Det å jobbe daglig med barn og unge er en utrolig givende og varierende oppgave. Her er ingen dager like, men hverdagen er fylt av ett mangfold av ulike elever som trenger vår kompetanse. Dette er en av grunnene til at jeg har lyst til å utdanne meg som lærer. I tillegg til den varierende arbeidshverdagen, synes jeg at det å kunne gi alle elevene en likeverdig opplæring er noe jeg brenner for. Det står også forankret i Opplæringsloven at ”alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot, og som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre.” (Lund, 2006)

 Det å kunne se den enkelte elev og gjøre en forskjell i deres hverdag er den største visjonen i mitt arbeid som lærer. For elevene er det å delta i ett inkluderende læringsmiljø betydningsfullt for deres trivsel i skolen. Opplæringen på skolen skal legge til rette slik at elevene både kan føle mestring i fellesskap og på egenhånd.

Det å bite tennene sammen og ikke ta seg selv så høytidelig er en del av det å være lærer. Majoriteten i samfunnet roper ofte høyt om hvor lett det er å være lærer og hvor dyktig jobb de selv hadde gjort om de hadde fått muligheten. Da er det en del av jobben å bare se en annen vei og tenke på elevene og hvor viktig det er at man ikke slipper «naboen» inn som lærer i klasserommet.

Litteraturliste:

Lund, H. (2006).Tilpassa opplæring og likeverdige føresetnader. Hentet 05.03.15 fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/