Den profesjonelle lærer

Hver gang lærerne aksjonerer mot noe og som i mange tilfeller ender med streik, er Ola og Kari Nordmann fort ute med leppa for å rope høyt om at lærerne har ingenting å klage på, hvem som helst kan jo lett gjøre den jobben! Veldig mange tror dessverre at læreryrket består kun i å stå foran en klasse å lære de fagstoff i 7,5 timer om dagen. Til alle dere som tror det; læreryrket inneholder så veldig mye mer, og det er i mine øyne det mest spennende yrket du kan ha!

Læreryrket som profesjon handler om å kjenne fagkunnskap og didaktikken som hører til, for at man på best måte kan undervise faget. Det inneholder å kjenne pedagogikken, for at man kan vite hvordan mennesker lærer. Læreren kjenner godt til læreplanen og dens innhold men bruker ikke lærebøkene ukritisk, samtidig som han/hun hele tiden har et ønske om å utvikle skolen (Arneberg og Overland, 2013, s. 118).

Læreryrket består også av flere «ikke-faglige» sider. Det handler om etikk, blant annet for å vise medmenneskelighet, trygghet og gode verdier, men også for å videreføre dette til elevene (Briseid, 2013, s. 2). Du skal være en god klasseleder, fordi elevene dine fortjener å ha et godt læringsmiljø. Læreren skal engasjere og motivere for å fremme læring hos elevene. Du skal opptre som et forbilde og en rollemodell, for elevene blir påvirket av deg til en hver tid (Briseid, 2013, s. 2). Den profesjonelle læreren er i tillegg til dette også autonom og bruker tid på å reflektere og begrunne valgene han/hun tar, alene og sammen med lærerkollegiet og han/hun deler også erfaringene sine med dem (Utarbeidet etter punktlister i Arneberg og Overland, 2013, s. 118-122).

Sist men ikke minst: den profesjonelle læreren skal ruste elevene til å møte livets oppgaver, mestre utfordringer alene og sammen med andre og ikke minst gi elevene kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv (LK06, 2006).

 

Arneberg, P. & Overland, B. (2013). Lærerrollen – om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Briseid, L.G. (2013). I PED-232 Utviklingen av lærerens profesjonelle rolle og identitet.Kristiansand: Universitetet i Agder.

LK06. (2006). Den generelle del av læreplanen. Hentet fra: http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf

God klasseledelse og samarbeid i team

Det å være klasseleder handler om mer enn å formidle kunnskaper i de forskjellige fagene elevene har (Briseid, 2013, s. 2). I god klasseledelse legger jeg vekt på flere ting blant annet at det er en tydelig leder i klasserommet som er bestemt men rettferdig, som holder en god struktur i klasserommet. Videre er klasselederen en motivator som har positive forventninger til elevens faglige og sosiale utvikling og som hjelper og støtter eleven i å nå sine mål i tillegg til å hjelpe og støtte eleven emosjonelt. Den gode klasselederen har også gode relasjoner til sine elever der han eller hun viser genuin interesse for den enkelte elev og for hele klassen som en helhet. Den gode klasseledelsen er i mine øyne, nødvendig for at det skal bli et godt læringsmiljø i klassen og for å engasjere elevene til å ville lære.

 

Samarbeid i team er en annen viktig faktor for oss som skal jobbe i skolen. Vi som lærere er avhengig av hverandre fordi vi er faktisk en større gruppe som skal forholde oss til elevene, ikke bare oss selv. Først og fremst vil det være godt for oss lærere å ha andre i samme profesjon som vi kan dele erfaringer, tips og triks med og ikke minst å ha noen som kan hjelpe med hva du skal gjøre hvis du føler trenger det. For det andre så må vi samarbeide for å opprettholde den samme strukturen i klassen som skaper det gode læringsmiljøet elevene fortjener (Utarbeidet etter Postholm m.fl. 2012, s. 132-134). Til slutt vil jeg også trekke frem at et godt samarbeid fører til at vi som personer føler større tilhørighet på jobb, noe jeg tror også smitter over på elevene, dette vil da gi en skole med et godt sosialt miljø i tillegg til læringsmiljø (Utarbeidet fra Jensen og Aas, 2011, s. 84).

Briseid, L.G. (2013). I PED-232 Utviklingen av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Kristiansand: Universitetet i Agder.

Jensen, R. & Aas, M. (2011). Å utforske praksis – grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm

Postholm, M.B. Haug, P. Munthe, E. & Krumsvik, R. (2012). Lærere i skolen som organisasjon. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Eksempel på en undervisningsøkt i matematikk

Målet med hver time er jo så klart at eleven skal få et læringsutbytte. Aller helst et godt et. Vi vet at elever lærer på forskjellige måter, og som lærer er det ofte vanskelig å tilrettelegge for alle. Derfor er det viktig at læreren er kreativ og klarer å variere undervisningsmetodene sine. Jeg pleier som regel alltid etter hver matematikktime å gi elevene en post it lapp hver, der de kan skrive en ting fra timen de følte de fikk godt til og en ting fra timen de følte de slet med og levere dem tilbake til meg. Da har jeg et utgangspunkt til planlegging av neste time, ved at jeg kikker gjennom lappene og repeterer dette i plenum neste time.

En metode jeg har brukt en del i matematikktimer på ungdomstrinnet er å lage forskjellige konkurranser som baserer seg på samarbeidslæring og formidlingsevne i tro Vygotsky ånd. Eksempel på dette er en lagkonkurranse jeg hadde med elever i 9. klasse da de skulle repetere før tentamen til jul. Legg merke til at selv om det står at nr.2 forklarer til nr.1, så er det alltid åpent for at hele laget hjelper til hvis en elev står fast.

 

Matematisk lagkonkurranse.

 

Hva skal vi gjøre? Vi skal ha en lagkonkurranse der alle elevene skal delta ved å løse oppgaver sammen med laget sitt.
Hvordan skal vi gjøre det?
  1. Lærer klargjør klasserommet ved å sette pulter til sides og skrive riktige og gale svaralternativer på post it lapper som henges rundt i klasserommet.
  2. Elevene deles inn i 3 lag á 7-10 elever. Lærer velger lagene slik at fordelingen blir rettferdig.
  3. Lagene stiller seg i 3 rekker. Første mann i rekka får et ark og en blyant.
  4. Læreren har på forhånd skrevet ned matematikkoppgaver innenfor de forskjellige temaene og leser opp en oppgave om gangen. Nr. 1 skal skrive og nr. 2 skal forklare til nr. 1 hvordan han vil løse oppgaven. Når nr. 1 har skrevet ned oppgaven som nr.2 har løst skal han løpe rundt i klasserommet og finne den post it lappen som har det svaret de har kommet frem til. Når det er gjort stiller han seg bakerst i rekka og alle på laget rykker en plass frem.
  5. Gjenta dette til han/hun som begynte har kommet frem til start igjen.
  6. Vinneren er det laget som har samlet flest riktige svar.

Hvorfor er det så vanskelig å finne på en overskrift?!

Grunnen til at jeg vil bli lærer kan oppsummeres i et ord: elevene. Jeg vil bli lærer på grunn av elevene fordi jeg kunne ikke tenke meg noe bedre enn å være en del av elevenes hverdag på godt og vondt. Være tilstede og se de øyeblikkene som former dem. Det er få ting i livet som er så givende og inspirerende som å se unge mennesker mestre, eller være med på å hjelpe de å mestre, forskjellige oppgaver i livet.

Hvilken visjon har jeg som lærer?
Selv om jeg, som de fleste lærerstudenter, har et brennende ønske om å revolusjonere hele den norske skole, har jeg klart å koke denne revolusjonerende pulsen ned til ett par ambisjoner, der den største av dem er at jeg vil skape gode minner sammen med elevene mine. Jeg vil være den læreren som har gode relasjoner med alle elevene mine, være den de alltid kan stole på, hjelpe de med de tingene de sliter med, både faglig og sosialt og ikke minst være en veileder og rollemodell som ruster de til å mestre livets oppgaver og utfordringer. Jeg vil at alle  elevene mine skal føle seg trygge i klasserommet mitt, der de gleder seg over å være, der de har det gode læringsmiljøet de fortjener og der de føler at de hører hjemme uavhengig av deres forutsetning og bakgrunn, dette er ikke bare mitt ønske som lærer, men det er også mitt ansvar å få til.