Ny forskning på Internett-journalistikk:

Nett-brukerne vil ha “hyper-nyheter”

Norske nettavis-lesere er først og fremst ute etter ferske nyheter. Men de er ikke lenger fornøyd med å få dem servert “på gamlemåten”. De vil gjerne ha elektroniske lenker inne i nyhetsartiklene, slik at de kan klikke seg fram til relevant tilleggsinformasjon mens de leser.

Det viser en undersøkelse medieforskeren Martin Engebretsen ved Høgskolen i Agder nylig har foretatt blant 211 aktive nettavis-lesere. I tillegg til å måle brukernes lesevaner, tar undersøkelsen sikte på å avdekke hva slags holdninger brukerne møter dette nye mediet med, og hva slags teknologiske løsninger som fungerer best. Informantene skal gjennom halvannet år svare på fire spørreskjemaer i undersøkelsen som inngår i et større forskningsprosjekt om journalistikk på Internett. Resultatene fra første spørrerunde er nettopp ferdig analysert.

-- At så mange som 85 prosent av deltakerne i undersøkelsen ønsker at artiklene skal ha elektroniske lenker til andre relevante artikler som ligger på WWW, burde være en nokså entydig beskjed til nettavis-redaksjonene, som i dag er meget tilbakeholdne på dette feltet. De fleste i panelet ønsker dessuten at lenkene skal være markert inne i selve artikkelteksten, slik at de kan klikke fram relevant tilleggsinformasjon akkurat når den oppleves mest aktuell i leseprosessen. Denne holdningen bærer bud om at den tradisjonelle “nyhetsfortellingen” i fremtiden kan bli kraftig utfordret av ny formidlingsformer, sier Engebretsen.

Lesere som også vil skrive

Undersøkelsen tyder også på at en stor del av nettavisbrukerne er innstilt på å bidra med respons til redaksjonen og debattinnlegg dersom nettavisene legger forholdene godt til rette for det.

-- Blant deltakerne i undersøkelsen -- som har meldt seg frivillig som informanter til prosjektet -- har 35 prosent allerede skrevet til eller i en nettavis. Samtidig markerer nesten 60 prosent at de tror de ville vært mer aktive skrivere dersom nettavisene la forholdene bedre til rette for det. Internett er tross alt det første massemediet som ikke er et enveismedium. Alle som leser nettaviser sitter med et tastatur i fanget. Det er et teknologisk faktum som med visse unntak er relativt dårlig utnyttet. En nettavis kan neppe sies å være “interaktiv” bare fordi det er mulig å lete seg fram til en liste over journalistenes e-postadresser, sier Engebretsen, som etterlyser større vilje og dristighet i utnyttelsen av det digitale mediets fortinn, særlig når det gjelder bruk av hypertekst (elektronisk sammenkopling av tekster) og interaktiv kontakt mellom leserne og redaksjonen.

Ikke noe “artig” å lese nettavis

-- Selve nettavis-konseptet er overført så direkte fra papiravisen at den digitale teknologien i mange tilfeller er blitt mer til ulempe enn til nytte. Når nyhetssaker presenteres som lange remser med tekst på skjermen, direkte overført fra avishusets felles nyhetsbase, blir nettavisen et lite brukervennlig medium. I tillegg til at skjermtekst vanligvis er mer ubehagelig for øyet enn papirtekst, blir den enkelte skjermnyheten på denne måten papirnyheten underlegen mht både bildebruk, visuell presentasjon og oversiktlighet, sier Engebretsen.

Bare 25 prosent av deltakerne i undersøkelsen sier seg helt eller delvis enig i en påstand om at det er artigere å lese avis på skjerm enn på papir. Det mener Engebretsen er et tall som burde være en tankevekker for norske nettavismakere, tatt i betraktning det potensial den nye teknologien har for å fascinere og informere på en gang.

-- Den digitale teknologien har potensial for både godt og ondt i nyhetsformidlingen. Dårlig utnyttet vil både hypertekst og multimedia bidra til å skape forvirring og fragmentering. Godt utnyttet kan disse verktøyene skape oversikt og engasjement - og ikke minst fascinasjon. Den digitale teknologiens fascinasjonseffekt har nok produsentene av dataspill skjønt betydelig bedre enn produsentene av nettaviser, uten sammenlikning for øvrig, sier Engebretsen.

1,2 mill. har tilgang

På tross av nettavisenes “uferdighet” er det en voksende gruppe lesere som logger seg inn på Verdensveven for å lese nyheter og annet nettavisstoff. De aller fleste nettavisene tilbyr sine sider gratis for dem som har tilgang på Internett, og det er det nå rundt 1,2 millioner nordmenn som har, i følge Norsk Gallup. Ikke minst på norske arbeidplasser har tilgjengeligheten øket sterkt de siste månedene. -- Blant brukerne i mitt panel, er det rundt 40 prosent som leser nettavis i en pause på jobben, mens resten leser den stort sett hjemme om ettermiddagen eller kvelden. De aller fleste bruker bare mellom 5 og 20 minutter på nettavisen, samtidig som så mange som 15 prosent vanligvis bruker mer enn en time, sier Engebretsen, som fastslår at Norge ligger langt framme når det gjelder avisdekning på Nettet.

Norge nr. 2 på europatoppen

-- To og et halvt år etter at den første norske avisen la ut noen av sine nyheter på Internett i april 1995, har Norge i dag mellom 50 og 60 aviser på Verdensveven. Bare Storbritannia ligger foran oss på europatoppen, i følge en fersk rapport fra fagbladet American Journalism Review. På verdensbasis finnes det i dag ca 3600 aviser på Internett, og selv om tallet fremdeles stiger, observeres nå de første tegn på avskalling. Noen av avishusene har nok oppdaget at denne ferden lett kan koste mer enn den smaker. Om man ønsker å etablere en posisjon i det digitale rom, er man helt avhengig av å finne en form som fungerer der. Og for å finne det, trenger man kunnskaper både om mediets egenart og om brukernes ønsker og behov, sier medieforsker Martin Engebretsen. Mer informasjon om forskningsprosjektet finnes på http://www.krs.hia.no/~martine/hjemm-3b.htm