{"id":9,"date":"2021-02-28T22:51:12","date_gmt":"2021-02-28T21:51:12","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/meikeo\/?p=9"},"modified":"2021-02-28T22:51:12","modified_gmt":"2021-02-28T21:51:12","slug":"nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/meikeo\/2021\/02\/28\/nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"

Nabospr\u00e5kundervisning \u2013 noen l\u00e6ringsressurser<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

At unge nordmenn i \u00f8kende grad bruker engelsk n\u00e5r de m\u00f8ter svensk- eller dansktalende, er et faktum (se diagram). Hvorfor de velger \u00e5 g\u00e5 denne omveien, som i tillegg for de aller fleste inneb\u00e6rer en betraktelig begrensning av uttrykksmulighetene, er ikke lett \u00e5 sl\u00e5 fast. Men viljen og evnen til \u00e5 bruke de skandinaviske spr\u00e5kene i slike kommunikasjonssituasjoner utvikler seg \u00e5penbart ikke av seg selv, og det er i stor grad skolens oppgave \u00e5 s\u00f8rge for at unge mennesker er forberedt p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte ta et valg, at de har utviklet tillit til at kommunikasjonen kan fungere p\u00e5 \u00abskandinavisk\u00bb og at de ser fordelene ved \u00e5 kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l. Det betyr at vi p\u00e5 skolen m\u00e5 vekke interesse for v\u00e5r felles historie og spr\u00e5karv, og at vi m\u00e5 gi elevene anledning til \u00e5 trene sine reseptive ferdigheter. I det f\u00f8lgende vil jeg kommentere et lite utvalg av mulige l\u00e6ringsressurser.<\/p>\n

 <\/p>\n

Film: Gode naboer<\/em> (nordeniskolen)<\/strong><\/p>\n

Den korte filmen Gode naboer<\/em> er et godt utgangspunkt til \u00e5 komme i gang med nabospr\u00e5kundervisning. Tre ungdommer som prater henholdsvis norsk, svensk og dansk, demonstrerer oss ettspr\u00e5kprinsippet.[1]<\/a> Hver av de tre har tilstrekkelige reseptive ferdigheter til \u00e5 kunne avkode de andres utsagn,[2]<\/a> mens han eller hun selv responderer p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l. Elevene opplever en flytende trespr\u00e5klig dialog som blir mulig fordi hver av deltakerne har gjort sin l\u00e6ringsdugnad<\/em>.[3]<\/a><\/p>\n

At alle nordboere skal kunne kommunisere p\u00e5 et skandinavisk spr\u00e5k, er et av m\u00e5lene som det nordiske ministerr\u00e5det har sl\u00e5tt fast i en deklarasjon om nordisk spr\u00e5kpolitikk i 2006. Denne deklarasjonen konkretiserer Helsingforsavtalen fra 1962 og har f\u00f8rt til at nabospr\u00e5kundervisning har f\u00e5tt st\u00f8rre vekt i de nordiske landenes l\u00e6replaner.[4]<\/a> Fokuset ligger her p\u00e5 de statsb\u00e6rende germanske spr\u00e5kene norsk, svensk og dansk \u2013 noe som gjenspeiler seg i den lille introduksjonsfilmen. Ut ifra denne kjernen \u2013 inkludert nynorsk er det snakk om fire standardiserte elementer av et skandinavisk dialektkontinuum<\/em>[5]<\/a> \u2013 er det bare naturlig \u00e5 la elevene oppdage slektskapet til f\u00e6r\u00f8ysk og islandsk, samtidig som de samiske spr\u00e5kene og gr\u00f8nlandsk lett kan avsl\u00f8res som medlemmer av andre spr\u00e5kfamilier.[6]<\/a><\/p>\n

Tilbake til filmen: Jeg kan godt tenke meg \u00e5 introdusere den ved \u00e5 la elevene notere sine forventninger om dansk og svensk talem\u00e5l,[7]<\/a> for \u00e5 kunne sl\u00e5 fast etterp\u00e5 at muntlig svensk er mye lettere \u00e5 forst\u00e5 enn dansk.[8]<\/a> Samtidig opplever elevene at de uten forberedelse kan forst\u00e5 en god del av dialogen. Her gjelder det \u00e5 gj\u00f8re dem bevisst den kompetansen de allerede sitter p\u00e5.[9]<\/a> Som deltakere i det norske spr\u00e5ksamfunnet opplever elevene daglig et mangfold av dialekter \u2013 de har allerede ubevisst opparbeidet seg en stor reseptiv elastisitet<\/em>[10]<\/a> som n\u00e5 gir dem betraktelige fordeler sammenliknet med dansker og svensker som i st\u00f8rre grad bruker standardiserte m\u00e5lformer. Det b\u00f8r derfor ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 motivere elevene til \u00e5 utvide sin kompetanse ved \u00e5 \u00f8ve seg i rollen som mottakere av svenske eller danske tekster: Litt lytte- og lesetrening \u2013 og vipps, s\u00e5 er man kvalifisert til \u00e5 delta i det skandinaviske spr\u00e5ksamfunnet som er omtrentlig fire ganger s\u00e5 stort som det norske.[11]<\/a><\/p>\n

Filmen kommer innom grunnleggende aspekter av det nordiske spr\u00e5kfellesskapet: en over lang tid felles spr\u00e5khistorie, spr\u00e5k som kulturb\u00e6rer, spr\u00e5k og dialekt som identitetsmark\u00f8rer, Norden som ett utdannings- og arbeidsmarked, Engelsk som lingua franca<\/em> i konkurrens til de skandinaviske spr\u00e5ka og fordelene ved \u00e5 kunne uttrykke seg p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l: P\u00e5 ett fr\u00e4mmande spr\u00e5k s\u00e5 uttrycker man det man kan<\/strong> \u2013 <\/em>men p\u00e5 sitt modersm\u00e5l uttrycker man det man vil<\/strong><\/em>. Filmen setter dermed en tematisk ramme som kan fylles ut i det videre arbeidet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Undervisningshefte: Bli kjent med Norden<\/em> (Foreningen Norden)<\/strong><\/p>\n

Heftet kan med fordel brukes i introduksjonsfasen slik at alle elever f\u00e5r en grunnleggende forst\u00e5else for historisk spr\u00e5kutvikling, politisk-geografiske forhold og kontrastive arbeidsmetoder i sammenlikningen av spr\u00e5kene. Ut ifra heftets innhold som felles referanseramme kan elevene fordype seg i selvvalgte tverrfaglige prosjekter, for eksempel spore enkelte ords historie i de ulike spr\u00e5kene eller lage egne historiske tidslinjer og kart.<\/p>\n

Danske lydb\u00f8ker: Mustafas kiosk<\/em> av Jakob Martin Strid<\/em> og Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard (Foreningen Norden)<\/strong><\/p>\n

Dansk talem\u00e5l inneholder, som vi har sett, relativt mye kodest\u00f8y[12]<\/a> for den utrente eleven. I undervisningen b\u00f8r elevene derfor arbeide med muntlig dansk for \u00e5 kunne oppn\u00e5 en reell kompetansetilvekst.[13]<\/a> Ved \u00e5 sammenlikne det de h\u00f8rer med en skriftlig versjon av teksten, vil elevene mye lettere kunne f\u00e5 tilgang til innholdet, samtidig som de kan oppdage:<\/p>\n