Med nye læreplaner og den store fagfornyelsen rett rundt hjørnet, kan det være nyttig for oss skolebibliotekarer å tenke gjennom måter å snike biblioteket inn i dette arbeidet på. De nye overordnede målene i læreplanene åpner opp for mange måter å inkludere biblioteket i undervisningen på. Dette gjelder ikke bare i norskfaget, som kanskje er den mest tradisjonelle måten å knytte sammen undervisning og bibliotekbruk på, men i alle fag – på tvers av både fagene og temaene.

I dette innlegget har jeg valgt å bruke boka «Barsakh» av den norske forfatteren Simon Stranger som boktips i et par tenkte prosjekter. Hovedsaklig passer ideene mine sikkert best til videregående, men kan med litt modifiseringer brukes i alle aldersgrupper. Utgangspunktet og innfallsvinkelen til de ulike ideene bunner i de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen: «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» Her passer temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling kanskje best som utgangspunkt for bruken av Barsakh i biblioteket.

Kort om de tverrfaglige temaene (Kursiveringen er min egen): «[Disse] tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. Elevene utvikler kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.» (Fra Udirs nettsider her).

Den mest naturlige måten å bruke Barsakh på her, er selvsagt i en utstilling. Jeg jobber som kombinert skolebibliotekar og faglærer i norsk og samfunnsfag på en videregående skole i Agder. På min skole har jeg et eget bord ved inngangspartiet til skolen hvor jeg kan boltre meg med forskjellige utstillinger. Her har jeg for eksempel mekka i stand en høstutstilling før elevene gikk ut i ferie høsten 2019:

    

 FOTO: Elise Kristine Teie-Høydal

Boka Barsakh kunne vært et godt utgangspunkt for å lage en utstilling om for eksempel internasjonale forhold, medmenneskelighet, eller engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. (Fra fagfornyelsen). Resten av bøkene i Strangers serie (Verdensredderne og De som ikke finnes) passer bra å ha med her, det samme gjør titler som f.eks. Det finnes ingen DE ANDRE – det er bare oss av Lindis Hurum. Forfatteren jobbet med film i mange år før hun ble feltarbeider for Leger uten grenser. I denne boka forteller hun om livet sitt i nødhjelpens tjeneste, og hva hun har lært av mennesker i humanitære kriser de siste årene: Det som skiller oss fra hverandre er ingenting mot det som binder oss sammen.

Plukk og miks fra fagbøkene dere allerede har i biblioteket som har med temaet å gjøre, det kan være for eksempel et atlas, biografier, faktabøker (How to… Redde verden av Mariann Youmans) og så videre og så videre.

Utstillingen kan være et kompliment til, og en smakebit på, en liten bokturné i klasserommene.

De fleste lærere blir veldig takknemlige hvis vi skolebibliotekarer gjør mesteparten av jobben for dem, og dukker (som julenissen på julafta) opp i klasserommet med en ferdig gavesekk elevene kan plukke fra. (Som lærer selv, snakker jeg av erfaring!)

En måte å «selge» biblioteket inn i alle fag på, er å ta utgangspunkt i det aktuelle faget, for eksempel naturfag eller samfunnsfag, og velge en god bunke bøker som faller inn i det aktuelle fagområdet innenfor et gitt tema. For eksempel:

En tenkt lærer, Trine, skal begynne på temaet Internasjonale forhold i samfunnsfag på VG2 yrkesfag. Som skolebibliotekar kan du derfor tilby et pop-up-besøk i begynnelsen av en time til å komme på besøk i klassen(e) med ei boktralle/en bokkasse/julenissesekk med forskjellige bøker om temaet. Hvis man er så heldig å ha et klassesett av Barsakh, så pakker man med seg det. Avhengig av hvor mye tid Trine ønsker å bruke på videre arbeid med tekstutdrag fra Barsakh, så kan man eventuelt kopiere opp relevante sider til elevene som de kan følge med på, og senere bruke videre i for eksempel norskundervisning.

Den hypotetiske elevgruppen til Trine er sammensatt, med elever fra ulike deler av verden, ulike erfaringer med problemstillingen migrasjon/flyktninger/flukt/urettferdighet/forskjeller mellom i- og u-land. De har alle ulike interesser, og mange av dem har aldri lest ei bok i hele sitt liv. Mange har sannsynligvis heller ikke store planer om å begynne å lese bøker i nærmeste framtid heller. Samfunnsfag kan ha en tendens til å bli veldig teoretisk og oppleves av mange elever å være irrelevant. «Hvorfor skal vi bry oss, liksom?» kan være en holdning som læreren møter i arbeid med temaer som føles fjerne fra elevenes egen virkelighet. Som skolebibliotekarer har vi kunnskapen og (forhåpentligvis) formidlingsevnen som skal til for å skape en innfallsvinkel til store uhåndterlige temaer – og på denne måten gjøre fjerne, irrelevante spørsmålsstillinger relevante og identifiserbare.

Målet med å lage en bokbuffet med mange ulike bøker i forskjellige medieformater er derfor å prøve å møte elevene der de er, med de interessene og forutsetningene de allerede bærer med seg. Samtidig er det også en måte å lette arbeidet til samfunnsfaglærere, og dermed knytte et tettere samarbeid mellom bibliotek og klasserom.

En måte å gjennomføre boktralle-besøket i klassen på er å dele besøket i to deler. Den ene delen består av et dypdykk inn i tekstutdrag fra Barsakh. Den andre består i presentasjon av resten av bokbuffeten.

Plukk ut en bunke med titler som kan knyttes til temaet. De trenger ikke være hundre prosent relevante, men ha et eller annet med migrasjon/flyktningeproblematikk/Middelhavet/reise osv. å gjøre. Tenk på at det er ulike nivåer og leseerfaringer i klassen, så selv et reisemagasin med en artikkel fra for eksempel Kypros, kan være nok for en elev å fordype seg i. Det kunne kanskje vært en ide å få tak i de to dokumentarfilmene «Out of Africa – Spain» og «Travelling with migrants – Mali» som forfatteren bruker stillbilder fra i boka?

Hvis du har en boktralle, kan du arrangere bøkene på en innbydende og forhåpentligvis delikat måte før du går inn i klasserommet. Hvis du bare har en kasse, tar du med deg bokstøtter eller finner en annen måte å vise frem bøkene på mens du snakker om dem. Det er viktig at elevene ser bøkene, og at de kan få mulighet til å kikke på dem i ro og fred etterpå. La bøkene stå igjen når du er ferdig, og hent dem etter friminuttet, for eksempel. Pro-tip: Sørg for at du har tenkt gjennom på forhånd hvordan du skal fikse utlånet. Enten lag en liste med titler og plass til elevnavn/brukernavn, eller at du registrerer dem ut på en annen måte så det ikke forsvinner bøker underveis.

Det finnes mange ulike måter å presentere Barsakh på. Avhengig av hva lærer Trine ønsker å fokusere på, velger du ut et passende tekstutdrag og leser dette for gruppa. Det kan være interessant å ha en samtale i forkant for å aktivere forkunnskaper, og for å forberede dem mentalt på hva det dreier seg om. Det kan være spørsmål knytta til teksta: «Hvor mange har vært på ferie i…?» «Er det noen som har vært i gummibåt noen gang?» «Hvor lenge kan man gå uten vann?» «Er det noen gang riktig å bryte seg inn et sted?» «Hva skal til for at du reiser fra alle du kjenner for å søke lykken et annet sted?» etc. Vær kreativ og forsøk å knytte spørsmålene til elevenes egen virkelighet og ubevisste holdninger. Forhåpentligvis får man i gang en samtale som dreier inn på mer moralske områder, og det kan ofte skape et engasjement og en skikkelig god klassesamtale. Poenget i samfunnsfag er jo nettopp å skape grobunn for å reflektere rundt etiske spørsmålsstillinger og utfordringer vi møter i samfunnet vårt i dag. Snakk litt rundt dette før du presenterer boka og leser tekstutdraget.

Avhengig av hva læreren ønsker å gjøre videre, kan du enten la det bli med dette, eller gå enda mer inn i boka. Her kan man lage noen spørsmål i etterkant i samme sjanger som start-spørsmålene, man kan lage en skrive- eller tenkeoppgave hvor de skal dikte videre på hva som skjer med hovedpersonene eller man kan sette i gang en debatt om hvordan man kan løse flyktningekrisen. Det er ikke nødvendig å delta på etterarbeidet som bibliotekar, men det er min erfaring at elevene ofte åpner seg mer og behandler en skolebibliotekar litt annerledes enn en lærer. Det kan slå veldig positivt ut i et klassemiljø!

Av erfaring vil jeg si det er viktig at man legger litt tid ned i forberedelsen til besøket, og at man har tenkt gjennom hvilken effekt dette mini-bokbadet har på elevenes leselyst og interesser. Det kan gi gode ledetråder til hvilke andre titler man tar med seg inn i klasserommet. Målet er vel (forhåpentligvis!) ikke bare å skape god utlånsstatistikk for biblioteket, men å vise at det er uendelig mange måter å tilnærme seg tematikken på som kan gjøre faget lettere å forstå og å lære. Hvis du er heldig, så leser hele klassen Barsakh og får derigjennom innsikt i et tema som er så viktig i samfunnet vårt. Kanskje de tar initiativet til å sette i gang med verdensreddende prosjekter på skolen inspirert av de andre fagbøkene du har med, eller kanskje du bare får et merkelig hopp i utlånsstatistikken på faglitteratur om gummibåter?

Uansett har du sørget for at elevene opplever en litt annerledes time som dreier seg om et viktig tema. Det kan sørge for å bryte opp et vanskelig (og for mange teoretisk tungt) fag. Det kan også åpne opp for å oppleve verden gjennom andres øyne, om så bare gjennom fiktive romankarakterers perspektiv. Hvordan utfallet enn blir, så kan en skolebibliotekar som presenterer en elevgruppe for et bredt utvalg litteratur i ulike sjangre og medier innenfor et gitt fagtema, skape faglig utvikling og engasjement hvor de får vist sider av seg selv de kanskje ikke får mulighet til å vise i en vanlig skoletime. Og det ivaretar nettopp et av hovedprinsippene for arbeidet i skoleverket, hvor ifølge fagfornyelsen «Elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum for skolens virksomhet. Elevene møter skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov. Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger.» (Udir)