{"id":4,"date":"2019-01-14T12:38:34","date_gmt":"2019-01-14T11:38:34","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/maryns14\/?p=1"},"modified":"2019-02-24T18:19:12","modified_gmt":"2019-02-24T17:19:12","slug":"nabospraak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/maryns14\/2019\/01\/14\/nabospraak\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"

I dette innlegget har jeg valgt \u00e5 omtale og kommentere det faglige perspektivet p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning som kommer fram p\u00e5 nettsidene til Foreningen Norden<\/a> og Norden i skolen<\/a>.<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Foreningen Norden er en uavhengig organisasjon med hensikt \u00e5 styrke og utvikle folkelig nordisk samarbeid. Den driver med ulike prosjekter og aktiviteter med vekt p\u00e5 blant annet det nordiske spr\u00e5k- og kulturfellesskapet hos elever. Foreningen ser p\u00e5 nabospr\u00e5kforst\u00e5else som et kjerneelement i norsk som har verdi i seg selv og bidrar til forst\u00e5else av spr\u00e5klig variasjon<\/em> (Foreningen Norden<\/a>). I den sammenheng har foreningen fokus p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning og tilbyr ulike undervisningsopplegg gjennom plattformen Norden i skolen<\/a>.<\/p>\n

Personlig har jeg ikke s\u00e5 mye erfaring med temaet, da jeg aldri har g\u00e5tt eller undervist i norsk grunnskole. Men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 leve meg inn i situasjonen og dele mitt syn p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning ut ifra min kunnskap om temaet.<\/p>\n

F\u00f8rst vil jeg avklare hva nabospr\u00e5k er. Kan man si at alle nordiske spr\u00e5k er nabospr\u00e5k?<\/strong>\u00a0Det er klart at det er lett \u00e5 se p\u00e5 finsk, islandsk og russisk som nabospr\u00e5kene til det norske spr\u00e5ket p\u00e5 grunn av geografisk naboskap til Norge. Hvis nordmenn kunne forst\u00e5 islandske sagaer og lese Krig og fred<\/em> av Tolstoj i original, kunne vi kanskje sagt at disse er nabospr\u00e5k, men dessverre er de langt fra spr\u00e5kene nordmenn kan forst\u00e5. H\u00e5rstad sier at nabospr\u00e5k skal ha s\u00e5 mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forst\u00e5elige (H\u00e5rstad, s.18). Da snakker vi om skandinaviske spr\u00e5k, norsk, svensk og dansk som har felles opprinnelse, men likevel har hver sin skriftlige standardisering (H\u00e5rstad, s.21).<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Selv om de skandinaviske spr\u00e5kene har mange lingvistiske likhetspunkter, er det mange sm\u00e5 forskjeller og trekk ved spr\u00e5kene som kan skape utfordringer ved forst\u00e5elsen. Figuren ved siden, tatt fra «Nordens spr\u00e5k med r\u00f8tter og f\u00f8tter» redigert av Iben Stampe Sletten, viser at nordmenn ligger godt an n\u00e5r det gjelder nabospr\u00e5kforst\u00e5elsen<\/strong>.\u00a0\u00a0Det er flere grunner til det, og den vesentligste er at Norge lenge\u00a0har v\u00e6rt i union med b\u00e5de Sverige og Danmark og l\u00e5nt ordforr\u00e5d fra dansk og noe uttale fra svensk. De mangfoldige dialektene i Norge er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 bedre nordmenns forst\u00e5else av nabospr\u00e5k (Spr\u00e5kr\u00e5det, s.15). Samtidig er nordmenn vant til \u00e5 se danske og svenske programmer p\u00e5 TV som ogs\u00e5 fremmer forst\u00e5elsen av nabospr\u00e5kene. Likevel f\u00e5r vi utfordringer knyttet til den uklare danske uttalen og noen svenske ord. Men m\u00e5 vi f\u00e5 dypere kunnskap innenfor nabospr\u00e5kene, eller holder det med den kunnskapen vi tilegner oss selvstendig gjennom TV og b\u00f8ker? Det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 det til p\u00e5 egen h\u00e5nd, men det blir en mer spennende l\u00e6ring hvis det skjer i fellesskap. M\u00e5 vi l\u00e6re nabospr\u00e5k i det hele tatt? <\/strong>Det er noen viktige grunner til det.<\/p>\n