{"id":108,"date":"2018-12-05T13:51:13","date_gmt":"2018-12-05T12:51:13","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/?p=108"},"modified":"2018-12-05T13:51:13","modified_gmt":"2018-12-05T12:51:13","slug":"hva-moter-elevene-innenfor-dora-pa-skoleiblioteket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/2018\/12\/05\/hva-moter-elevene-innenfor-dora-pa-skoleiblioteket\/","title":{"rendered":"Hva m\u00f8ter elevene innenfor d\u00f8ra p\u00e5 skoleiblioteket?"},"content":{"rendered":"

Dette innlegget er skrevet som en del av mappeeksamen i studiet «Skolebibliotekkunnskap 1». Jeg har valgt oppgave 1:\u00a0Du er nyansatt som skolebibliotekar p\u00e5 en barne- og ungdomsskole 1-10 og skal overta ansvaret for biblioteket. Her er dokumentene fra f\u00f8r stilt opp alfabetisk p\u00e5 hyllene etter forfatters etternavn, uavhengig av sjanger, dokumenttype osv. Skriv et blogginnlegg der du dr\u00f8fter fordeler og ulemper med en slik form for hylleoppstilling. Dr\u00f8ft andre m\u00e5ter \u00e5 stille opp dokumentene p\u00e5.<\/em><\/p>\n

\n

Det en stund siden siste innlegg, av den enkle grunn at jeg har hatt fullt opp med gjennomf\u00f8ring av heldagspr\u00f8ver og vurderingsarbeid. For de som ikke har f\u00e5tt det med seg, har jeg nettopp overtatt ansvaret for skolebiblioteket der jeg jobber. Endelig f\u00e5r jeg tid og mulighet til \u00e5 fordype meg i det jeg liker aller best. I dette innlegget skal jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 organisere innholdet i biblioteket p\u00e5.<\/p>\n

N\u00e5r man \u00e5pner d\u00f8ra p\u00e5 skolebiblioteket v\u00e5rt, st\u00e5r b\u00f8kene pent og pyntelig oppstilt – hyllemeter etter hyllemeter. Ved en n\u00e6rmere titt, ser man raskt at systemet som er valgt er alfabetisering etter forfatters etternavn.\u00a0For \u00e5 finne fram i mylderet av dokumenter i et bibliotek, trenger man et system, og dette er et ganske vanlig system \u00e5 bruke. Heldigvis har den forrige bibliotekaren delt inn i ulike seksjoner for skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur, hvor sistnevnte var hadde emnebasert hylleoppstilling, s\u00e5 det var ikke ett eneste stort kaos. Jeg har nemlig bes\u00f8kt skoler hvor all litteraturen har st\u00e5tt samlet, alfabetisert p\u00e5 forfatters etternavn. Det opplevde jeg som s\u00e6rdeles uoversiktlig, spesielt fordi det sjelden man leter etter faglitteratur med utgangspunkt i forfatterens navn. Da blir det vanskelig \u00e5 finne fram med et gjennomf\u00f8rt slikt system.<\/p>\n

Organisering og hylleplassering av faglitteratur har en lang emnebasert tradisjon. I Norge er Dewey-systemet mest brukt. Dette systemet er stadig gjenstand for kritikk og dr\u00f8fting, noe du kan lese mer om fra s. 17 i tidsskriftet Bibliotheca Nova, nr. 4 2014<\/a>. Til tross for kritikken vil jeg – for enkelthets skyld – foretrekke dette som grunnsystem for klassifikasjon av faglitteratur i skolebiblioteket. N\u00e5r det gjelder hylleplassering, vil jeg imidlertid fors\u00f8ke \u00e5 i st\u00f8rre grad niv\u00e5dele faglitteraturen, for det er et stort spenn i leseferdigheter p\u00e5 en 1-10-skole.<\/p>\n

Dette spennet kommer ogs\u00e5 til uttrykk i skj\u00f8nnlitteraturen, derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 endre hylleoppstillingen n\u00e5r jeg overtar. Men det finnes ulike systemer, og hvilket er det beste? Jeg skal ta for meg noen vanlige former for inndeling og oppstilling og se p\u00e5 fordeler og ulemper.<\/p>\n

En inndeling som er ganske vanlig \u00e5 bruke delvis, er tema- og sjangerorganisering. Det finner vi igjen i mange lokale folkebibliotek, hvor de har egne hyller for romantikk og krim, for eksempel. Barn og ungdom vet oftere hvilken sjanger eller hvilket tema de \u00f8nsker, enn hvilken forfatter. Dermed er alts\u00e5 dette kanskje en bedre m\u00e5te \u00e5 organisere p\u00e5 enn alfabetisert. Utfordringen er imidlertid at det ikke alltid er s\u00e5 lett \u00e5 plassere en bok innenfor en bestemt sjanger eller et tema. For \u00e5 ta et eksempel er det mange b\u00f8ker som vil kunne plasseres b\u00e5de innenfor fantasy og sp\u00f8k\/gr\u00f8ss. Og hva med b\u00f8ker av John Green – for \u00e5 ta et eksempel p\u00e5 en forfatter elevene faktisk «name-dropper» og \u00f8nsker flere b\u00f8ker av? «Har dere flere b\u00f8ker av John Green?» Vil vi finne\/plassere alle hans b\u00f8ker under samme kategori med et slikt system?<\/p>\n

Likevel er sjanger-\/temabasert inndeling stadig mer i bruk. Line H. Hjellup, bibliotekansvarlig ved Spangereid skole, tar i boka Skolebiblioteket – l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em> til orde for \u00e5 legge opp biblioteket mer som en bokhandel. Det er det ogs\u00e5 andre som har skrevet om<\/a>.<\/p>\n

S\u00e5 vil jeg tilbake til den groveste inndelingen av litteratur igjen. N\u00e5r man deler inn etter tema, kan det v\u00e6re en god id\u00e9 under noen temaer \u00e5 blande faglitteratur og skj\u00f8nnlitteratur. Fotball er et tema det skrives mye om, i begge disipliner. Og kanskje kan hylla med skj\u00f8nnlitter\u00e6re kj\u00e6rlighetsromaner ogs\u00e5 romme sakprosa om f\u00f8lelser og seksualitet?<\/p>\n

I tillegg til at vi trenger \u00e5 s\u00f8rge for at elevene finner b\u00f8ker som handler om ting de er interesserte i \u00e5 lese om, er det sv\u00e6rt viktig at vi s\u00f8rger for at de kan finne b\u00f8ker som passer til det niv\u00e5 de er p\u00e5 som lesere. Det kan vi kalle niv\u00e5organisering. Den viktigste m\u00e5ten \u00e5 niv\u00e5dele p\u00e5, er basert p\u00e5 leseteknisk vanskelighetsgrad. Hjellup understreker at skillene ikke m\u00e5 v\u00e6re faste, og man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 sette snevre aldersbestemte merkelapper p\u00e5 b\u00f8kene og hyllene, for noen erfarne lesere p\u00e5 sm\u00e5skolen vil kunne lese det samme som uerfarne lesere p\u00e5 ungdomstrinnet. Til en viss grad b\u00f8r det ogs\u00e5 deles inn etter aldersniv\u00e5, men da i st\u00f8rre grad basert p\u00e5 innholdet, ikke det lesetekniske.<\/p>\n

En ting jeg er en takknemlig arvtaker av, er et godt system for katalogisering og klassifikasjon. I boka Opplevelse, oppdagelse, opplysning understreker Tove Pemmer S\u00e6tre viktigheten av dette. Med et fyldig slikt system, har man et godt grunnlag \u00e5 bygge videre organisering p\u00e5. V\u00e5r kommune bruker Bibliofil-systemet.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha sett p\u00e5 noen fordeler og ulemper ved noen ulike m\u00e5ter \u00e5 dele inn og stille opp b\u00f8ker p\u00e5 i et skolebibliotek, kommer jeg nok til \u00e5 lande p\u00e5 en kombinasjon av niv\u00e5organisering og tema-\/sjangerorganisering. Det er mye arbeid som ligger foran meg. Hjellup avslutter sin dr\u00f8fting med \u00e5 si at det ikke er noen fasit, at man m\u00e5 pr\u00f8ve seg fram og vurdere hva som fungerer best. Det kommer jeg til \u00e5 gj\u00f8re i tiden framover.<\/p>\n

\n

Litteratur:<\/p>\n

Hoel, T., Rafste, E. T., S\u00e6tre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.<\/div>\n
<\/div>\n
Hjellup, Line (red.) (2018): Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette innlegget er skrevet som en del av mappeeksamen i studiet «Skolebibliotekkunnskap 1». Jeg har valgt oppgave 1:\u00a0Du er nyansatt som skolebibliotekar p\u00e5 en barne- og ungdomsskole 1-10 og skal overta ansvaret for biblioteket. Her er dokumentene fra f\u00f8r stilt … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1518,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1518"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=108"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":110,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/108\/revisions\/110"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=108"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=108"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=108"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}