Duolingo er en gratis språkapp som hjelper deg å lære nye språk. I mitt tilfelle har jeg testet ut spansk. Appen passer både for nybegynnere, men også for personer som er mer viderekommende i spansk. Appen tilbyr deg å starte enten helt fra scratch med lette basicøvelser eller gjennomføre en test for å se hvordan du ligger an. Hvis du gjennomfører testen vil du få oppgaver og spørsmål basert på din nåværende språkkunnskap. Duolingo er en effektiv og god måte å lære spansk på. Det mest positive med appen er at den er både gøyal og lærerik på en gang. Du legger ikke merke til at du lærer et helt nytt språk og tiden går fort når du er inne på appen. Duolingo lærer deg alt fra å skrive og lese til å lytte og snakke spansk. Appen er delt inn i ulike kategorier. Du starter på kategori 1. som blir kalt basics 1, men etterhvert som du tjener poeng blir du presentert for nye og mer utfordrende emner som for eksempel: mat, dyr, klær, farger, familie, objekter osv.

Duolingo tilbyr deg å ta en «a weekly test» hvor du får muligheten til å få vite hvordan du ligger an og tilpasser oppgavene etter ditt ukentlige nivå. I tillegg fokuserer appen på å fylle kunnskap som du ikke har eller feil som gjentar seg. Denne appen kan godt brukes på ungdomsskolen som ett hjelpemiddel i spanskfaget. Appen gir deg en følelse av å spille et vanlig spill hvor man har liv og skal tjene poeng for å komme seg videre i spillet. Dette tror jeg de fleste ungdommer kan kjenne seg igjen i og vil være positivt i forhold til å få elevene til å drive med appen på fritiden.

Å kunne fremstå som en profesjonell lærer har flere sider og i dette innlegget vil jeg presentere de sidene jeg synes er mest relevant i forhold til mitt kommende arbeid i skolen:

En profesjonell lærer ser den enkelte elev, har gode relasjoner og gir samtlige elever tilpasset opplæring (opplæringsloven § 1-3). Alle elevene skal bli møtt på sitt nivå og læreren må fremstå som en støttespiller for elevene. På den måten utvikler elevene seg både faglig og sosialt.

På en annen side handler det om hvordan vi formidler fagstoffet og hvordan vi utvikler oss som fagperson i klasserommet. Det forventes at vi lærere holder oss faglig oppdatert og fornyer både våre undervisningsmetoder og organiseringsmetoder underveis i læreryrket. Arneberg understreker at det mest sentrale i en lærers profesjonelle arbeid er å kunne «vurdere og begrunne virksomhet, lære av de erfaringene en gjør, og endre måten og tenke på og handle på når det er nødvendig» (Arneberg, 2015, s. 19). Å kunne ta innover seg sine erfaringer, for å så kunne bygge videre på dette synes jeg beskriver godt en profesjonell lærer. En lærer som ikke føler at han/hun er ferdig utlært, men som er på jakt etter å forbedre og utvikle seg.

I møte med elever, kollegaer, foresatte og ledelsen må jeg som lærer kunne begrunne for valgene jeg tar både i og utenfor klasserommet. Og for å kunne fremstå som en profesjonell lærer ovenfor kollegaene mine må jeg kunne bidra til et best mulig samarbeid. Her kan jeg blant annet bidra til at lærere både får metarefleksjon og dobbeltkretslæring. Argyris og Schön er opptatt av hvordan dobbeltkretslæring er nødvendig for at organisasjoner skal kunne utvikle seg. Argyris og Schön sier blant annet at «under dobbeltkretslæring evaluerer man de underliggende forholdene som mål, verdier, rammer og strategier i søket etter å etablere mer hensiktsmessige strategier». (Argyris & Schön, 2012, s.121)

Dersom jeg klarer å få frem disse sidene på en god måte, mener jeg at jeg har et godt grunnlag for å kunne fremstå som en profesjonell lærer.

Litteraturliste:

Haug, P., Roald, K., Postholm, M, B. m.f. (2012) Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm.

Arneberg & Overland. (2015). Lærerrollen. Oslo: Cappelen Damm.

God klasseledelse handler om evnen du har til å lede klassen. For meg handler god klasseledelse spesielt om å skape tydelige og trygge rammer for elevene. Elevene har noe å forholde seg til og de vet hva som er akseptabel oppførsel og ikke. En god klasseledelse forutsetter også at jeg som lærer har positive relasjoner til elevene mine. En god lærer-elev-relasjon har stor betydning for elevenes trivsel og læringsutbytte. Derfor er det å jobbe med å være en inkluderende og god leder viktig i en lærers hverdag.

Tidligere var det langt mer vanlig at læreren kunne lukke døren til klasserommet og gjennomføre undervisningen uten at noen i særlig grad visste hva som foregikk der. Undervisningen ble sett på som den enkeltes lærers oppgave og noe han/hun hadde ansvar for selv. (Hargreaves, 1996; Haug, 2008, Lillefjord mfl., 2010; Wenger, 2004). I dagens skole ser vi på det å jobbe i team som noe som er høyst nødvendig for at man skal kunne utvikle seg som lærer og som kollegium. Klasseromsdørene er i større grad åpnet for innspill, deling av erfaringer og samarbeid. For å få til et godt og effektivt samarbeid i team er det viktig med gjensidig respekt og tillit. I tillegg må alle få lov til å ha en stemme i fellesskapet hvor de kan dele både gode og dårlige erfaringer.

Jeg skal nå presentere en time jeg hadde på 9. trinn hvor faget var kroppsøving. Temaet for denne økten var turn, og kompetansemålene de skulle gjennom var som følgende ”trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar”.(Lund, 2006) I denne klassen var det som i de aller fleste klasser stort sprik både mellom elevenes turnferdighetene og deres motivasjon generelt for kroppsøving. Jeg hadde ikke kjent klassen i mer enn en uke og den eneste beskjeden jeg hadde fått fra faglærer var at ”de aller fleste kan stupe kråke».

Jeg tok utgangspunkt i undervisningsprinsippene KAMPVISE hvor jeg spesielt la vekt på aktivisering, progresjon og motivasjon når jeg skulle planlegge økten. Hovedfokuset ble å få en smakebit på ulike turnteknikker for å se hva jeg kunne bygge videre på til neste turnøkt. For å prøve å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev uavhengig av deres ferdigheter, laget jeg derfor seks stasjoner hvor det var tre ulike vanskelighetsgrader på hver av øvelsene. Utdanningsdirektoratet understreker viktigheten av tilpasset opplæring. ”Opplæring basert på likeverd forutsetter at alle får like gode muligheter til å utvikle seg i et inkluderende læringsmiljø.” (Dalhaug Berg, 2007)

Jeg gikk gjennom hver stasjon sammen med klassen. For eksempel med rulle begynte jeg å vise den letteste versjonen som var å stupe kråke (her understrekte jeg at det var teknikken de skulle terpe på, ikke hvor fort de klarte å gjøre hver øvelse). Den neste versjonen jeg viste var forlengs rulle uten å bruke hendene som støtte og til slutt viste jeg den som vanskeligst, nemlig baklengs rulle. Etter vi hadde gått gjennom alle øvelsene, fordelte jeg de rundt på hver stasjon og de satte igang. Elevene fikk muligheten til å være på hver enkelt stasjon i løpet av økten, og mens de holdt på gikk jeg rundt å veiledet og motiverte de.

Denne klassen blomstrer virkelig gjennom denne økten. Aktivitetsnivået var høyt, og både de svake og sterke elevene følte at de hadde mestret fordi alle hadde et nivå som passet dem.

Litteraturliste:

• Dalhaug Berg, G. (2007) Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling fra Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: http://bestilling.utdanningsdirektoratet.no/Bestillingstorg/PDF/Kompetanse_for_tilpasset_opplaring.pdf
• Lund, H. (2006). Læreplan i kroppsøving – kompetansemål. Hentet 26.03.15 fra: http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936

Det å jobbe daglig med barn og unge er en utrolig givende og varierende oppgave. Her er ingen dager like, men hverdagen er fylt av ett mangfold av ulike elever som trenger vår kompetanse. Dette er en av grunnene til at jeg har lyst til å utdanne meg som lærer. I tillegg til den varierende arbeidshverdagen, synes jeg at det å kunne gi alle elevene en likeverdig opplæring er noe jeg brenner for. Det står også forankret i Opplæringsloven at ”alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot, og som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre.” (Lund, 2006)

 Det å kunne se den enkelte elev og gjøre en forskjell i deres hverdag er den største visjonen i mitt arbeid som lærer. For elevene er det å delta i ett inkluderende læringsmiljø betydningsfullt for deres trivsel i skolen. Opplæringen på skolen skal legge til rette slik at elevene både kan føle mestring i fellesskap og på egenhånd.

Det å bite tennene sammen og ikke ta seg selv så høytidelig er en del av det å være lærer. Majoriteten i samfunnet roper ofte høyt om hvor lett det er å være lærer og hvor dyktig jobb de selv hadde gjort om de hadde fått muligheten. Da er det en del av jobben å bare se en annen vei og tenke på elevene og hvor viktig det er at man ikke slipper «naboen» inn som lærer i klasserommet.

Litteraturliste:

Lund, H. (2006).Tilpassa opplæring og likeverdige føresetnader. Hentet 05.03.15 fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/

Velkommen til home.uia.no.