For noen år tilbake ble jeg innkalt til Siviltjenesten. Jeg valgte da å jobbe som sivilarbeider på en barneskole der jeg skulle være assistent på ulike klassetrinn. Jeg var i utgangspunktet usikker på om læreryrket ville være noe for meg, men dette synet endret seg kjapt etter bare noen få dager som sivilarbeider. Å jobbe med barn synes jeg var kjempegøy! Rektoren på skolen ga meg svært lærerike oppgaver. Jeg var blant annet mye sammen med elever som hadde spesielle behov, og lærte mye om hvordan man skulle håndtere disse elevene. I tillegg fikk jeg ta del i ulike kurs som handlet om konfliktløsing, fysisk aktivitet og førstehjelp. Med andre ord lærte jeg utrolig mye om en lærers rolle og hvor viktig denne rollen er for samfunnet. Jeg ble dermed inspirert til å søke på lærerutdanningen.

Alle elever har ulike forutsetninger for læring. Det er dermed viktig at jeg som lærer er i stand til å danne et inkluderende klassemiljø. Alle elever, uansett sosial bakgrunn, har lik rett på en opplæring som passer for dem, noe som blir vektlagt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Det er viktig å skape et godt læringsmiljø der alle elevene skal føle en trygghet, anerkjennelse og tillit.

Jeg ønsker også at mitt arbeid ikke bare skal føre til at elevene får skolefaglige kunnskaper, men også utvikle seg sosialt og personlig. Ifølge noen undersøkelser som Ogden (2010) henviser til, er det en sammenheng mellom sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner. Det har nemlig blitt vist at elever som forbedrer sine sosiale ferdigheter, også forbedrer sine skolefaglige prestasjoner og omvendt. Jeg ser dermed relasjonsbygging mellom lærer og elever som et svært viktig mål for å kunne videreutvikle deres faglige kunnskaper.