Oppgave 1.
Jeg har en venn som heter Kåre. Han kom her om dagen med en liten utfordring til meg. Han jobber på en kombinert barne- og ungdomsskole, altså med elever fra 1. trinn til 10. trinn. Kåre har nylig begynt å jobbe på skolens bibliotek. Han er da ny i den jobben, og har lyst til å finne ut om han skal beholde biblioteket slik det er, eller om han kan endre noe. Kåre har hørt at jeg studerer skolebibliotekkunnskap, og vil gjerne ha mine synspunkter på hylleoppstilling, eller rettere sagt drøfte dette med meg.
På Kåres skolebibliotek er dokumentene oppstilt på hyllene etter løpenummer. Det betyr at de er stilt opp etter innkjøpsdato, uavhengig av dokumenttype, tittel, sjanger osv. Kåre vurderer å endre på dette.
Argumenter for oppstilling etter løpenummer:
Det eneste jeg kan argumentere for oppstilling etter løpenummer, er at du alltid har det nyeste du har
kjøpt inn lettest tilgjengelig. Dette kan jo være
positivt for de som følger veldig med, og er opptatt
av å holde seg oppdatert på det nyest ankomne av ulike dokumenter. I tillegg vil dette kunne fungere godt på et veldig lite bibliotek, hvor det er lettere å holde oversikten.
Argumenter mot oppstilling etter løpenummer:
Jeg tenker at her har brukerne av biblioteket et stort aldersspenn, fra 6- 15/16 år, pluss selvfølgelig lærere som også bruker biblioteket, forhåpentligvis 😉 Det må være, etter min mening, mye bedre å stille opp dokumentene etter ulike type, altså bøker for seg, magasiner for seg, dvd/cd med mer for seg. Videre er min erfaring etter å ha lest en del og vært på besøk på skolebibliotek (for i denne oppgaven jobber jeg liksom ikke på et selv 😉 ), at det er en fordel å dele inn de ulike typene dokumenter videre i ulike sjangre/tema. Dersom skjønnlitteratur for f.eks mellomtrinn og ungdomstrinn har egen plass, skjønnlitteratur for småskoletrinnet står for seg selv, likeså bildebøker og lettlestbøker, så vil det bli mye lettere for brukerne å finne fram til bøker de vil låne, likeså å sette de riktig på plass igjen. Her vil det også være en stor fordel å sette de alfabetisk etter forfatterens etternavn.
Jeg forslår også for Kåre at han kan dele opp skjønnlitteraturen både etter sjanger, da spenning/krim, humor, fantasy, realistiske bøker m.m for seg selv, i tillegg til å dele inn alfabetisk. Min erfaring sier at jo mer brukervennlig et bibliotek er, jo mer bøker lånes, og jo mer motiverende er det for brukerne. Det gir mer for brukerne å finne fram og sette på plass dokumenter i biblioteket selv. Dette kan gi en større glede og gi en mestringsfølelse. Jeg tipser Kåre om boka: ”Opplevelse, oppdagelse, opplysning”. Dette er en fagbok om skolebibliotek, som er skrevet av Trude Hoel, Elisabeth Tallaksen Rafste og Tove Pemmer Sætre. Her står det blant annet at ”et annet mål med systemet på et skolebibliotek, er at det skal være lett å vedlikeholde, og at alle prosessene ved å hente ut og sette på plass bøker, er gjort så enkle og logiske at det er lett å holde orden og ha oversikt.” (s. 108)
Videre drøfter Kåre og jeg hva han kan gjøre med faglitteraturen. Tradisjonelt sett er faglitteraturen i et skolebibliotek, i følge min pensumlitteratur, oppstilt etter Dewey-nummer. For å forklare litt om hva Dewey-nummer er, setter jeg inn et sitat fra Nasjonalbibliotekets nettside, punkt 3.1 i ”Innledning til Deweys desimalklassifikasjon”:
Deweys desimalklassifikasjon (DDK) ble utarbeidet av Melvil Dewey i 1873 og første gang publisert i 1876. DDK er et generelt verktøy for kunnskapsorganisering som revideres kontinuerlig for å holde tritt med kunnskapsutviklingen. Systemet er ytterligere utvidet gjennom nummerbygging, interoperatible oversettelser og mapping til andre emnesystemer.
I Deweysystemet tildeles dokumentene et nummer. I 2003 ble WebDewey lansert, av OCLC, og blir reklamert som den letteste måten å bruke Deweysystemet på. Med denne webversjonen kan man slippe å bla i fysiske bøker, men søke på nett. PÅ det øverste nivået er DDK inndelt i 10 hovedklasser, som tilsammen dekker hele kunnskapsuniverset. Eksempler på dette er:
Foto: Mette Berg
000 – Informatikk, informasjon og generell verker 100 – Filosofi og psykologi
200 – Religion
300 – Samfunnsvitenskap
400 – Språk osv.
For å komme tilbake igjen til Kåre, så synes han dette virker som en mye mer oversiktlig, ryddig og gjenfinnbar ordning enn den skolebiblioteket på hans skole har i dag. Gjenfinnbar både i katalogen, men også gjenfinnbar sånn fysisk sett i hyllene. Vi prater også om det å ha midlertidige temahyller, ut i fra for eksempel årstider, eller tema som de ulike trinn på skolene arbeider med. Her snakker vi også om viktigheten av at Kåre samarbeider med lærerne på skolen, for å vite hva som foregår på trinnene, slik at skolebiblioteket kan bli en viktig del av undervisningen.
Kåre synes han har fått nye og gode tanker om hvordan han vil drive biblioteket ved sin skole, og selv om han vet at det blir mye jobb og gjennomføre en omlegging av systemet, og ikke minst mye fysisk flytting, så er han meget motivert for å endre noe han synes fungerte dårlig. Han finner også ut at han kan få hjelp av noen elever, slik at jobben blir mer gøyal å gå løs på. På denne måten vil også elevene føle et mer eieforhold til biblioteket, ved at de har fått deltatt i det nye systemet. Han gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver!
Foto: Mette Berg