{"id":63,"date":"2021-10-31T21:27:32","date_gmt":"2021-10-31T20:27:32","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/marthe10\/?p=63"},"modified":"2021-10-31T21:27:32","modified_gmt":"2021-10-31T20:27:32","slug":"skal-vi-egentlig-hore-hera","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/2021\/10\/31\/skal-vi-egentlig-hore-hera\/","title":{"rendered":"Skal vi egentlig «H\u00f8re her’a»?"},"content":{"rendered":"
\"H\u00f8r
Forsiden av romanen «H\u00f8r her’a!»<\/figcaption><\/figure>\n

Da jeg startet p\u00e5 ungdomsromanen «H\u00f8r her’a!», s\u00e5 humret jeg litt for meg selv. Den startet passe ironisk retta mot det typisk norske samfunnet, som fungerer godt i en humoristisk tone. Det er flere momenter jeg liker ved denne romanen, som jeg \u00f8nsker \u00e5 belyse her. Samtidig er jeg kritisk til noen av temaene forfatter Gulraiz Sharif belyser.<\/p>\n

Jeg synes det er et genialt trekk \u00e5 bruke samtalene med Mahmouds onkel som et virkemiddel i \u00e5 fortelle om hvordan Norge er.\u00a0 Samtalene belyser b\u00e5de\u00a0 det beste og det verste ved norske samfunnet, sett fra et annet perspektiv enn mange i mottakergruppa ser det fra. For jeg stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r jeg leser; hvem er m\u00e5lgruppa for denne ungdomsromanen? Den er vel i utgangspunktet skrevet til ungdom, men kan fint leses av b\u00e5de unge og godt voksne.<\/p>\n

Det har de siste \u00e5rene kommet ut romaner med flerkulturelle hovedpersoner, som for eksempel «Alle utlendinger har lukke gardiner» og «Tante Ulrikkes vei». «H\u00f8r her’a» legger seg i rekken med hovedpersoner som vokser opp mellom to kulturer, og det er viktige stemmer inn i samfunnsdebatten. Samtidig skulle jeg \u00f8nske at man kunne ta utgangspunkt i den faktiske hverdagen. Kunne vi ikke f\u00e5tt tatt del i hvordan det faktisk f\u00f8les for unge som lever under fattigdomsgrensa, som ikke f\u00e5r dratt p\u00e5 sommerferie og f\u00f8ler seg utenfor – det er et slik perspektiv «vi» trenger. \u00c5 lese om barn som er f\u00f8dt i feil kropp er ogs\u00e5 viktig, men i denne boka mener jeg det ble et tema som kom litt ut fra det bl\u00e5, og fikk romanen til \u00e5 g\u00e5 i en retning jeg mener den ikke trengte \u00e5 gj\u00f8re. For meg ble det litt for mange temaer p\u00e5 en gang, og jeg er usikker p\u00e5 hva jeg egentlig burde sitte igjen med etter \u00e5 ha lest denne ferdig..<\/p>\n

Selv om jeg er halvkritisk til denne boka, s\u00e5 tror jeg allikevel den vil egne seg i det norske klasserommet. Det er en relativt lettlest bok, og jeg vil tro den fenger b\u00e5de jenter og gutter. Siden den er s\u00e5 mangfoldig med tanke p\u00e5 tema, s\u00e5 er det nok flere som kan relatere til innholdet i romanen. Forfatteren er l\u00e6rer selv, og har et h\u00e5p om at den skal n\u00e5 ut til ungdomsskoleelever:\u00a0https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/gulraiz-sharif-hor-hera\/laerer-gulraiz-sharifhaper-boka-blir-snakket-om-i-klasserom-i-hele-norge\/263062.<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg personlig synes det er en morsom bok, og humrer godt flere steder. Ja takk til flere b\u00f8ker som dette – det er et viktig supplement i samtidslitteraturen for \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 forst\u00e5 ulike livssituasjoner. Ja takk til romaner som trekker fram nye sider ved det \u00e5 vokse opp i Norge i dag, om ulike livssituasjoner, og som samtidig fenger de unge leserne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da jeg startet p\u00e5 ungdomsromanen «H\u00f8r her’a!», s\u00e5 humret jeg litt for meg selv. Den startet passe ironisk retta mot det typisk norske samfunnet, som fungerer godt i en humoristisk tone. Det er flere momenter jeg liker ved denne romanen, som jeg \u00f8nsker \u00e5 belyse her. Samtidig er jeg kritisk til noen av temaene forfatter … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abSkal vi egentlig «H\u00f8re her’a»?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2720,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2720"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=63"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":65,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63\/revisions\/65"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=63"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=63"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/marthe10\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=63"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}