interessant. Det f\u00f8rste man b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r man skal organisere et bibliotek, er m\u00e5lgruppa og brukervennlighet. I et skolebibliotek b\u00f8r gjenfinnbarhet st\u00e5 h\u00f8yt oppe som et kriteria n\u00e5r man skal organisere et skolebibliotek og da blir klassifiserings og katalogiseringsjobben viktig. Gjenfinnbarhet er n\u00f8dvendig b\u00e5de for skolebibliotekaren, elevene og l\u00e6rerne, for \u00e5 sikre at elevene f\u00e5r b\u00f8ker de faktisk har lyst til \u00e5 lese (Hjellup, 2018, S\u00e6tre, 2008).<\/p>\n<p>Hver dag f\u00e5r jeg konkrete bestillinger som \u00abjeg vil lese en bok om andre verdenskrig\u00bb eller \u00abjeg liker sci-fi\u00bb. I disse tilfellene tjener b\u00e5de elevene og jeg p\u00e5 gjenfinnbarhet, b\u00e5de i katalogen, men ogs\u00e5 i fysisk i samlingen. I dag har vi tematisert samlingen etter blant annet \u00abfantasy\u00bb, \u00abvokenslitteratur\u00bb, \u00ablettlest\u00bb, \u00abnynorsk\u00bb og \u00abungdomslitteratur\u00bb. Det er enkelt for elevene som \u00f8nsker en lettlest bok eller vil dukke inn i fantasy-verdenen, men det er verre med elevene som \u00f8nsker en bok om vennskap eller drama. Siden ungdomslitteratur-samlingen i dag er stor, og alfabetisert etter forfatter, s\u00e5 er det vanskelig for elevene \u00e5 finne frem til riktig bok. Gjennom dette studiet har jeg derfor f\u00e5tt inspirasjon til \u00e5 bryte ned ungdomslitteratur-samlingen i mindre temaer. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette, sikrer jeg at brukerne av skolebiblioteket kan finne en bok med \u00f8nsket tema, og forh\u00e5pentligvis vil dette skape en st\u00f8rre leseglede.<\/p>\n<p>Det vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det enklere for brukerne p\u00e5 sikt, men det kreves en del av skolebibliotekaren i forkant, s\u00e6rlig n\u00e5r man skal organisere et helt nytt bibliotek. Hvis man velger \u00e5 tematisere deler av samlingen, s\u00e5 kan det v\u00e6re lurt \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 permanent basis og opplyse om dette i katalogen (S\u00e6tre, 2008, s. 108-109). En s\u00e5nn opplysning vil v\u00e6re nyttig for skolebibliotekarer som kommer etter deg.<\/p>\n<p>Hvis jeg hadde hatt helt blanke ark i dag, var dette det beste tipset jeg hadde tatt med meg inn i arbeidet, fordi det sikrer gjenfinnbarhet hos b\u00e5de elevene, l\u00e6rerne og meg som skolebibliotekar.<\/p>\n<p><strong>Hvordan skal jeg sikre gjenfinnbarhet, da? <\/strong><\/p>\n<p>Som jeg var inne p\u00e5 tidligere, s\u00e5 sl\u00e5r jeg et slag for en organisering av biblioteket ut ifra temaer. Men det er jo ikke bare enkelt, for her er det en del en m\u00e5 tenke p\u00e5. Skal man ha niv\u00e5deling innenfor temaene? Hva med spr\u00e5kene, skal de holdes adskilt? Hvordan skal jeg sikre at rett bok kommer under rett tema?<\/p>\n<p>Her er det du som skolebibliotekar som m\u00e5 ta de viktigste avgj\u00f8relsene. Arbeidet starter i indekseringsprosessen, der du gj\u00f8r deg opp en mening om hva boka handler om. Videre blir det viktig \u00e5 f\u00f8lge prinsippene for emneordsbestemmelser; de b\u00f8r v\u00e6re konsekvente, spesifikke og entydige. Her er en (noe begrenset) huskeliste, basert p\u00e5 Hjorts\u00e6ter (2009), du kan bruke n\u00e5r du skal bestemme emneord:<\/p>\n<p>1. V\u00e6r konsekvent: Bruk samme ord om samme tema. Ta gjerne en synonymkontroll for \u00e5 sikre at du holder deg til samme ord. Samlingen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 samme m\u00e5lform, uavhengig av spr\u00e5k. Hvis du har et skolebibliotek hvor hovedformen er nynorsk, sikre deg at alle emneordene blir skrevet p\u00e5 nynorsk.<\/p>\n<p>2. Unng\u00e5 ulike stavem\u00e5ter. Hvis du er konsekvent p\u00e5 stavem\u00e5ter, slipper brukerne \u00e5 lete gjennom irrelevante treff.<\/p>\n<p>3. Formen p\u00e5 emneordene skal i hovedsak v\u00e6re substantiv i ubestemt form flertall, f.eks. \u00abkatter, skoler\u00bb. Unntaket her er emneord med abstrakte begreper eller ting det bare finnes \u00e9n av, de skal skrives i bestemt form entall, f.eks. \u00absol, himmel\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur \u2013 skal de organiseres likt? <\/strong><\/p>\n<p>Gjennom blogginnlegget har jeg satt s\u00f8kelys p\u00e5 organisering av skj\u00f8nnlitteratur, men vi m\u00e5 ikke glemme faglitteraturens plass i skolebiblioteket. Mange skolebibliotek som benytter seg av Deweys desimalklassifikasjonssystem for \u00e5 organisere faglitteraturen. Den er enklere \u00e5 klassifisere i Dewey enn skj\u00f8nnlitteraturen, mye p\u00e5 grunn av hovedkategoriene i klassifikasjonssystemet. Det vil v\u00e6re enklere \u00e5 plassere fagb\u00f8ker om Andre verdenskrig under hovedkategorien \u00ab900 Historie, biografi og geografi\u00bb enn en roman med handling fra krigens \u00e5r. Grunnen til en s\u00e5nn differensiering, er fordi faglitteraturen er ofte mer konkret i tematikken enn skj\u00f8nnlitteraturen. N\u00e5r man indekserer skj\u00f8nnlitteraturen m\u00e5 bibliotekaren ta i bruk en intellektuell indeksering, mens faglitteraturen kan i mange tilfeller lettere plasseres under en konkret kategori. Fordelen med \u00e5 bruke Deweys klassifikasjonssystem, er at det er oversiktlig for den som organiserer og brukere som leter etter en bestemt forfatter eller et bestemt tema. Men p\u00e5 en annen side, s\u00e5 er det f\u00e5 brukere av et skolebibliotek som leter etter en bestemt forfatter eller et helt konkret tema. Derfor, hvis man vil benytte seg av Deweys system, s\u00e5 anbefaler jeg \u00e5 holde det til faglitteraturen.<\/p>\n<p>Jeg mener et temaorganisert skolebibliotek vil v\u00e6re sv\u00e6rt brukervennlig, b\u00e5de for elever og l\u00e6rere. I mange tilfeller er skolebiblioteket lavt bemannet, og man kan ikke ta utgangspunkt i at det er en til stede til enhver tid. Derfor er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 brukerne og hvordan de skal kunne finne best mulig frem i samlingen, og g\u00e5 ut av skolebiblioteket med en bok de faktisk har lyst til \u00e5 lese.<\/p>\n<p><strong>Litteraturliste<\/strong>:<\/p>\n<p>Hjellup, L. H. (2018). Organisering av skolebiblioteket. I Hjellup, L. H. (Red.), H\u00e5land, A., Pihl, J. &amp; Svingen, A. <em>Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em>. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n<p>Hjorts\u00e6ter, E. (2009). <em>Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring<\/em> (3. utg.). Oslo: H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, ABM-media.<\/p>\n<p>Hoel, T., Rafste, E. T. &amp; S\u00e6tre, T. P. (2008) <em>Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. <\/em>Oslo: Biblioteksentralen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hei igjen! I dette blogginnlegget skal jeg komme med noen tips til hvordan man kan organisere en samling b\u00f8ker i et helt nytt skolebibliotek p\u00e5 ungdomsskolen. Jeg kommer til \u00e5 ta utgangspunkt i mine erfaringer som skolebibliotekar, samt relevant pensumlitteratur fra studiet \u00abskolebibliotekkunnskap\u00bb. Jeg er n\u00e5 p\u00e5 mitt tredje \u00e5r som skolebibliotekar ved Kj\u00f8sterud skole, &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/2020\/12\/02\/organisering-av-nytt-bibliotek\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abOrganisering av nytt bibliotek\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2720,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2720"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=56"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":60,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions\/60"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=56"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=56"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=56"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}