Blogginnlegg oppgave B fra leksjon 2:
Skriv til medstudentene hva du tenker om bruk av denne boka i ei elevgruppe. Hvilket
potensiale har den, og hvordan kan den brukes?
Bilde hentet fra Cappellen Damm forlag: https://www.cappelendamm.no/_barsakh-simon-stranger-9788202492106
Med nye læreplaner og den store fagfornyelsen rett rundt hjørnet, kan det være nyttig for oss skolebibliotekarer å tenke gjennom måter å snike biblioteket inn i dette arbeidet på. De nye overordnede målene i læreplanene åpner opp for mange måter å inkludere biblioteket i undervisningen på. Dette gjelder ikke bare i norskfaget, som kanskje er den mest tradisjonelle måten å knytte sammen undervisning og bibliotekbruk på, men i alle fag – på tvers av både fagene og temaene.
I dette innlegget har jeg valgt å bruke boka «Barsakh» av den norske forfatteren Simon Stranger som boktips i et par tenkte prosjekter. Hovedsaklig passer ideene mine sikkert best til videregående, men kan med litt modifiseringer brukes i alle aldersgrupper. Utgangspunktet og innfallsvinkelen til de ulike ideene bunner i de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen: «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» Her passer temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling kanskje best som utgangspunkt for bruken av Barsakh i biblioteket.
Kort om de tverrfaglige temaene (Kursiveringen er min egen): «[Disse] tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. Elevene utvikler kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.» (Fra Udirs nettsider her).
TIPS 1: UTSTILLING
Den mest naturlige måten å bruke Barsakh på her, er selvsagt i en utstilling. Jeg jobber som kombinert skolebibliotekar og faglærer i norsk og samfunnsfag på en videregående skole i Agder. På min skole har jeg et eget bord ved inngangspartiet til skolen hvor jeg kan boltre meg med forskjellige utstillinger. Her har jeg for eksempel mekka i stand en høstutstilling før elevene gikk ut i ferie høsten 2019:
FOTO: Elise Kristine Teie-Høydal
Boka Barsakh kunne vært et godt utgangspunkt for å lage en utstilling om for eksempel internasjonale forhold, medmenneskelighet, eller engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. (Fra fagfornyelsen). Resten av bøkene i Strangers serie (Verdensredderne og De som ikke finnes) passer bra å ha med her, det samme gjør titler som f.eks. Det finnes ingen DE ANDRE – det er bare oss av Lindis Hurum. Forfatteren jobbet med film i mange år før hun ble feltarbeider for Leger uten grenser. I denne boka forteller hun om livet sitt i nødhjelpens tjeneste, og hva hun har lært av mennesker i humanitære kriser de siste årene: Det som skiller oss fra hverandre er ingenting mot det som binder oss sammen.
Plukk og miks fra fagbøkene dere allerede har i biblioteket som har med temaet å gjøre, det kan være for eksempel et atlas, biografier, faktabøker (How to… Redde verden av Mariann Youmans) og så videre og så videre.
Utstillingen kan være et kompliment til, og en smakebit på, en liten bokturné i klasserommene.
TIPS 2: «BOKBUFFET» OG BOKBAD I KLASSEROMMET
De fleste lærere blir veldig takknemlige hvis vi skolebibliotekarer gjør mesteparten av jobben for dem, og dukker (som julenissen på julafta) opp i klasserommet med en ferdig gavesekk elevene kan plukke fra. (Som lærer selv, snakker jeg av erfaring!)
En måte å «selge» biblioteket inn i alle fag på, er å ta utgangspunkt i det aktuelle faget, for eksempel naturfag eller samfunnsfag, og velge en god bunke bøker som faller inn i det aktuelle fagområdet innenfor et gitt tema. For eksempel:
En tenkt lærer, Trine, skal begynne på temaet Internasjonale forhold i samfunnsfag på VG2 yrkesfag. Som skolebibliotekar kan du derfor tilby et pop-up-besøk i begynnelsen av en time til å komme på besøk i klassen(e) med ei boktralle/en bokkasse/julenissesekk med forskjellige bøker om temaet. Hvis man er så heldig å ha et klassesett av Barsakh, så pakker man med seg det. Avhengig av hvor mye tid Trine ønsker å bruke på videre arbeid med tekstutdrag fra Barsakh, så kan man eventuelt kopiere opp relevante sider til elevene som de kan følge med på, og senere bruke videre i for eksempel norskundervisning.
Den hypotetiske elevgruppen til Trine er sammensatt, med elever fra ulike deler av verden, ulike erfaringer med problemstillingen migrasjon/flyktninger/flukt/urettferdighet/forskjeller mellom i- og u-land. De har alle ulike interesser, og mange av dem har aldri lest ei bok i hele sitt liv. Mange har sannsynligvis heller ikke store planer om å begynne å lese bøker i nærmeste framtid heller. Samfunnsfag kan ha en tendens til å bli veldig teoretisk og oppleves av mange elever å være irrelevant. «Hvorfor skal vi bry oss, liksom?» kan være en holdning som læreren møter i arbeid med temaer som føles fjerne fra elevenes egen virkelighet. Som skolebibliotekarer har vi kunnskapen og (forhåpentligvis) formidlingsevnen som skal til for å skape en innfallsvinkel til store uhåndterlige temaer – og på denne måten gjøre fjerne, irrelevante spørsmålsstillinger relevante og identifiserbare.
Målet med å lage en bokbuffet med mange ulike bøker i forskjellige medieformater er derfor å prøve å møte elevene der de er, med de interessene og forutsetningene de allerede bærer med seg. Samtidig er det også en måte å lette arbeidet til samfunnsfaglærere, og dermed knytte et tettere samarbeid mellom bibliotek og klasserom.
En måte å gjennomføre boktralle-besøket i klassen på er å dele besøket i to deler. Den ene delen består av et dypdykk inn i tekstutdrag fra Barsakh. Den andre består i presentasjon av resten av bokbuffeten.
Hvordan gjør man det?
Plukk ut en bunke med titler som kan knyttes til temaet. De trenger ikke være hundre prosent relevante, men ha et eller annet med migrasjon/flyktningeproblematikk/Middelhavet/reise osv. å gjøre. Tenk på at det er ulike nivåer og leseerfaringer i klassen, så selv et reisemagasin med en artikkel fra for eksempel Kypros, kan være nok for en elev å fordype seg i. Det kunne kanskje vært en ide å få tak i de to dokumentarfilmene «Out of Africa – Spain» og «Travelling with migrants – Mali» som forfatteren bruker stillbilder fra i boka?
Hvis du har en boktralle, kan du arrangere bøkene på en innbydende og forhåpentligvis delikat måte før du går inn i klasserommet. Hvis du bare har en kasse, tar du med deg bokstøtter eller finner en annen måte å vise frem bøkene på mens du snakker om dem. Det er viktig at elevene ser bøkene, og at de kan få mulighet til å kikke på dem i ro og fred etterpå. La bøkene stå igjen når du er ferdig, og hent dem etter friminuttet, for eksempel. Pro-tip: Sørg for at du har tenkt gjennom på forhånd hvordan du skal fikse utlånet. Enten lag en liste med titler og plass til elevnavn/brukernavn, eller at du registrerer dem ut på en annen måte så det ikke forsvinner bøker underveis.
Det finnes mange ulike måter å presentere Barsakh på. Avhengig av hva lærer Trine ønsker å fokusere på, velger du ut et passende tekstutdrag og leser dette for gruppa. Det kan være interessant å ha en samtale i forkant for å aktivere forkunnskaper, og for å forberede dem mentalt på hva det dreier seg om. Det kan være spørsmål knytta til teksta: «Hvor mange har vært på ferie i…?» «Er det noen som har vært i gummibåt noen gang?» «Hvor lenge kan man gå uten vann?» «Er det noen gang riktig å bryte seg inn et sted?» «Hva skal til for at du reiser fra alle du kjenner for å søke lykken et annet sted?» etc. Vær kreativ og forsøk å knytte spørsmålene til elevenes egen virkelighet og ubevisste holdninger. Forhåpentligvis får man i gang en samtale som dreier inn på mer moralske områder, og det kan ofte skape et engasjement og en skikkelig god klassesamtale. Poenget i samfunnsfag er jo nettopp å skape grobunn for å reflektere rundt etiske spørsmålsstillinger og utfordringer vi møter i samfunnet vårt i dag. Snakk litt rundt dette før du presenterer boka og leser tekstutdraget.
Avhengig av hva læreren ønsker å gjøre videre, kan du enten la det bli med dette, eller gå enda mer inn i boka. Her kan man lage noen spørsmål i etterkant i samme sjanger som start-spørsmålene, man kan lage en skrive- eller tenkeoppgave hvor de skal dikte videre på hva som skjer med hovedpersonene eller man kan sette i gang en debatt om hvordan man kan løse flyktningekrisen. Det er ikke nødvendig å delta på etterarbeidet som bibliotekar, men det er min erfaring at elevene ofte åpner seg mer og behandler en skolebibliotekar litt annerledes enn en lærer. Det kan slå veldig positivt ut i et klassemiljø!
Av erfaring vil jeg si det er viktig at man legger litt tid ned i forberedelsen til besøket, og at man har tenkt gjennom hvilken effekt dette mini-bokbadet har på elevenes leselyst og interesser. Det kan gi gode ledetråder til hvilke andre titler man tar med seg inn i klasserommet. Målet er vel (forhåpentligvis!) ikke bare å skape god utlånsstatistikk for biblioteket, men å vise at det er uendelig mange måter å tilnærme seg tematikken på som kan gjøre faget lettere å forstå og å lære. Hvis du er heldig, så leser hele klassen Barsakh og får derigjennom innsikt i et tema som er så viktig i samfunnet vårt. Kanskje de tar initiativet til å sette i gang med verdensreddende prosjekter på skolen inspirert av de andre fagbøkene du har med, eller kanskje du bare får et merkelig hopp i utlånsstatistikken på faglitteratur om gummibåter?
Uansett har du sørget for at elevene opplever en litt annerledes time som dreier seg om et viktig tema. Det kan sørge for å bryte opp et vanskelig (og for mange teoretisk tungt) fag. Det kan også åpne opp for å oppleve verden gjennom andres øyne, om så bare gjennom fiktive romankarakterers perspektiv. Hvordan utfallet enn blir, så kan en skolebibliotekar som presenterer en elevgruppe for et bredt utvalg litteratur i ulike sjangre og medier innenfor et gitt fagtema, skape faglig utvikling og engasjement hvor de får vist sider av seg selv de kanskje ikke får mulighet til å vise i en vanlig skoletime. Og det ivaretar nettopp et av hovedprinsippene for arbeidet i skoleverket, hvor ifølge fagfornyelsen «Elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum for skolens virksomhet. Elevene møter skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov. Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger.» (Udir)
Hei!
Jeg er enig med de andre: Dette var et godt og grundig blogginnlegg som gir både konkrete tips og inspirasjon til litteraturformidling. Det er befriende at du er så realistisk og presenterer det hele som det jeg vil kalle lavterskel-opplegg. På tross av at oppleggene krever en del forarbeid, framstår de som gjennomførbare. En trenger ikke være spesielt begava som pedagog for å få brukbare resultater.
Koplinga til Fagfornyelsen er forbilledlig. Det er viktig å se disse sammenhengene i arbeidet en står i.
Hilsen Svein S.
Hei Margaretha
Flott og informerende blogg-innlegg! Synes du viser fint problemer og samtidig presenterer løsninger for hvordan man skal få bøkene ut til ungdommen og hvordan lærere og bibliotekarer på en skole kan jobbe sammen for å kanskje få ungdommen til å lese mer enn bare det som står på pensum.
Du tar for deg mange gode poeng og jeg er helt enig med at bøker må ses og at ungdommen må få muligheten til å kikke i fred og ro uten å føle de får bøkene presset på seg! Vi dømmer boka på omslaget, og det er viktig å bruke det til en fordel. Og din idè om å friste ungdom med at bøkene er aktuelle for forskjellige fag er også en fin måte å dra dem inn på.
Det er også fint at du viser eksempel på en «bokbuffet» som gjør at man lett kan se at det ikke trenger så mye til!
Alt i alt et godt forklart innlegg om noen av utfordringer og også enkle løsninger man kan ta i bruk for å dra igang litt leselyst. Bøker trenger absolutt å komme seg litt ut av bibliotekene noen ganger! Godt språk og gode formuleringer gjør at det gikk rimelig fort å lese teksten samt faktisk forstå hva du prøver å få fram.
Hilsen Andrea
Hei Margaretha.
Du har skrevet et langt og informativt innlegg.
Kjempefint at du tar utgangspunkt i fagfornyelsen og presiserer hvilke mål opplegget ditt går inn under. Det gjør det ekstra brukervennlig for lærerne at du bruker kompetansemål direkte.
Bokutstilling og bokbuffet er fine tips. Det var fint å se bilder fra utstillingen din. Jeg kunne gjerne tenkt meg å se flere bilder, for eksempel av bokbuffeten.
Det var interessant å høre om bokbuffeten. Fint at du beskriver det så detaljert: her kan man bruke ideer direkte. Kjekt at du har laget lenker til andre aktuelle bøker med samme tematikk. Kjempefint med opplegg som legger til rette for og også inspirerer lærerne til å bruke biblioteket aktivt i undervisningen. Tips og konkrete ideer er gull for travle lærere. Skal elevene bli inspirerte til å bruke biblioteket, må også læreren være det og se mulighetene!
Jeg likte også tipsene om å aktivere forkunnskapene til elevene. Forslagene til spørsmål var gode. Emilie fra Barsakh var jo også bare en vanlig jente på sydenferie. Hvis man kan få elevene til å oppleve at “dette kunne skjedd meg” og “dette skjer faktisk ute i den virkelige verden, på Gran Canaria der jeg har vært, NÅ!” har man kommet et godt stykke på vei. Hvis elevene opplever situasjonen som virkelig og ikke bare noe teori de skal gjennom, blir de mye mer engasjerte og elevene opplever undervisningen som mer nyttig og relevant. Målet er som du skrev at de skal våkne opp og virkelig reflektere og se utfordringene rundt flyktningkrisen.
Fint forslag å la elevene skrive videre om hva de tror skjer med hovedpersonene. Også veldig lurt å avslutte prosjektet med en debatt om utfordringer og hvordan man kan løse flyktningkrisen, slik du nevner. Igjen: få elevene til å sette seg inn i situasjonen, la de oppleve den som virkelig og la de reflektere rundt løsninger.
Kanskje læreren/bibliotekaren kunne startet hele prosjektet med å se et nyhetsinnslag om flyktningkrisen og vise avisoppslag om flyktninger? Da vil elevene igjen oppleve flyktningkrisen som noe relevant som skjer der ute i virkeligheten.
Kunne også vært moro å la elevene lese bildeboka ”Fremmed” (fra pensumlista), og snakket om frykten mange har for flyktninger/frykten for noe som er annerledes enn oss.
Du formulerer deg tydelig og godt, og det gjør det enkelt å lese teksten din. Samtidig har du veldig mye tekst som er ganske tett skrevet. Flere bilder og flere avsnitt ville gjort bloggen mer leservennlig (Sleit med dette selv også. Ville gjerne endret skriftstørrelsen og skrifttype, men fikk det ikke til).
Hilsen Marianne
Hei Margareta.
Først av alt: dette var et inspirerende blogginnlegg! Det er på tide at flere våkner opp og ser alle mulighetene det gir dersom man inkluderer litteratur i undervisninga si. Her synliggjør du akkurat dette ved å vise til konkrete mål i den overordna delen av den nye læreplanen. Jeg er helt enig i at Barsakh kan være en innfallsvinkel til å jobbe med demokrati og medborgerskap og til dels også bærekraftig utvikling.
Jobbhverdagen er travel og du blir lett spist opp. I blogginnlegget ditt beskriver du to ulike måter å jobbe med denne boka på. Rådene er konkrete og lett å skjønne, samt har fine bilder fra høstutstillinga di. Sammen med at det kommer fram at du har erfaringer med denne typen bokpresentasjoner, gjør det at det er en gavepakke fra en skolebibliotekar til en annen. Kjempefint at du hadde med tips om hvordan man kan løse det med utlån når man har bokbad/bokbuffet, for slike detaljer er lett å glemme første gangen!
Et lite ønske til slutt: skulle ønske bildene dine var enda større, slik at jeg fikk sett enda nøyere på utstillingen din.
Lykke til videre!
Gode ønsker fra
Marit