(A) Tenk på biblioteket ved egen skole, eller et skolebibliotek du kjenner godt. Skriv til medstudentene dine hva du tenker fungerer godt ved akkurat dette skolebiblioteket, og på hvilke områder du ser et potensial for utvikling.
SKOLEBIBLIOTEKET VED FLEKKEFJORD VGS STUDIESTED KVINESDAL
Jeg begynte som helt fersk, nyklekket skolebibliotekar ved Flekkefjord videregående skole studiested Kvinesdal for snart tre år siden. Selve skolen består av to studiesteder, og jeg jobber i Kvinesdal; Et studiested som tidligere var en husmorskole. Bygningene bærer preg av dette; Her er det en gammel peisestue, lavt under taket, gamle møbler og et hjemmekoselig preg. Skolen tilbyr kun yrkesfag, og pr dags dato er størstedelen av de ca. 130 studentene fordelt på HS (Helse og sosialfag), RM (Restaurant- og matfag), SS (Service og samferdsel) og en liten gruppe med tilrettelagtelever.
Skolebiblioteket her har en lang tradisjon som «skolens hjerte». Min forgjenger, Åse, var en svært dyktig bibliotekar som i tillegg var glødende opptatt av at alle skulle bli sett og få et godt tilbud. Hun var også aktiv med Storyline-metodikk, og samarbeidet mye med Barne- og ungdomslinja på skolen.
Da jeg overtok biblioteket var det mye enklere å se hva som fungerte og hva som ikke fungerte enn det er for meg i dag. Med nye, friske øyne ser man fort hva som er upraktisk og ikke fungerer, både når det kommer til innredning og til rutiner. Nå skal det sies at Åse hadde jobbet her i nesten tredve år, så det er ikke til å unngå at biblioteket bar preg av hennes måte å arbeide på.
Det første jeg gjorde da jeg overtok var å ommøblere. Jeg kasserte en del bøker, flyttet på hyllene så det ble mer luft og rom til å «bare henge» i biblioteket. Det var litt av en jobb! Men det største og beste tiltaket mitt var nok å grave frem den gamle peisen!
Jeg gikk på leiting etter kasserte møbler og hyller, og fant til slutt en fin skinnsofa og et kaffebord. Jeg innførte «fyre-i-peisen-stund» hver morgen som en del av de nye rutinene. Det er skikkelig gøy når noe av det første jeg hører når vi starter opp med et nytt skoleår er: «Du skal vel fyre i peisen i år også?»
Dessverre har jeg bare en 55% stilling som bibliotekar her. Resten av stillingen min består av undervisning på VG2 i norsk. Jeg står ganske fritt til å fordele timene mine i biblioteket som jeg vil, så jeg prøver å strukturere arbeidsdagen slik at jeg er der mest mulig fra morgenen av og fram til og med matfri. Jeg kommer på jobb ca. en halvtime før elevene kommer. Da starter jeg opp alt av maskineri (utlånsmaskiner, jobb-pcen, slår på lys osv.) sorterer dagens aviser og post, og fyrer opp i peisen. Morgenstunda foran peisen er utrolig populært, spesielt blant minoritetsspråklige som gjerne savner varmen i sydligere strøk, og som aldri helt blir venner med de iskalde morgenene i Norge når bussene er forsinka i snøværet. Når sant skal sies er det vel de færreste «innfødte» heller som synes det er så veldig stas med tre grader og sludd utendørs.

Puslespill-hjørnet (FOTO Privat)
En annen tradisjonen jeg tok med meg videre var «Åses Vitaminer» (en stor boks Twist som elevene kan få på resept – altså ved å stikke innom og be om en). Jeg prøvde også ut andre ting for å få flere elever innom og for å øke trivselen blant dem som kom forbi i løpet av friminuttene. Flere sittegrupper, et eget puslespillhjørne, et «Zen-hjørne» med tegnesaker og oppkopierte fargeleggingsark. Jeg oppdaget ganske raskt at suksessen var avhengig av elevmassen. Noe som fungerte det ene året fungerte kanskje ikke i det hele tatt året etter. På grunn av Korona-tiltakene har de fleste av disse ideene blitt satt på vent. Jeg prøver likevel å skape et trivelig, trygt sted for elevene våre ved å lage mindre sittegrupper, sørge for at det alltid er ryddig og innbydende her, og ved å lage utstillinger som både inneholder humor, håp og som kan spre lys og varme.
Det er likevel mange områder som har potensiale for utvikling her. Flekkefjord vgs er en dysleksivennlig skole, og jeg ser at det gjenspeiler seg dessverre ikke mye i samlingen vår. Her har jeg planer om å undersøke om det finnes støtteordninger eller veiledninger for hvordan et skolebibliotek kan tilrettelegges best mulig. Ut fra det lille jeg vet, så er det mye som kan gjøres både ved merking av hyller og å ha en mer oversiktlig og innbydende lettlest-seksjon.
Et annet felt som definitivt kan forbedres er universell utforming og fremkommelighet. Dette ble ganske tydelig da VG1-elevene på helsefag undersøkte hvor rullestolvennlig skolen var i programfagene sine. Det var sannelig ikke lett å komme seg frem her i rullestol eller som svaksynt!

Fra utstillingen om bærekraft og klima (FOTO privat)

Samarbeidsutstilling mellom biblioteket og naturfaglærerne om insekter (FOTO: privat)
Alt i alt kan jeg nok oppsummere «mitt nye liv som bibliotekar» med at jeg har vært så heldig å treffe blink med noen av de nye ideene og tiltakene mine. Andre forsøk har ikke fungert like godt, men mye av moroa er jo å prøve ut alt mulig for å se om noe kan forbedre et allerede godt innarbeidet biblioteket. Jeg har uansett som hovedformål å skape mer lys, varme og medmenneskelighet gjennom å tilby en liten oase av trivsel og kunnskap elevene kanskje ikke visste de ønsket å lese om. Kanskje det kan føre til økt trivsel, som igjen fører til økt livsmestring – noe som definitivt er i vinden med de nye læreplanene 😉