Hei alle flotte lærere!

I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på noen læringsressurser som kan brukes i norske klasserom for å forbedre vår forståelse av dansk og svensk. Disse språkene er våre nabospråk, også kalt utbyggingsspråk. Stian Hårstad skriver i boken Nabospråk og Nabospråkundervisning og siterer: «Men hva er dansk og svensk hvis de ikke er avstandsspråk? Hvor mye avstand må det være for at man skal kunne snakke om to ulike språk?…» (Hårstad s.21, 2022). Hårstad skriver om at våre nordlige naboer bruker et språk som er så nært vårt eget at for mange kunne det vært snakk om forskjellige dialekter, men spør du noen i Norden, er det en selvfølge at vi snakker om tre forskjellige språk, som har mange likhetstrekk. Når vi nevner avstandsspråk, refererer vi til språk som har få likheter, slik at forståelsen kan være krevende. Det er få nordmenn som forstår russisk, og det er ikke så mange likhetstrekk mellom språkene, derfor sier vi at norsk og russisk er avstandsspråk.

Helsingforsavtalen

Figur 1

Kan nabospråkundervisning kritiseres?

Hvorfor skal norske elever, som allerede lærer norsk på to målformer, engelsk og et annet fremmedspråk som tysk, spansk eller fransk, lære enda mer språk? Det må være rom for å diskutere dette dilemmaet i norsk skole: Når er det for mye? Er dette nyttig, eller god bruk av tiden vi har i skolen? Får elevene noe ut av dette? Alle disse spørsmålene er gyldige, og det er selvfølgelig ulemper ved å introdusere mer språkundervisning for de elevene som finner språk krevende. Når det er sagt, finnes det også store fordeler med nabospråkundervisning. Hårstad skriver videre i sin bok: “Det er viktig å huske at arbeid med svensk og dansk ikke er det samme som fremmedspråkundervisning… slik sett kan vi se at nabospråktrening er en slags rolig oppvarming.” (Hårstad s.14, 2022). Det å lære om nabospråk er langt mindre krevende for hjernen enn å lese, tolke og forstå fremmedspråk, samtidig som det er språktrening og noe som hjelper oss å få en bredere forståelse av de nordiske språkene. Helsingforsavtalen argumenterer for at vi i Norden har så mye til felles, vi har mange kulturelle likheter som gjør at svensker, dansker og nordmenn ofte trekker mot hverandre, spesielt når vi ser på det internasjonale samfunnet. Det er viktig å ta vare på denne kulturen og identiteten vi har i Norden, og derfor vil jeg sterkt anbefale å bruke noen av disse læringsressursene vi skal se på nå. Men helt til slutt vil jeg dele en kort opplevelse jeg hadde for 7 år siden. På denne tiden bodde jeg i Australia, studerte ledelse på fulltid og hadde ikke vært hjemme i Norge på nesten 2 år. Da jeg ankom flyplassen i Amsterdam, hørte jeg noen svensker som pratet, og jeg husker at jeg ble rørt til tårer der jeg satt på gate 77. Det var noe spesielt med å høre et språk som jeg forbinder med “hjem,” selv om det faktisk ikke var mitt eget morsmål. Det var en veldig sterk opplevelse. Denne opplevelsen ble som en vekker for meg: At selv om jeg føler meg norsk først, har jeg en sterk nordisk identitet og kulturarv som er viktig for meg. Derfor vil jeg anbefale alle lærere å jobbe med å ta vare på denne rike kulturarven vi har i Norden!

Nordens dag

Så hvordan gjør vi det? Foreningen Norden har en flott nettside som tilbyr en rekke undervisningsaktiviteter for alle skoletrinn. Det er viktig å nevne at Foreningen Norden tilbyr masse undervisningsmateriell som kan bestilles gratis, men vi skal først og fremst fokusere på en faglig vurdering av ressursen knyttet til “Nordens dag i skolen” Hentet fra: https://www.norden.no/aktiviteter/nordens-dag-i-skolen

Figur 2

Småtrinnet

Figur 3

Kompetansemål i norsk etter 4.trinn:

• sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk
• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

Aktivitetene for de minste inkluderer noen filmer og en sang som kan synges på flere språk. Det er også mulighet til å lære om Dronning Margrete den første, hun som samlet Norden. Det fine med opplegget som presenteres her, er at det legger til rette for mye tverrfaglig arbeid. I opplegget kan man argumentere for fagene: musikk, samfunnsfag (både historie og geografi) og norsk. Dette legger igjen til rette for at elevene kan arbeide med emnet over flere timer, kanskje til og med sette av en eller flere dager til å jobbe med «Nordens dag i skolen». Under ser man Bli kjent med Norden-heftet, hvor elevene kan lære om Dronning Margrete den første.

Figur 4

Mellomtrinnet

Figur 5

Kompetansemål i norsk etter 7.trinn: 

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
• sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk
• utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

For mellomtrinnet ser vi flere digitale aktiviteter som elevene kan gjøre som lekse eller arbeide med utenfor klasserommet. Noe jeg synes virker spesielt spennende, er det å sende en digital hilsen til nordiske vennskapsklasser. Her vil elevene få mulighet til å kommunisere med elever fra andre land i Norden. Dette mener jeg er en god aktivitet som vil bidra til mye språklæring for elevene på begge sider. Det å lese en tekst som er skrevet direkte til elevene, virker mer motiverende enn å lese en tilfeldig svensk tekst fra nettet. Dette vil motivere elevene til å avkode innholdet og, i den grad, lære seg mer svensk/dansk. Ved å kommunisere med jevnaldrende finnes det også mange felles interesser og andre emner som er relevante for ungdom på tvers av landegrensene. Quizene og de andre aktivitetene som nevnes, virker også av god kvalitet og legger til rette for aktiv deltakelse fra elevene. Når oppgavene kan gjøres om til konkurranse eller har et praktisk preg, har jeg erfaring med at øktene blir bedre.

Ungdomstrinnet

Figur 6

Kompetansemål i norsk etter 10.trinn 

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk
• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
• utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter

I aktivitetene ovenfor blir vi presentert for mange gode oppgaver som knytter nabospråkene opp mot andre fag i skolen. Hvis vi ser på aktiviteten der norske elever leser nyheter på svensk og dansk for å sammenligne hvordan nyhetene blir presentert og ordlagt. Denne oppgaven krever gode kunnskaper om retorikk og at elevene er samfunnsorientert. Samtalen som lærer og elevene kan ha i etterkant kan bidra til gode diskusjoner der man tar opp både språklige emner, men også om de nordiske landene fokuserer på forskjellige ting i nyhetsbildet eller om vi er så samkjørt og sammensveiset at man ser en tydelig kobling mellom landene. Det er også andre aktiviteter som tar for seg mer av språkbiten i nabospråkundervisningen. Begreppstaffet for eksempel. Her kan elevene lære om ord på svensk og norsk som betyr noe helt annet, rar for eksempel betyr på norsk at noen er sær, spesiell eller underlig, mens på svensk betyr ordet at noen er søt. 

Oppsummering

Nå har vi sett på aktiviteter som kan gjennomføres i norsk skole fra 1.trinn og ut VGS. Jeg har i arbeidet med disse aktivitetene blitt inspirert til å gjennomføre flere av dem. Det å ta vare på den verdifulle kulturarven vi har i Norden er viktig. Ved å videreføre og bygge på det arbeidet som er gjort, kan vi lærere sørge for at de nordiske språkene blir med oss inn i fremtiden. Vi ser en stadig økende bruk av engelsk når man snakker med svensker og dansker. (Lingua franca), men dette kan vi snu dersom alle tar jobben på alvor. Til slutt vil jeg nevne noe Hårstad skriver: “Nå skal vi lete etter forklaringer på hvorfor nordmenn har større nabospråkforståelse enn svensker og dansker…” (Hårstad s.29, 2022). Vi er altså best på ski, men også best i språk og det må vi fortsette med. Tenk hvor krise det hadde vært om danske og svenske tok over ledelsen her. Stå på!

Litteraturliste:

Hårstad, S. (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Nordisk Ministerråd. (n.d.). Nordens dag i skolen. https://www.norden.no/aktiviteter/nordens-dag-i-skolen

Utdanningsdirektoratet (UDIR). (n.d.). Kompetansemål for 4., 7. og 10. trinn norsk. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/komp/Kunnskapsloftet/norsk/

Figur 1 hentet fra: https://www.moss-avis.no/nyheter/nyheter/flagger-for-samarbeid/s/2-2.2643-1.7147248

Figur 2-6 hentet fra: https://www.norden.no/aktiviteter/nordens-dag-i-skolen