tar du lykken fra det med det samme..<\/p>\n
Dette er kanskje det mest kjente sitatet fra Vildanden av Henrik Ibsen, og det er kanskje det som ogs\u00e5 sitter mest igjen etter jeg har sett teaterstykket av Vilanden.<\/p>\n
Da jeg var i Fredrikstad for noen uker siden s\u00e5 jeg oppsettningen av Vildanden som Riksteateret har satt opp. Det var mange kjente fjes med; som Mari Maurstad som Gina Ekdal, Hjalmar Ekdal ble spilt av Jan Gunnar R\u00f8ise og i rollen som Hedvig finner vi den relativt ukjente Hilde Stensland. I andre roller kan man se Mia Gundersen og Per Egil Aske.<\/p>\n
Vildanden er kanskje en av Ibsens mest kjente verk, ikke at de andre stykkene hans er mindre kjent, fordi alle er egentlig veldig kjent, b\u00e5de selvf\u00f8lgelig i Norge, men ogs\u00e5 resten av verden. Det blir jo sagt at Ibsen er av de fire store forfatterne vi har i Norge, og er det ikke noe jeg skal kritisere. Man f\u00e5r l\u00e6re om Ibsen en eller annen gang f\u00f8r man d\u00f8r fordi verkene hans er s\u00e5 viktige b\u00e5de den gang de ble skrevet, men ogs\u00e5 n\u00e5. De er like aktuelle n\u00e5 som i 1884 da de ble skrevet. Man har som sagt en eller annen gang eller i vertfall kommer til \u00e5 h\u00f8re om Ibsen f\u00f8r man d\u00f8r, men hvis du ikke har vet til n\u00e5 hva Vildanden handler om skal jeg n\u00e5 gi et lite resume:<\/p>\n
Vildanden handler om fotografen Hjalmar Ekdal som er gift med Gina, og sammen har de datteren Hedvig. De er ikke veldig rike, men klarer \u00e5 leve livet fordi de er alle en lykkelig, fin familie. En dag blir Hjalmar invitert til en stor middags-fest av hans gamle studiekamerat Gregers Werle. Det har seg slik at mange \u00e5r siden s\u00e5 hadde faren til Greger, Grosserer Werle og faren til Hjalmar, Gamle Ekdal et jobbsamarbeid som sluttet da de gikk konkurs og etter det har de blitt bitre fiender. Uansett p\u00e5 festen f\u00f8ler ikke Hjalmar noe velkommen og han drar s\u00e5 fort han f\u00e5r muligheten, hjemme venter Gina og Hedvig. Hedvig vil ogs\u00e5 bli fotograf som faren sin, men en \u00f8yesykdom som begynner \u00e5 bli verre med \u00e5ra har begynt \u00e5 intreffe kraftig og hun kan komme til \u00e5 bli blind. Hun er uansett en veldig lykkelig jente fordi hun har en vildand som hun passer p\u00e5, det er det kj\u00e6reste hun har. Desverre har Greger en stor krangel med sin far og klarer \u00e5 leie seg inn hos Hjalmar. Han har mange hemmeligheter og en av dem forteller han til Hjalmar. Det er at Hedvig ikke er Hjalmar sin datter, og at det er faren til Grgers som er den virkelige faren til Hedvig. Deretter blir hele historien forandret fordi Hjalmar blir dypt deprimert og klarer ikke se Hedvig. Hedvig blir ogs\u00e5 dypt deprimert fordi hun elsker faren sin h\u00f8yt mer enn noe annet. Men s\u00e5 kommer Greger med et forslag til Hedvig at hun kan ofre vildanden som hun nesten elsker like mye som hun elsker faren, fordi ved \u00e5 ofre vildanden beviser hun at hun elsker faren enda mer enn hun elsker vildanden. Deretter tar Hedvig selvmord.<\/p>\n
Jeg vet dette ikke er en analyse av Vildanden, men i hele fjor s\u00e5 holdt jeg p\u00e5 med Vildanden p\u00e5 vgs. Jeg s\u00e5 filmen fra hundre \u00e5r siden, jeg s\u00e5 til og med teateterstykket som gikk p\u00e5 Nationalteateren p\u00e5 h\u00f8sten 2011. Den var en veldig anerledes versjon av denne av Riksteateret. Mye fordi alt var s\u00e5 mye mer komplisert p\u00e5 den andre, denne forestillingen var ikke komplisert i det hele tatt. Alt var etter originalstykket utenatt at den var satt i n\u00e5tiden og at Hedvig hadde en MacBook som hun brukte til \u00e5 redigere fotografiene hennes. Ellers likte jeg utrolig godt Hilde Stensland som spilte Hedvig. Siden hun er en relativt ukjent skuespiller fra min side s\u00e5 tenkte jeg ikke p\u00e5 henne som noen andre enn Hedvig da hun spilte og hun gjorde det med glans. For meg var det ikke Hjalmar sin historie som gjorde at historien gikk fremover, men Hedvig sin. Det var Hedvig som var min hovedperson og det er hennes historie jeg ville fulgt ut d\u00f8ren hvis hun dro sin vei.<\/p>\n
Selv\u00f8lgelig gjorde de andre skuespillerene supre jobber de ogs\u00e5, Mari Maurstad var knall som alltid og Jan Gunnar Ri\u00f8se var ogs\u00e5 fabelaktig som Hjalmar. Dessuten likte jeg godt «skurken» Gregers veldig godt. Ikke at han var skurk i seg selv, men han ble spilt s\u00e5 utrolig bra, som en ekkel slask av en mann som bare kom for \u00e5 \u00f8delegge hele livet til Hjalmar fordi han hadde et veldig fint liv med kone og barn. S\u00e5 Per Egil Aske fikk meg veldig til \u00e5 hate Gregers, jeg fikk nesten lyst til \u00e5 bue han ut av scenen etter forestillingen, men det hadde ikke tatt seg ut blandt alle de eldre, pelskledde eldrende menneskene.<\/p>\n
Man forsto hva som skjedde selv hvis man ikke visste hva teateret gikk ut p\u00e5. Det var en liten 7\/8 \u00e5ring som satt siden av meg og jeg tror ikke hun forsto veldig mye, men det var fordi alderen hennes, men da hun m\u00e5tte p\u00e5 do kom hun fort tilbake for \u00e5 f\u00e5 med seg resten. S\u00e5 kanskje hun forsto mye likevel. Barn forst\u00e5r mye mer enn det man tror egentlig.<\/p>\n
Jeg vil desverre ikke andbefale den til mennesker under alderen 12\/13, mye fordi det blir for t\u00f8rt og vanskelig, men ogs\u00e5 fordi Ibsen og Vildanden er s\u00e5 mye st\u00f8rre enn som s\u00e5. Man b\u00f8r b\u00e5de v\u00e6re glad i litteratur og teater, men ogs\u00e5 ha litt kjentskap til Ibsen. Jeg vet jeg sa man kan se teateret utenat man vet hva det handler om, men det l\u00f8nner seg ikke. Man b\u00f8r ha en hjerne som man kan tenke med for \u00e5 se denne forelesningen.<\/p>\n
Det er et teaterstykke som jeg tror at Ibsen ville v\u00e6rt stolt av. Det gj\u00f8r ikke til latter av Ibsen eller det orginale stykket, det var veldig originalt og bra. S\u00e5 hvis du liker litteratur, og er liker Ibsen eller vil begynne med en av hans «lettere» stykker er Vildanden et godt eksempel. Det f\u00e5r i vertfall tankegangen til \u00e5 sl\u00e5 fort. Du sitter ikke \u00e5 skjeder deg i to timer, det skal v\u00e6re visst. En veldig god tolkning av regiss\u00f8ren til Stein Winge og resten av teamet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
tar du lykken fra det med det samme.. Dette er kanskje det mest kjente sitatet fra Vildanden av Henrik Ibsen, og det er kanskje det som ogs\u00e5 sitter mest igjen etter jeg har sett teaterstykket av Vilanden. Da jeg var … Continue reading