Tonje Glimmrdal av Maria Parr som kom ut i 2008, ble en lesersuksess – ikke bare i Norge, men i verden! Den lille jenta fra ei avsidesliggende bygd som må redde hjemstedet når det viser seg at de voksne har hatt hemmeligheter som er farlige for hennes trygghet. På veien får hun nye venner og ny erfaring, og en spennende historie med på kjøpet.
Det er hærlig med barnehelter som dette – det er ikke mange av dem i barnelitteraturen, jenter som handler på egen hånd og som både tør og vil være selvstendige. Mine heltinner fra da jeg vokste opp var en salig blanding av Gulltopp, Pippi, Guro, Tjorven og etterhvert Frøken detektiv. Jeg mener å kjenne igjen flere trekk fra disse bøkene i Tonje Glimmerdal, men heldigvis i en oppdatert versjon.
Fra et barneperspektiv er boka spennende, morsom, gjenkjennelig og engasjerende, men det er likevel noen aspekter ved boka jeg som voksen stusser over. Hvorfor er jenteheltene som regel uten en mor? Tonje Glimmerdal har en fraværende mor – riktignok med en spennende jobb, men hun er ikke hjemme. Pippi er uten mor og til og med faren er langt unna. Guro har bare mor – der ser vi at faren er borte, Tjorven er på ferie uten foreldre og Frøken detetektiv er uten mor – hvorfor? Er det enklere å få fram det selvstendige barnet i ei bok uten en morsfigur som er tilstede? Det er riktignok andre rollemodeller, men er det slik at selvstendige jenter ikke kan ha nære jentevenner eller ha et godt forhold til sin mor for å være handlekraftige? Vil en tilstedeværende mor være dempende for disse barnas utfoldelse?
Det som også slår meg med Tonje er aleneheten hennes (hun har noen øyeblikk av ensohet). Hun er eneste barn i bygda og har en bestevenn i naboen, men det er et savn etter andre barn å leke med. Pippi hadde heller ingen nære venner – før Annika og Tommy. Der er det også tydelig at det er Tommy som er Pippis match. De drar hjem hver kveld og spiser middag med foreldrene sine og kan ofte ikke være med på Pippi sine innfall. Pippi og Tonje, barnet som ikke har noen likesinnede i sin utforskertrang og sitt vesen. Det gjør dem jo unike, spesielle og til å beundre, men også veldig annerledes. I tillegg er det er som om tøffheten til Tonje bare kan matches av gutter og menn, men da blir hun jo også et annerledes barn, hva sier det om jenter?
Til slutt MÅ jeg bare nevne koblingen til det «ville» i det tøffe og selvstendige barnet. Tonje skildres blant annet med løvekrøller, Pippi kommer fra en sydhavsøy og har en ape som kjæledyr. (Det er i tillegg stereotypien med røde håret, men det får bli en annen gang) Er det noe utemmet med disse barna? Hva er de i så fall utemmet fra? Kan hende det er tegn på styrke og mot – noe som vil være enkelt for barneleseren å relatere seg til, med rette. Eller er det slik at jenteheltene fremdeles blir sett på med romantiske øyne som «de utemmede» barna – mer i kontakt med følelser og det ekte,mer barn, enn de som er sosialiserte inn i en voksenverden?
Tonje Glimmerdal er en lesersuksess, ungene våre elsker den og med rette. Her har du ei jente som handler, har egne meninger – kan vise sterke følelser og leder an. Boka er styrt av barnlig fantasi og en verden sett fra barns perspektiv. Flere helter som dette er viktig, men de er ikke annerledes lenger (om de noen gang har vært det).Tøffe Tonje er faktisk det vanlige barnet.
Vil du lese mer om kvinnelige helter i barnelitteraturen anbefaler jeg disse artiklene:
http://kjonnsforskning.no/nb/2007/07/fa-heltinner-i-norsk-barnelitteratur
https://www.dagsavisen.no/kultur/kvinner-har-alltid-vert-helter-1.280185
Hei!
Eg likte godt at du hadde eit tydeleg fagleg fokus i blogginnlegget ditt i staden for å smøre tynt utover. Dette med morsfråværet som gjennomgåande motiv i kjende barnebøker med jenteheltar, er verkeleg interessant, og eg synest du har meiningsfylte refleksjonar ut frå det. Referansane du har til innlegget set også fenomenet i perspektiv. Koplinga til eit idealisert jente-/barnebilete frå romantikken, er verkeleg tankevekkande i ein norsk samtidskontekst.
Godt tenkt og godt framstilt.
Helsing Svein S.
Hei!
Interessant å se hvordan du trekker tråder mellom unge jenter – spesielt mer selvstendige unge jenter ikke har tydelige kvinneroller rundt seg.
Vil gjerne se eksempler på hva som gjør boka til en oppdatert versjon av feks Pippi samtidig som jeg synes det er fint du drar paralleller mellom dem og hvordan de gjerne sammenlignes med mer maskuline karakterer og nærmest ikke blir sett på som små jenter i det hele tatt.
Men du viser tydelig at du har plukket opp et interessant tema som tydeligvis går igjen i flere bøker og stiller gode spørsmål rundt dette! Jeg liker også hvordan engasjementet ditt for denne boka kommer gjennom i innlegget.
Litt enkle skrivefeil, men det hender det går fort i svingene så er fort gjort. Men alt i alt synes jeg det er gode refleksjoner av boka og er interessant å lese hva du synes og har kommet fram til.
Hilsen Andrea
Hei!
Regner med dette er oppgave C) Del dine personlige refleksjoner om boka med medstudentene. Hva la du særlig merke
til i den, hva synes du særlig er interessant ved den, kjenner du andre bøker som den
kan sammenliknes med, osv.
Du svarer på alle delene av oppgaven og legger spesielt vekt på andre bøker den kan sammenlignes med.
Dette er et veloverveid og introspektivt innlegg som fokuserer på din egen leseropplevelse og assosiasjoner til andre bøker du var glad i som barn. Det funker veldig fint som en personlig refleksjon over temaet barnehelter og (mangelen på) foreldre, spesielt mødre. Hvis jeg skal komme med noe konstruktiv kritikk, så er det bare to ting jeg legger merke til. Det første er at det er litt skrivefeil her og der:
«(hun har noen øyeblikk av ensohet).»
«Det er hærlig med barnehelter som dette»
Det andre er at selve Tonje Glimmerdal kanskje havner litt i bakgrunnen til tider? Du har mange interessante tanker om jenteheltene på tvers av barnelitteraturen du har valgt å omtale, og det flytter fokuset vekk fra selve romanen du skriver om. Jeg har ikke lest boken (ennå!) så for min del skulle jeg ønske at du skrev enda mer om Tonje, gjerne et litt mer utdypende sammendrag (du nevner at hun får en spennende historie på kjøpet – jeg merker jeg blir nysgjerrig på hva den spennende historien er?), noen betraktninger om hvordan forfatteren har strukturert boken, litt mer om hvorfor du mener den passer for målgruppen etc. Jeg skulle også ønske at du hadde utdypet litt mer hva du legger i at Tonje er en oppdatert versjon av Pippi og co. Hva er nytt med henne? Du skriver engasjerende og levende, så jeg skulle gjerne sett enda mer av tankene dine rundt Tonje.
Når det kommer til de rent faglige kravene du fikk til oppgaven, så har du med både bilder og lenker til eksterne sider. Dette var gøy å lese om, og jeg ble inspirert til å finne ut mer om hvorfor barnebokhelter (og jenter spesielt) så ofte dukker opp uten en morsfigur. Takk for et opplysende og tankevekkende innlegg!