Nabospråk og nabospråkundervisning
«Er du dansk?»
Dette spørsmålet har jeg svart på mange ganger av elever på den skolen som jeg nå har arbeidet på i snart åtte år. Svaret mitt er «Nei, jeg er fra Lyngdal, men jeg har bodd i Danmark».
I kunnskapsløftet fra 2006 står det at elevene har som mål i norskfaget etter 4.årstrinn å «forstå noe svensk og dansk tale». Etter 7.årstrinn skal elevene ha oppnådd å «lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet». Etter 10.årstrinn skal elevene kunne «lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk» (Udir.no). I boka Nabospråk og Nabospråkundervisning skriver Stian Hårstad at tanken bak målene er at det er «en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver» (2015, s. 9). Vi er ca. fem millioner norske språkbrukere. Hvis Norge, Sverige og Danmark lykkes med å opprettholde språkforståelsen seg imellom kan vi snakke vårt morsmål i møte med 20 millioner mennesker, dette kalles for ettspråkprinsippet. Vi vil alltid kunne uttrykke oss best på eget morsmål, det kan begrense kommunikasjonsflyten å måtte ty til lingua franca, for eksempel å skulle snakke engelsk (Hårstad 2015, s.12).
Norsk, dansk og svensk har veldig mange likhetspunkter grunnet felles språklig opphav, og er dermed nabospråk og ikke fremmedspråk. I tillegg til en felles samhørighet og identitet gir det oss også en morsmålsdidaktikk. Det er de reseptive ferdighetene som må øves opp i nabospråkundervisninga. Altså å motta og forstå informasjon. Elevene skal lese og lytte til hele tekster med vid sjangerbredde fra starten av. Det er lytteforståelsen som øves i det muntlige og leseforståelsen i det skriftlige (Hårstad 2015, s. 31). En viktig strategi for elevene i nabospråkundervisning er en såkalt top-down-lesing. Det vil si å tette de hullene som ukjente ord og fraser lager med den meninga man får ut av teksten i sin helhet. (Hårstad 2015, s. 59). Hårstad skriver at avkodinga vil gå stadig lettere når elevene blir eksponert for solide mengder både skriftlige og muntlige tekster (2015, s.58). I fagfornyelsen 2020 står det beskrevet i kjerneelementet «Tekst i kontekst» at «Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk» (Udir.no). Det presiseres videre under kompetansemål for opplæring og vurdering etter 7.trinn og 10. trinn.
Hårstad peker på at man får oppøvd sin metaspråklige bevissthet ved å arbeide med svensk og dansk. Vi vil få en større forståelse for de norske språksystemene og samtidig vil det kunne overføres til læring av andre språk (2015, s. 13 og 14). Men blir læreplanen omsatt i god nok praksis? spør Hårstad. I en undersøkelse foretatt i 2000 av Inger Aas kom det fram at over 60% av lærere tok opp temaet en til to ganger i året og de eldste lærerne brukte mer tid enn de yngre. I en undersøkelse fra Språkrådet i 2011 svarte over halvparten av lærerne at de bare hadde «noen grad» av tilstrekkelig kompetanse i å undervise i nabospråk (2015, s. 28).
Jeg brenner særlig for emnet nabospråk da jeg er gift med en danske og har bodd i Danmark i 4, 5 år. I Danmark følte jeg at det var nødvendig å legge om min Lyngdalsdialekt til mest mulig dansk uttale for å bli forstått både av venner, svigerfamilie, kollegaer og elever. Jeg holdt på aksenten min i alle år, for at folk tydelig skulle høre at jeg var utlending, samtidig som jeg fikk ros for å være god «til at tale dansk». Min erfaring er at mange voksne dansker rynker pannen og blir blanke i øynene når de oppdager at man taler annerledes, de må legge viljen til for å forstå. Jeg har undervist i den danske folkeskole og når elevene – som alle var innenfor autismespekteret fordi jeg jobbet på en spesialskole – fikk å vite at «jeg taler en lille smule mærkeligt fordi jeg er nordmand» så var det ingen problemer. Den største utfordringen med å skulle undervise i faget dansk var å stave a, e, æ for danske elever – for i mine norske ører høres alle tre bokstavlyder ut som /eh/.
Min tid i Danmark, og fortsatte daglige kontakt med «det danske sprog» gir meg god kompetanse til å undervise elever i dansk. Jeg har flere ganger gjort mine kollegaer oppmerksomme på at de må bruke meg når deres klasser har dansk på programmet. Da jeg arbeidet i den danske folkeskolen ble jeg bedt om å ta norskundervisning på 8, 9 og 10. trinn.
Prosjektet Nordiske Sprogpiloter hvor Lis Madsen er prosjektleder startet i 2007. De har som mål å etterutdanne nordiske lærere og undervisere i nordisk språk som fremmedspråk til å undervise i de skandinaviske språk og nordisk kultur. En utdannet språkpilot fungerer som ambassadør på egen skole. Det blir avholdt konferanse for alle språkpiloter hvert andre eller tredje år. På deres hjemmeside http://www.sprogpiloter.org/ finner man informasjon om konferanser og utdanning. Under menyvalg «Undervisningsressourcer» ligger det snarveier til 27 forskjellige nettsteder og oppgaver man kan bruke i nabospråkundervisningen. For eksempel kan man komme inn på «Norden i skolen» eller på «Atlantbib» hvor man kan få lest opp forskjellige småbøker på det språk man ønsker. Dette kan leses og lyttes til felles i klassen eller elevene kan selv velge bok etter interesse. Elevene kan spille spillet «Harry N på indkøb» hvor man velger hvor i Norden man bor og velger hvilket språk man vil øve seg i. Da blir det lest opp en handleliste på det språk man har valgt hvor man skal forsøke å trykke på riktig ting. En gøy oppgave for de fleste elever. Inne på «100 Nord – Lyt til sproget» kan man lytte til 100 forskjellige korte dokumentariske lydfortellinger, lydscener og reportasjer innspilt på norsk, svensk eller dansk fra personer i alderen 1-100 år. Man kan for eksempel lytte til danske Frederikke på 4 år som synger se min kjole, svenske Moa på 26 år som forteller om da han seilte med faren som barn, eller danske Harry på 100 år som forteller om første gang han spilte tennis. Hele lydsporet er også skrevet ned i tekstformat. Det er forslag til hvordan man kan arbeide videre med lydsporene, man kan for eksempel skrive videre på historien eller gjette hva personen gjør om 10 år. Man kan oppta sine egne lydspor og lytte til hverandre.
Nordiske sprogpiloter er et oversiktlig nettsted hvor man finner et vidt tekstutvalg. Her er det varierte muntlige og skriftlige sjangre og stiler, som er helt i tråd med kunnskapsløftet og fagfornyelsen. Jeg kommer til å bruke dette nettstedet i min undervisning, og jeg skal vise det og anbefale det til alle mine kollegaer.
Kilder:
Hårstad, Stian (2015) Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.