{"id":68,"date":"2018-04-06T22:59:30","date_gmt":"2018-04-06T21:59:30","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/?p=68"},"modified":"2018-04-07T12:36:21","modified_gmt":"2018-04-07T11:36:21","slug":"det-magiske-problemet-med-gyldig-fravaer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/2018\/04\/06\/det-magiske-problemet-med-gyldig-fravaer\/","title":{"rendered":"Magisk problem i Gyldig frav\u00e6r"},"content":{"rendered":"
\"\"

Fem ungdommer p\u00e5 skoletur. S\u00e5 smeller det. I tiden de er innestengt p\u00e5 t-banen blir vi bedre kjent med dem og hvordan historiene deres henger sammen. Romanen heter Gyldig frav\u00e6r, og er skrevet av Harald Rosenl\u00f8w Eeg. Bildet er fra pixabay.<\/p><\/div>\n

Jeg har lest siste side i Gyldig frav\u00e6r av Harald Rosenl\u00f8w Eeg, og sitter igjen med det jeg tror m\u00e5 v\u00e6re den mest ambivalente f\u00f8lelsen jeg har hatt n\u00e5r jeg har lukket en bok. Og det jeg lurer mest p\u00e5 – som norskl\u00e6rer og skolebibliotekar i ungdomsskolen – er hvor jeg skal plassere denne boka, og hvilke elever den passer for. For dette er for meg en historie som faller mellom to stoler (les: hyller), og som ikke n\u00e5r sitt fulle potensiale til \u00e5 passe i noen av dem.<\/p>\n

Jeg har sett Gyldig frav\u00e6r i hylla p\u00e5 skolebiblioteket flere ganger, og tenkt at den m\u00e5 jeg lese. Informasjonen p\u00e5 vaskeseddelen og forlagets omtale hinter om at dette er en sosialrealistisk ungdomsroman som passer h\u00e5nd i hanske med samtiden v\u00e5r. Men s\u00e5 har det seg alts\u00e5 slik at forfatteren legger inn elementer som gj\u00f8r dette til magisk realisme<\/a>. Kanskje hadde jeg lest den med andre \u00f8yne om jeg hadde v\u00e6rt forberedt p\u00e5 det? Mer sannsynlig er det at jeg nok rett og slett hadde latt den st\u00e5 i hylla. Og det hadde p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt synd, for det er en rekke sv\u00e6rt gode sider ved romanen, ja Eeg fikk s\u00e5gar Kulturdepartementets Litteraturpris<\/a> for den.<\/p>\n

Les videre for \u00e5 finne ut noen av tankene mine om boka.<\/p>\n

PERSONGALLERI<\/strong><\/em>
\nDette er en kollektivroman, der vi f\u00e5r m\u00f8te Sherpa, Anjo, Ida, Bruno og Albert – fem elever som g\u00e5r i samme 10. klasse, og som skal p\u00e5 ekskursjon. Dette er ulike typer som kan oppleves i overkant tydelige og p\u00e5 grensen til det karikerte, men deres ulike historier og personligheter gj\u00f8r at de fleste vil finne\u00a0noe<\/em> \u00e5 kjenne seg igjen i. Fem ungdommer som ikke er venner, som f\u00e5r historiene sine flettet sammen da de blir innestengt p\u00e5 t-banen etter en eksplosjon. S\u00e5 langt, alt bra.<\/span> Og historiene er s\u00e5 interessante at de hadde fortjent \u00e5 f\u00e5 mer tid og fokus. I tiden etter Skam (er det ikke p\u00e5 sin plass \u00e5 si f. Skam og e. Skam?) sitter jeg igjen med at disse fem ungdommene hadde fortjent hver sin sesong.<\/p>\n

Men s\u00e5 er det alts\u00e5 denne personifiserte d\u00f8den som overskygger karakterenes potensiale. Det mystiske, overnaturlige i v\u00e5r realistiske verden. Et av hovedproblemene er at hintene ikke er s\u00e5 tydelige f\u00f8r langt ut i boka. Leser man boka med realistiske \u00f8yne, vil man lenge v\u00e6re p\u00e5 leting etter hva som for\u00e5rsaket eksplosjonen, og forfatteren hinter til flere mulige forklaringer som er linket opp til hovedpersonene. Sherpa leverer pakker for broren sin. Inneholdt sekken en bombe?<\/p>\n

\n

– Er du nede p\u00e5 banen? sp\u00f8r broren. Stemmen hans peaker i \u00f8ret. Lyden fra telefonen runger i hetta hans.
\n– Ja.
\n– Sett fra deg sekken. Og kom deg opp.
\n– Hva? Er leveringa s\u00e5nn?
\n[…]
\nT-banen r\u00f8rer p\u00e5 seg. Han stirrer bare p\u00e5 den sekken. L\u00e5ser siktet. Glemmer alt annet. S\u00e5 n\u00e5r det smeller, har han tankene et helt annet sted.
\nFra s. 81, 84 i Gyldig frav\u00e6r<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n

Eller er det noen som er ute etter \u00e5 ramme statsministeren gjennom s\u00f8nnen hennes, Albert?<\/p>\n

Tankene spinner i huet s\u00e5 han blir svimmel. Det er lykkehjul p\u00e5 tivoliet. S\u00e5 br\u00e5stopper det. Og plutselig peker alt mot ham. Som om han skulle sitte med noen l\u00f8sning p\u00e5 dette. De andre hadde pekt p\u00e5 det. Og han har kjempa mot det, selvf\u00f8lgelig. Men tanken sprenger seg fram, som en kvise p\u00e5 haka. Jo mer du presser den ned, jo sterkere vil den komme fram. Det er noen som vil ta ham? Ikke ham. Men s\u00f8nnen til statsministeren?
\nFra s. 256-257 i Gyldig frav\u00e6r<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Eller har Anjo rotet seg bort i islamistiske terrorister, slik Albert tenker?<\/p>\n

Ingen veit at de er her. Sherpa har satt fra seg en sekk og f\u00e5tt penger for det. Anjo pr\u00f8ver \u00e5 skjule at hun har Koranen i sekken. Det er noe som begynner \u00e5 glippe.
\n– En venn. Han er bare en som l\u00e6rer meg… \u00e5 lese i den.<\/p>\n

– En venn? sier Albert. – Akkurat! Gikk du sammen med noen som bar med seg en bombe? Var du sammen med en terrorist?<\/p>\n

– Nei, hvisker Anjo nesten fortvila n\u00e5. – Jeg var aleine. Du s\u00e5 meg p\u00e5 perrongen.<\/p><\/blockquote>\n

Og alle disse scenarioene er mulige, ogs\u00e5 etter bokas slutt – for vi f\u00e5r ingen svar. Selv om jeg forst\u00e5r at noe av tematikken og budskapet er at man kan klare det meste, selv \u00e5 unnslippe d\u00f8den, dersom man st\u00e5r sammen og tror p\u00e5 hverandre, savner jeg denne oppklaringen. Og det tror jeg mange elever vil gj\u00f8re ogs\u00e5. Det kunne v\u00e6rt rettet opp enkelt ved for eksempel \u00e5 ha en epilog der man f\u00e5r h\u00f8re en nyhetssak.<\/p>\n

SPR\u00c5K OG STRUKTUR<\/em><\/strong>
\n«Men tanken sprenger fram, som en kvise p\u00e5 haka…» sto i utdraget jeg skrev litt lenger opp. Harald Rosenl\u00f8w Eegs lek med spr\u00e5ket, og bruk av spr\u00e5klige bilder, er et sterkt trekk som kjennetegner forfatterskapet hans. Eksempelet jeg har skrevet her, er et av de enklere bildene, og det er ingen tvil om at det krydrer historien og gj\u00f8r den interessant. Likevel blir sidene s\u00e5 mettet av spr\u00e5klige bilder at det til tider for\u00e5rsaker en forstoppelse (pun intended).<\/p>\n

Som Mette Hofs\u00f8deg\u00e5rd skrev i sin anmeldelse<\/a> i Aftenposten: «Rosenl\u00f8w Eeg er en lidenskapelig jeger etter ordene som skaper ny virkelighet, ikke bare gir et gjenskinn av den. Denne gang driver han det s\u00e5 langt at resultatet er en billedtetthet som ytterligere stykker opp handlingen.» Spesielt i starten er sidene tettpakket med spr\u00e5klige bilder, som bidrar til at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, men utover i boka f\u00f8ler jeg at det fungerer hakket bedre.<\/p>\n

En annen ting Hofs\u00f8deg\u00e5rd p\u00e5peker, som jeg er helt enig i, er at den avanserte miksen av fantasi og virkelighet, realisme og det overnaturlige, fortid og n\u00e5tid – og fem historier som skal flettes sammen der nede i t-banen, gj\u00f8r at leseren mister flyten.<\/p>\n

PLASSERING OG LESERE<\/strong><\/em>
\nJeg synes det er vanskelig \u00e5 tenke meg hvilke elever denne boka kan passe for. De som elsker fantasy vil nok synes det er for lite av det fantastiske her. De som sverger til realisme, vil kanskje oppleve mye av det samme som jeg gjorde i min lesing. Skal jeg sette boka tilbake der jeg fant den, i hylla for generell skj\u00f8nnlitteratur, eller skal jeg plassere den med fantastisk litteratur? Som nevnt innledningsvis er min mening at den faller mellom disse to hyllene.<\/p>\n

Det som i hvert fall er sikkert, er at den krever en moden leser. En leser som evner \u00e5 forst\u00e5 spr\u00e5klig bilder i fleng, og en leser som evner \u00e5 holde i mange tr\u00e5der. Har du lest boka, vil jeg gjerne ha tips. Hvordan er den kategorisert p\u00e5 ditt bibliotek, og hvilke lesere formidler du den til?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har lest siste side i Gyldig frav\u00e6r av Harald Rosenl\u00f8w Eeg, og sitter igjen med det jeg tror m\u00e5 v\u00e6re den mest ambivalente f\u00f8lelsen jeg har hatt n\u00e5r jeg har lukket en bok. Og det jeg lurer mest p\u00e5 … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1518,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1518"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=68"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":82,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68\/revisions\/82"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=68"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=68"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/martj17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=68"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}