![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/mkaase02\/files\/2020\/03\/burger-fries-and-coke-300x200.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Luridiumstyven <\/strong>er den f\u00f8rste boken i serien om William Wenton. Den er skrevet av norske Bobbie Peers, og plasseres ofte i sjangeren fantastisk litteratur. Det fantastiske i boka dreier seg ikke om \u00abdrager og sverd og magi og s\u00e5nn\u00bb, slik det ofte er i klassisk high fantasy, men er futuristisk og science fiction-orientert.<\/p>\n Selv om det ikke er et begrep fra litteraturvitenskapen s\u00e5 vidt meg er bekjent, har jeg likevel tatt meg den friheten \u00e5 d\u00f8pe denne subsjangeren for \u00abteknomagi<\/strong>\u00bb: magiske elementer og krefter som forklares og gis liv gjennom teknologiske nyvinninger vi enn\u00e5 ikke har i virkeligheten. I pensumboka Fantastisk litteratur for barn og unge<\/em>\u00a0(Svein Slettan red., 2018), defineres fantastisk litteratur ved at man m\u00f8ter noe \u00abmagisk\u00bb, som \u00abbryt med dei fysiske lovene i den verda lesaren h\u00f8yrer til i\u00bb (s. 9).<\/p>\n I Luridiumstyven<\/em> kommer disse magiske, fantastiske elementene motivmessig \u00a0til syne gjennom det mystiske stoffet luridium, som har overnaturlige egenskaper.<\/p>\n \u00abHva er luridium?\u00bb spurte han. \u00abLuridium er et slags metall.\u00bb Slapperton kremtet. \u00abEller rettere sagt, intelligent metall, alts\u00e5 metall som kan tenke selv. [\u2026] Luridium er den farligste og mest fascinerende teknologien i verden.\u00bb<\/p>\n (Peers s. 116).<\/p><\/blockquote>\n I tillegg finner vi en hel rekke teknologiske oppfinnelser som g\u00e5r langt ut over de vi kan skape i v\u00e5r egen virkelighet \u2013 enten fordi de er altfor avanserte, eller fordi de rett og slett bare er for t\u00e5pelige. Vi evner nok kanskje i v\u00e5r virkelige verden \u00e5 lage en krangl-obot, men forel\u00f8pig har vi klart \u00e5 st\u00e5 imot fristelsen.<\/p>\n \u00abHva gj\u00f8r en krangl-obot?\u00bb spurte William. \u00abKrangler, selvf\u00f8lgelig,\u00bb sa Bulter og skulle til \u00e5 g\u00e5 videre. \u00abDet er bedre enn \u00e5 v\u00e6re en billig pingvin-etterligning i snippkjole,\u00bb kom det kjapt fra krangl-oboten. (Peers s. 66)<\/p><\/blockquote>\n Forfatteren bruker (eller kanskje det er riktigere \u00e5 si gjenbruker) en mengde velkjente popul\u00e6rkulturelle motiver, rollefigurer og narrative grep. I Fantastisk litteratur for barn og unge<\/em>\u00a0skriver Slettan at fantastisk litteratur preges av h\u00f8y grad av intertekstualitet og velkjente komposisjonsm\u00f8nstre, narrative grep og rollegallerier som gjerne g\u00e5r igjen (s. 20). Dette stemmer i aller h\u00f8yeste grad for Luridiumstyven<\/em> ogs\u00e5, men her er resirkuleringen av ingrediensene og komposisjonsm\u00f8nstre s\u00e5 dr\u00f8ye at det passer bedre \u00e5 l\u00e5ne begreper fra den moderne popkulturens Bibel: Tv-tropes<\/em>. (Hvis man ikke kjenner til dette, s\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 sjekke ut den enorme wikien her<\/a>: tvtropes.org.)<\/p>\n Man pleier vanligvis bare \u00e5 bruke begrepet om popkulturelle fenomener som film og serier, men alle disse tropene kommer jo opprinnelig fra et sted. Det er gjerne klassisk litteratur som har dannet m\u00f8nstrene i utgangspunktet, men s\u00e5 har fortellergrepene blitt forenklet, oversimplifisert, overtydeliggjort og ikke minst overbrukt i et uendelig antall kopier. De mest grunnleggende TV-tropene man kjenner til er for eksempel de 7 grunnleggende plottene i episk diktning, som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 i undervisningen (jfr. Christopher Booker: 7 basic plots, 2004).<\/p>\n Jeg kan ikke akkurat p\u00e5st\u00e5 at \u00e5 skilte med mange uoriginale tv-troper i en bok er et s\u00e6rlig kvalitetsstempel. Man kan gjerne sammenligne de mest typiske tv-tropene med kjapp, usunn og billig fastfood: generiske og velpr\u00f8vde oppskrifter som er enkle, lettford\u00f8yelige bestselgere uten nevneverdig krav til kvalitet og originalitet. Hvorfor er dette relevant i forbindelse med Bobbie Peers\u2019 William Wenton-serie? Fordi at selv om mange av de fantastiske oppfinnelsene i Luridiumstyven<\/em> er riktig s\u00e5 originale, er det ellers fint lite i boken som ikke har blitt gjort x antall ganger f\u00f8r i et uendelig antall tv-serier og actionfilmer. Boken er en eneste lang wiki-walk i tv-tropenes verden.<\/p>\n De to viktigste fantastiske elementene i boka er det tidligere nevnte mystiske, overnaturlige luridium-stoffet, og de science fiction-aktige oppfinnelsene og tullete robotene (som delvis ogs\u00e5 er biologiske hybrider). Jeg kaller som sagt denne formen for fantasy\/sci fi-hybrid for teknomagi<\/em>. Det er ikke teknologi, det er ikke ren magi slik vi kjenner det fra klassisk fantasy, men det er likevel overnaturlig magi forkledd som sv\u00e6rt avansert teknologi. I TV-trope-verdenen kalles dette \u00abMagitek\u00bb, og defineres slik: \u00abMagitek (or «magitech») often appears to combine magic with modern technology or at least something distinctively mechanical: traditional heat engine or an electrical generator powered by or powering a magic spell, or a giant mecha that can inexplicably shoot ice from an empty hand.\u201d (https:\/\/tvtropes.org\/pmwiki\/pmwiki.php\/Main\/Magitek<\/a>) Videre presiserer tvtropes.org at en enkel snarvei for \u00e5 forklare noe i et gitt sci-fi-univers uten \u00e5 m\u00e5tte ty til unnskyldningen\/forklaringen \u00abmagi\u00bb, er \u00e5 simpelthen bytte ut \u00abactual magic with alien phlebotinum in the equation.\u00bb Eller i v\u00e5rt tilfelle\u2026. Luridium<\/strong>.<\/p>\n Magitek opptrer i de fiktive universene vanligvis sammen med technomancy<\/em> (i alle fall I tv-tropenes verden) For eksempel er skolen William Wenton g\u00e5r p\u00e5 i aller h\u00f8yeste grad en skole for technomancy: \u201cthe school of magic that specializes in controlling or improving existing technology with magic.\u201d I v\u00e5rt tilfelle blir det ikke ren magi, som i Harry Potter, men teknomagi og kodeknekking.<\/p>\n \u00abKandidatene er neste generasjons kodeknekkere. Alle har spesielle evner som vi fors\u00f8ker \u00e5 utvikle her p\u00e5 instituttet.\u00bb (Peers s. 90)<\/em><\/p>\n Denne skolen er for \u00f8vrig en bl\u00e5kopi av Xaviers skole for begavede ungdom i X-men-serien. I tillegg lukter den mistenkelig av Galtvort fra Harry Potter-universet.<\/p>\n Handlingen i boka er spenningsbasert med lite fokus p\u00e5 personutvikling eller -skildringer. Forfatteren tar seg liten tid til \u00e5 dvele ved \u00f8yeblikkshendelser, men driver historien frem i et tidvis heseblesende tempo med typisk TV-serie\/film-dramaturgiske grep (med andre ord typiske TV-troper). En leser som liker popul\u00e6rserier og -filmer, spesielt actionfilmer, har sannsynligvis et godt innarbeidet ubevisst forventning og forst\u00e5else av sekvensene og tempoet i boka.<\/p>\n Videre er karakterene av tydelige typer (jfr. klassiske eventyrfortellinger og Slettans tanker om fantasy-litteraturens velkjente rollegalleri). Disse har tydelig definerte roller, og karaktertrekk. Jeg tenker som s\u00e5 at en leser med kjennskap til erke-tropene vil ubevisst drive spenningen fremover p\u00e5 egen h\u00e5nd ved at han\/hun forventer at den generiske karakteren skal handle eller reagere i samsvar med m\u00f8nsteret. For eksempel f\u00f8lger helten William Wenton, som oppskriften p\u00e5 tropen \u00abDen utvalgte\u00bb til punkt og prikke: \u00abThese characters have been chosen by some force and they are now the only ones capable of resolving the plot. The methodology may be imprecise, and bonus points apply if «chosen one» is actually used in the work.\u201d (https:\/\/tvtropes.org\/pmwiki\/pmwiki.php\/Main\/TheChosenOne<\/a>)<\/p>\n For \u00e5 gi karakteren litt «dybde», har forfatteren valgt \u00e5 spe p\u00e5 med \u00e5 gi ham subtropen Mark of the supernatural<\/em>, som vil si et unikt fysisk attributt som \u00abmarks them as being magical or supernatural in some way\u00bb.\u00a0(https:\/\/tvtropes.org\/pmwiki\/pmwiki.php\/Main\/MarkOfTheSupernatural<\/a>)<\/p>\n Luridiumstyven stiller lite krav til leseren \u2013 og dette kan selvsagt v\u00e6re en fordel. Kapitlene er korte, setningene er korte og presise, personene er stiliserte typer med tydelig definerte roller. Ordvalget er enkelt, men gir samtidig mer avanserte lesere noe \u00e5 tygge p\u00e5, for eksempel de latinske navnene p\u00e5 skrekkplantene i niv\u00e5 3-hagen: \u00abToxic Vegetabilis, Pulchra Inferno, Homicidium Plantate, Diabolus Infernum<\/em>\u00bb (Peers s. 97), som grundige lesere selv kan kose seg med \u00e5 kodeknekke hvis de finner en latinsk ordbok. Tidligere brukte jeg krangl-oboten som eksempel p\u00e5 et konkret fantastisk motiv i teksten. Det fantastiske elementet kommer ikke bare til syne i motivene (alle disse umulige oppfinnelsene), men ogs\u00e5 rent spr\u00e5klig. Forfatteren har funnet opp en rekke navn, som f.eks. trapp-oboten (s. 65), sitt-oboten (s. 67)\u00a0 filosof-obot (s. 60)<\/p>\n De fantastiske elementene preger ogs\u00e5 formen i boka ved at de er selve motoren som driver fortellingen fremover. Hovedpersonen er en overnaturlig gutt som elsker \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ter, og leseren blir selv en kodeknekker ved \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 og finne ut av de teknomagiske elementene. Hva er egentlig luridium? Og hva er det mystiske greia som skjer med William hver gang han l\u00f8ser en kode? S\u00e5nn sett speiler det fantastiske seg b\u00e5de i spr\u00e5ket og i selve formen. Hvert kapittel s\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se en overnaturlig g\u00e5te eller overkomme en \u00abfantastisk\u00bb\/teknomagisk utl\u00f8st pr\u00f8velse i seg selv.<\/p>\n Jeg tenker at dette derfor vil v\u00e6re en fin innfallsbok til yngre lesere som synes b\u00f8ker er kjedelig – det er mye g\u00f8yere \u00e5 se en action-film. Det overrasker meg ikke at boken er solgt til mer enn 35 land (som det st\u00e5r p\u00e5 forsiden av min utgave). Det forundrer meg heller ikke om dette kunne blitt filmatisert hadde Hollywood bare kommet seg p\u00e5 beina igjen etter Koronakrisen. Med lite fokus p\u00e5 relasjonsbygging, f\u00f8lelser og andre temaer man tradisjonelt sett ser p\u00e5 som typisk \u00abjentete\u00bb, retter den seg nok ogs\u00e5 spesielt inn mot gutter.<\/p>\n At det fantastiske elementet i boka pakkes inn i robotkl\u00e6r og r\u00f8res rundt med ei sv\u00e6r sleiv av slapstick-humor, understreker kanskje enda tydeligere at dette er ei teknomagisk spenningsbok som krever lite, men likevel gir mye leseglede tilbake. S\u00e5 til tross for at man kanskje blir d\u00e5rlig av \u00e5 m\u00e5tte sluke s\u00e5 mange opp-\/velbrukte popkulturelle klisjeer p\u00e5 \u00e9n gang, s\u00e5 kan boken likevel anbefales, om s\u00e5 bare som en d\u00f8r\u00e5pner inn til det mer kvalitetspregede verkene forfatteren l\u00e5ner det meste av innholdet fra.<\/p>\n <\/p>\n Burgerbilde hentet fra https:\/\/www.medicalnewstoday.com\/content\/images\/articles\/278\/278521\/burger-fries-and-coke.jpg, bokforsidebilde l\u00e5nt hos https:\/\/www.tanum.no\/sek-asset\/products\/9788203259708.jpg?w=160<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Luridiumstyven er den f\u00f8rste boken i serien om William Wenton. Den er skrevet av norske Bobbie Peers, og plasseres ofte i sjangeren fantastisk litteratur. Det fantastiske i boka dreier seg ikke om \u00abdrager og sverd og magi og s\u00e5nn\u00bb, slik … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/mkaase02\/files\/2020\/03\/9788203259708.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/mkaase02\/files\/2020\/03\/tvtropes-300x118.jpg\")
<\/a>En TV-trope er kort gjenfortalt et narratologisk grep fortelleren trygt kan forvente at publikum vil kjenne igjen. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te er en trope \u00aba storytelling device or convention, a shortcut for describing situations the storyteller can reasonably assume the audience will recognize.\u00bb Med andre ord \u00abTropes are the means by which a story is told by anyone who has a story to tell.\u201d (https:\/\/tvtropes.org\/pmwiki\/pmwiki.php\/Main\/Tropes<\/a>)<\/p>\n