For å kunne fremstå som en profesjonell lærer mener jeg det er viktig å legge vekt på undervisningsetikken. Dette er da den etikken som bør gjelde på undervisningens område. For det første må jeg ha respekt og åpenhet for faget og lærestoffet som jeg underviser i. Jeg må altså vise for elevene at jeg bryr meg om faget mitt. Dette er et viktig grunnlag som er med på å bygge opp en god klasseledelse og dermed også skape en motivasjon for faget blant elevene.

For det andre må jeg ta mine elever på alvor og møte dem på en tillitsfull og respektfull måte. Jeg burde da veksle mellom å ha en monologisk og dialogisk undersvisning. Med dette mener jeg at undervisningen ikke bare må være lærerstyrt (monologisk), men også la elevene «styre» undervisningen (dialogisk) ved å gi rom for et «dialogisk klasserom». Som lærer må jeg da være i stand til å stille autentiske spørsmål som får elevene til å tenke. Her vil jeg ikke ha noen kontroll på spørsmålene, men jeg må likevel kunne verdsette elevenes svar og meninger. Dette er et viktig prinsipp for å kunne få til en likeverdig og inkluderende opplæring der alle skal bli sett og hørt.

For det tredje er det viktig at jeg som lærer er opptatt av at elevene skal behandle hverandre med respekt og omtanke. Dette er viktig for å kunne skape et godt læringsmiljø. Det er dermed viktig at jeg har en god relasjon til mine elever for så å kunne bruke mine evner som klasseleder til å modellere for elevene hva som er akseptabel oppførsel.

Etter min mening vil relasjonsbygging ALLTID stå sentralt når det kommer til god klasseledelse, noe som også vektlegges på Utdanningsdirektoratets nettside. En god relasjon vil for det første være tillitsskapende, og dermed gjøre det enklere for en lærer å komme med sine forventninger til elevenes faglige og sosiale utvikling. For det andre vil den gode relasjonen virke inn på elevenes følelse av motivasjon og mestring.

Jeg tenker også at god klasseleder kan fagstoffet sitt svært godt. Med et god faglig grunnlag vil en lærer få bedre muligheter til å tilrettelegge for en differensiert undervisning som passer for alle elevene. En lærer som viser at han/hun er engasjert i faget sitt, vil kunne skape nysgjerrighet og engasjement blant elevene, noe som igjen vil være viktig for deres motivasjon (nevnt ovenfor). Innenfor muligheten til å tilrettelegge undervisningen, må en god klasseleder også kunne skape et godt arbeidsfellesskap. Dette vil si at læringsaktivitetene må være preget av en forventning om mestring hos alle elevene.

Når det kommer til samarbeid mellom lærerne står det følgende i Kunnskapsløftet: ”(…) lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa”. Etter min mening viser dette sitatet at et godt samarbeid mellom lærerne har stor betydning for at prinsippet om en inkluderende opplæring skal fungere ved en skole. Jeg mener det er viktig at lærerne hjelper hverandre med å utvikle kunnskaper om faglige og sosiale temaer, deriblant utvikle kunnskaper om god klasseledelse. Jeg vil her henvise til Wells læringssyklus for kunnskapsutvikling som viser hvordan lærere kan bygge opp en felles kunnskap.

Samarbeid på tvers av team er noe jeg også ønsker å dele noen tanker om. Det hender jo at et trinn for eksempel har noen ganske skoleflinke og kanskje også evnerike elever. De har et stort potensial og trenger å arbeide med et fagstoff på et høyere nivå enn sine medelever. Kanskje det vil være lurt å gruppere dem på tvers av trinn i noen fag? Slik vil Vygotskijs teori om den nærmeste utviklingssonen komme til nytte. Disse flinke elevene kan sammen hjelpe hverandre til å finne mer eller ny kunnskap innenfor et (felles) interesseområde. For å kunne få til en slik nivåinndeling, er det viktig at lærerne på de ulike trinn snakker sammen og blir enige om hvordan dette skal bli organisert. De må for eksempel kanskje bli enige om å legge undervisningen i noen fag på samme tidspunkt slik at det blir lettere å nivågruppere.

Her er et tips til hvordan man kan legge opp en undervisningsøkt på 5. trinn dersom det er elever med svært ulike engelskferdigheter på dette trinnet. La oss tenke at elevene skal ha om gradbøying av engelske adjektiv og de skal lære å bøye dem i den positive, komparative og superlative formen.

Noen elever kan allerede disse gradbøyingsformene svært godt, og burde av den grunn bli tatt ut av undervisningen når denne gjennomgangen skal skje. De trenger heller et annet opplegg som gir dem større og tilpassede utfordringer, i stedet for å være sammen med sine medelever og kjede seg fordi de alt har lært seg dette. Det er derfor en grunn å ta dem ut av undervisningen fordi deres kjedsomhet kan bli lagt merke til av medelevene og dermed virke forstyrrende for dem. Et opplegg for de flinke kan da være å ha en mer avansert samtale med en assistentlærer om engelske adjektiv, utfordrende arbeidsark om adjektiv (gjerne hentet fra et høyere klassetrinn), eventuelt snakke om ukas lekser, eller bare ha en hverdagslig prat på engelsk.

De andre elevene sitter sammen med læreren i en lyttekrok og har en gjennomgang av gradbøyingsformene på smartboard. Her kan noen elever komme opp og skrive de riktige gradbøyingsformene på tavla. Hensikten med dette er at de skal få en grundig innføring i gradbøyingsreglene og sist men ikke minst få trent sine språklige ferdigheter i engelsk.

Deretter får elevene beskjed om å gå til hver sin pult og skrive minst fem setninger som skal inneholde et adjektiv i sin arbeidsbok. De lar imidlertid adjektivplassen i hver setning stå tom. Når de har skrevet disse setningene, gir de arbeidsboka til sidemannen og lar han/hun skrive et adjektiv i riktig gradbøyningsform i hver setning. De leverer tilbake boka og leser hverandres setninger. Elevene vil med dette lære gjennom språk og deltakelse, noe som vil være til god hjelp for å utvikle deres nærmeste utviklingssone som Vygotskij vektlegger i sin læringsteori.

Med denne arbeidsformen er målet at elevene skal få et «tydelig bilde» rundt adjektivenes funksjon i en setning. Et annet mål er også å skape et hyggelig og inkluderende fellesskap i klassen. I denne delen av timen kan derfor også de veldig flinke få lov å komme inn igjen og delta på denne øvelsen om de har lyst til det. De får da i oppgave å skrive enda mer avanserte setninger slik at oppgaven skal leve opp til deres forventninger om mestring (Banduras læringsteori).

For noen år tilbake ble jeg innkalt til Siviltjenesten. Jeg valgte da å jobbe som sivilarbeider på en barneskole der jeg skulle være assistent på ulike klassetrinn. Jeg var i utgangspunktet usikker på om læreryrket ville være noe for meg, men dette synet endret seg kjapt etter bare noen få dager som sivilarbeider. Å jobbe med barn synes jeg var kjempegøy! Rektoren på skolen ga meg svært lærerike oppgaver. Jeg var blant annet mye sammen med elever som hadde spesielle behov, og lærte mye om hvordan man skulle håndtere disse elevene. I tillegg fikk jeg ta del i ulike kurs som handlet om konfliktløsing, fysisk aktivitet og førstehjelp. Med andre ord lærte jeg utrolig mye om en lærers rolle og hvor viktig denne rollen er for samfunnet. Jeg ble dermed inspirert til å søke på lærerutdanningen.

Alle elever har ulike forutsetninger for læring. Det er dermed viktig at jeg som lærer er i stand til å danne et inkluderende klassemiljø. Alle elever, uansett sosial bakgrunn, har lik rett på en opplæring som passer for dem, noe som blir vektlagt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Det er viktig å skape et godt læringsmiljø der alle elevene skal føle en trygghet, anerkjennelse og tillit.

Jeg ønsker også at mitt arbeid ikke bare skal føre til at elevene får skolefaglige kunnskaper, men også utvikle seg sosialt og personlig. Ifølge noen undersøkelser som Ogden (2010) henviser til, er det en sammenheng mellom sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner. Det har nemlig blitt vist at elever som forbedrer sine sosiale ferdigheter, også forbedrer sine skolefaglige prestasjoner og omvendt. Jeg ser dermed relasjonsbygging mellom lærer og elever som et svært viktig mål for å kunne videreutvikle deres faglige kunnskaper.

Dette er mitt første blogginnlegg

Velkommen til home.uia.no.