Hjelp! Hvordan innreder man et skolebibliotek?

Jeg er ansatt som skolebibliotekar på en ny skole, og har fått i oppdrag å organisere samlingen av en rekke forskjellige skjønnlitterære og faglige bøker. I tillegg skal jeg lage et forslag til hvordan de skal registreres i katalogen.

Nå ser heldigvis ikke biblioteket mitt slik ut:

 

…men har derimot ganske greie rammer, for å si det sånn. Det er en ny videregående skole, og biblioteket har fått romslige lokaler med en selvbetjent utlånsmaskin med god søkefunksjon. Hyllene er på hjul, og det er i tillegg muligheter for utstillinger. Biblioteket er åpent hele skoledagen, men er ikke alltid bemannet.

En klassisk organiseringsmulighet er å dele samlingen i to: én adskilt del for skjønnlitteratur og én for faglitteratur. Fordelen med denne metoden er at man lett finner frem i hyllene, og at den er kjent fra de fleste folkebibliotek. Ulempen er at det lett blir en rigid og låst inndeling med liten mulighet for variasjon.

Jeg ville derimot gjort det litt annerledes, og heller lagt vekt på de tre ordene «opplevelse, oppdagelse og opplysning» inspirert av tittelen til en av pensumbøkene på skolebibliotekarstudiet.

 

NYTT ÅR – NYE MULIGHETER! …Eller…?

Det er ikke til å komme unna at skolehverdagen har endret seg dramatisk i år, og at 2020 kommer til å stå som året hvor det meste ble snudd på hodet.

Vi fikk nye læreplaner i alle fag, og ikke minst møtte vi en hel rekke utfordringer med koronavirusets nye hverdag. Der jeg tidligere ville vektlagt skolebiblioteket som sosialiseringsarena og samlingspunkt, velger jeg nå å vektlegge individuell brukervennlighet, fagorientering og gjenfinnbarhet som også dekker brukernes individuelle ønsker og smak.

Et brukervennlig bibliotek som tar utgangspunkt i den nye læreplanen, og som gir rom for selvutlån og «selvopplysning» blir derfor målet mitt med dette forslaget. «Det held ikkje å gje elevane lyst til å lesa ei bok, dei må òg få rask tilgang til bøkene.» skriver Trude Hoel ved Lesesenteret, UiS i sin artikkel «Bruk av skjønnlitteratur i undervisning og fritid» (s. 33) Det er jo nettopp det som er utfordringen i denne oppgaven: Hvordan organisere samlingen så brukerne finner frem til det de skal ha?

Hvem skal ha hva og hvorfor?

Et vgs-skolebibliotek skiller seg etter min mening ut fra andre typer bibliotek på ulike måter:

• De fleste som kommer inn i biblioteket har et «oppdrag» på forhånd, og kommer til biblioteket for å finne ressurser som kan løse oppdraget eller problemet. Lise Helgevold og Liv Engen beskriver denne situasjonen riktig så treffende i artikkelen «Om lesing av fagtekst på skolebiblioteket» (s. 24): «Andrea (15) kommer stormende inn på biblioteket, ser seg litt rådvill rundt og spør: Jeg må finne noe stoff om tempererte soner, kan du hjelpe meg?» Like vanlig er det nok at elevene blir bedt om å «gå og finne seg en bok de kan lese i timen». I tillegg er det dem som oppsøker biblioteket av egen interesse for å finne bøker om seriemordere, influensere, manga-tegning eller for å lære seg japansk.
• Lærere har heller ikke alltid oversikt over hva som finnes i samlingen, og det er vel egentlig mer regelen enn unntaket at en mer eller mindre fortvilet vikarlærer kommer inn og ber om «et eller annet som passer til temaet overgrep» eller «en film som handler om samer». Jeg tror med andre ord at både elever og lærere ofte ikke vet helt hva de egentlig ser etter, og de vet heller ikke hva som finnes tilgjengelig, de vet bare hvorfor. Både elever og lærere bruker i hovedsak skolebiblioteket med utgangspunkt i programfaget sitt.

PROGRAMFAG FØRST OG FREMST

Mange skoler er rene yrkesfagskoler. Fra og med i år (2020) innføres gradvis de nye læreplanene i Kunnskapsløftet 2020 (også kalt fagfornyelsen). På yrkesfag deles språkopplæringen inn slik at elevene skal kun ha engelsk på VG1 og kun norsk på VG2. Det kan derfor være lurt å lage en tydelig engelskseksjon med engelskspråklig litteratur og norskspråklige titler relatert til engelsk læreplan. I Fagfornyelsen innføres det også tverrfaglige temaer som skal vektlegges i alle fag i opplæringen. Disse fagene er: Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring, og Bærekraftig utvikling (https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/)

Jeg ville derfor organisert samlingen etter tema og programfag, med mulighet for mer eller mindre permanente utstillinger basert på de tverrfaglige målene i den overordnede delen i LK20. En måte å gjøre det på, er å ha en grunninndeling av samlingen etter faglige emner. Deretter en mer flytende samling ut fra aktualitet (basert på skolens lokale planer og mål, samt nyhetsbildet og elevenes hverdag) og tverrfaglighet. Det er lite sannsynlig (og hensiktsmessig) å ha en stor samling med oppskriftsbøker på en skole som kun tilbyr «bygg og mekk»-fag.

SAMMENHENG, EMNEKNAGG OG «CLICKBAITS»

En utfordring er synliggjøring og presentasjon av samlingen. En løsning er å markere bokryggene og hyllene med symboler og «emneknagger». Man er i en digital virkelighet vant til å finne materiale ut fra «likte du dette? Prøv dette!» og lignende. Tips: markere seksjoner med plakater som for eksempel: «Interessert i å lære mer om blogging? Se seksjonen for mediefag». Eller, hvis man har en egen krim-seksjon, merke hyllene med «Lurer du på hvordan det er å jobbe som kriminaletterforsker i virkeligheten? Se utstillingen om historier fra arbeidslivet». Jeg tror dette ville ført til at «oppdagelsesprinsippet» i biblioteket ble godt ivaretatt, og at brukerne ble «click-baitet» dypere inn i skolebibliotekets samling.

I katalogen registrerer man bøker på tradisjonell måte ved å følge Dewey-systemet, og å markere titlene med Dewey-nummer. Jeg foreslår i tillegg et ekstra lokalt skole-fagkode-symbol (f.eks. en fastnøkkel for programfaget TIP). Disse fagsymbolene fungerer som ekvivalenten til emneknagger. Skjønnlitteratur registreres etter etternavn på forfatteren(e).

I bunn og grunn fremdeles opererer man mao fortsatt med to ulike «seksjoner» i skolebiblioteket: en for skjønnlitteratur og en for faglitteratur. MEN…. Praktisk sett vil ulike hyller ha både skjønn- og faglitteratur ut fra faglig orientering. Ordbøker og «førstehjelpsbøker» til eksamensskriving settes lett tilgjengelig mellom språkseksjonene. På en skole hvor elevene skal gjennomføre fordypningsoppgaver er det nyttig med en egen utstillingshylle med inspirasjon og passende titler.

Å ha et så flytende system forutsetter at alle som har tilgang til katalogen er veldig nøye på å oppdatere hylleplasseringene i datasystemet til enhver tid. Man bør også være spesielt flink til å bruke frie emneord, og jeg anbefaler å alltid legge inn hvilket tverrfaglig tema og programfag (eller flere) boken passer til. Det bør også være en del av opplæringen til elever og ansatte å bruke søkefunksjonen på utlånsmaskinen slik at man alltid sjekker hvilke hyller dokumentet står på. En ulempe med denne måten å gjøre det på, er at det lett kan bli mye rot hvis man ikke setter tilbake bøker på rett plass.

Jeg tror likevel at hvis man prioriterte en litt omfattende grunnregistrering med vekt på nøyaktig hylleplasseringsoppdateringer, utstrakt bruk av egne emneord ut fra fagfornyelsens tema samt programfag, og sporadiske ryddesjau i løpet av arbeidsdagen, så ville en slik måte å organisere samlingen på føre til at elevene fikk oppleve både opplevelse, oppdagelse og opplysning. Selv når skolebibliotekaren ikke er på jobb 🙂

 

Kilder:

Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Lesing i skolebiblioteket (2010): Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Tilgjengelig fra https://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/lesing-i-skolebiblioteket-article80074-12686.html

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK 2020)

Bildekilder:

Noble, Glen: https://unsplash.com/photos/o4-YyGi5JBc?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditShareLink

Petrischev, Andrew: https://unsplash.com/photos/o4-YyGi5JBc?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditShareLink

Sincerely Media:  https://unsplash.com/photos/7-NtyP_3nUA?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditShareLink