Hyper-nyheter: Noen prototyper

Demotekstene er utviklet med teknisk og kreativ hjelp fra nettavisredaksjonen i Stavanger Aftenblad.

Demo 1 og 2 representerer dagens former, 3 og 4 peker mot mulige alternativer. Demoene kommer frem på skjermen når du klikker på de markerte ordene.

Demo 1: En nyhetssak presentert ved hjelp av tradisjonell fortellingsstruktur. Teksten stod opprinnelig å lese i Aftenpostens nettavis 17 november 1997.

Demo 2: Samme teksten og samme strukturen som i Demo 1, men nå tilført noe tilleggsinformasjon vha hyperlenker i teksten. Noen av lenkene leder til korte ordforklaringer som legger seg som “pop-ups”oppå utgangsteksten, andre leder til lengre tekster som fortrenger utgangsteksten. De to lenketypene er markert med ulike farger.

Demo 3: Her er tekstinnholdet reorganisert til en aksial hypertekst. Skjermen er delt i tre rammer. Øverst ligger en stabil ramme med kort informasjon om hva saken handler om. Under denne ligger det en bred ramme til venstre og en noe smalere ramme til høyre. I den brede rammen ligger “hovedteksten”, som er et relativt grundig resyme av sakens innhold. Grunnlaget er innholdet i den opprinnelige nyhetsfortellingen, supplert med elementer fra annen dekning av saken. Dette resymeet er holdt i en knapp stil, med fortløpende presentasjon av sakens momenter. Alle former for konkretisering, eksemplifisering, utdypning, diskusjon etc. er fjernet fra denne teksten og organisert i egne tekstnoder. Disse nodene er knyttet til hovedteksten vha hyperlenker, og lenkene er plassert på det punkt i hovedteksten der temaet er aktualisert. Dersom leseren velger å klikke på en slik lenke, vil den aktuelle tilleggsnoden dukke opp i den smalere rammen til høyre, slik at hovedteksten alltid forblir uberørt i venstre ramme.

Demo 4: I denne versjonen er innholdet organisert i en mer nettverkspreget struktur, noe som gir en enda mer leserstyrt presentasjon. I venstre skjermkant ligger en grafisk framstilling av alle informasjonselementene i nyhetssaken, vi kan kalle den et nyhetskart. Leseren må klikke på de enkelte “boksene” for å få de ulike tekstfilene ( evt bildefilene, grafikkfilene etc) fram på skjermen. Dette nyhetskartet blir stående i venstre skjermkant uavhengig av at tekstfilene skifter i det øvrige skjermbildet. De ulike elementene i nyhetskartet er organisert i henhold til en tenkt subjektiv/objektiv-akse. Det innebærer at de mest personlig pregede tekstelementene ligger lengst til venstre (vitneutsagn, kommentarer etc.), mer faktaorientert stoff ligger i midten (nyhetens sentrale hendelser, tidligere saker av liknende karakter etc.), og stoff som har preg av dokumentasjon er plassert til høyre i nyhetskartet (domspremisser, kontrakter, fotos, evt lyd- eller videofiler etc). Øverst i kartet hele ligger en boks som inneholder en svært kort fremstilling av hva nyheten handler om. Denne filen kommer automatisk opp som startside.

Alle demonstrasjonstekstene kan selvsagt suppleres med lenker til ulike typer tilleggsinformasjon; artikler fra eget eller andres arkiv, relevante web-steder, e-postprogrammer etc. Poenget med disse protorypene er imidlertid å vise hvordan redaksjonens eget primærstoff kan presenteres på andre måter enn gjennom sluttede nyhetsfortellinger. De ulike hyperstrukturene fordeler både ansvar og makt på ulike måter i forholdet mellom redaksjon og leser.

Det vil opplagt variere hvor hensiktsmessig de mest åpne presentasjonsstrukturene vil være i forhold til ulike typer nyhetsstoff og til ulike typer lesere. Hyperstrukturene bør derfor ikke betraktes som en endelig erstatning for nyhetsfortellingen, men heller som et verktøy til å utvide valgmulighetene både for dem som lager nyhetene og for dem som leser dem.