{"id":3,"date":"2025-01-16T12:43:50","date_gmt":"2025-01-16T11:43:50","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/morta16\/?p=1"},"modified":"2025-02-23T20:29:20","modified_gmt":"2025-02-23T19:29:20","slug":"hei-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/morta16\/2025\/01\/16\/hei-verden\/","title":{"rendered":"Arbeidskrav 2: Fagblogginnlegg (Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning)"},"content":{"rendered":"\n

Hei alle flotte l\u00e6rere!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dette blogginnlegget skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 noen l\u00e6ringsressurser som kan brukes i norske klasserom for \u00e5 forbedre v\u00e5r forst\u00e5else av dansk og svensk. Disse spr\u00e5kene er v\u00e5re nabospr\u00e5k, ogs\u00e5 kalt utbyggingsspr\u00e5k. Stian H\u00e5rstad skriver i boken Nabospr\u00e5k og Nabospr\u00e5kundervisning<\/em> og siterer: «Men hva er dansk og svensk hvis de ikke er avstandsspr\u00e5k? Hvor mye avstand m\u00e5 det v\u00e6re for at man skal kunne snakke om to ulike spr\u00e5k?…» (H\u00e5rstad s.21, 2022). H\u00e5rstad skriver om at v\u00e5re nordlige naboer bruker et spr\u00e5k som er s\u00e5 n\u00e6rt v\u00e5rt eget at for mange kunne det v\u00e6rt snakk om forskjellige dialekter, men sp\u00f8r du noen i Norden, er det en selvf\u00f8lge at vi snakker om tre forskjellige spr\u00e5k, som har mange likhetstrekk. N\u00e5r vi nevner avstandsspr\u00e5k, refererer vi til spr\u00e5k som har f\u00e5 likheter, slik at forst\u00e5elsen kan v\u00e6re krevende. Det er f\u00e5 nordmenn som forst\u00e5r russisk, og det er ikke s\u00e5 mange likhetstrekk mellom spr\u00e5kene, derfor sier vi at norsk og russisk er avstandsspr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n

Helsingforsavtalen <\/h2>\n\n\n\n
\n

Men hvorfor er det viktig \u00e5 inkludere nabospr\u00e5kundervisning i v\u00e5re klasserom? I 1962 ble Helsingforsavtalen vedtatt. Dette er en avtale som skulle s\u00f8rge for et mer samlet Norden, der hovedpoenget med avtalen var blant annet \u00e5 drive med kulturutvikling og jobbe videre med spr\u00e5kforst\u00e5elsen mellom disse nordiske landene (H\u00e5rstad s.16, 2022). Denne avtalen har preget de nordiske skolene helt siden den ble vedtatt, i noe varierende grad.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Figur 1<\/p>\n\n\n\n

Kan nabospr\u00e5kundervisning kritiseres?<\/h2>\n\n\n\n

Hvorfor skal norske elever, som allerede l\u00e6rer norsk p\u00e5 to m\u00e5lformer, engelsk og et annet fremmedspr\u00e5k som tysk, spansk eller fransk, l\u00e6re enda mer spr\u00e5k?<\/strong> Det m\u00e5 v\u00e6re rom for \u00e5 diskutere dette dilemmaet i norsk skole: N\u00e5r er det for mye? Er dette nyttig, eller god bruk av tiden vi har i skolen? F\u00e5r elevene noe ut av dette? Alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er gyldige, og det er selvf\u00f8lgelig ulemper ved \u00e5 introdusere mer spr\u00e5kundervisning for de elevene som finner spr\u00e5k krevende. N\u00e5r det er sagt, finnes det ogs\u00e5 store fordeler med nabospr\u00e5kundervisning. H\u00e5rstad skriver videre i sin bok: \u201cDet er viktig \u00e5 huske at arbeid med svensk og dansk ikke er det samme som fremmedspr\u00e5kundervisning\u2026 slik sett kan vi se at nabospr\u00e5ktrening er en slags rolig oppvarming.\u201d (H\u00e5rstad s.14, 2022). Det \u00e5 l\u00e6re om nabospr\u00e5k er langt mindre krevende for hjernen enn \u00e5 lese, tolke og forst\u00e5 fremmedspr\u00e5k, samtidig som det er spr\u00e5ktrening og noe som hjelper oss \u00e5 f\u00e5 en bredere forst\u00e5else av de nordiske spr\u00e5kene. Helsingforsavtalen argumenterer for at vi i Norden har s\u00e5 mye til felles, vi har mange kulturelle likheter som gj\u00f8r at svensker, dansker og nordmenn ofte trekker mot hverandre, spesielt n\u00e5r vi ser p\u00e5 det internasjonale samfunnet. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 denne kulturen og identiteten vi har i Norden, og derfor vil jeg sterkt anbefale \u00e5 bruke noen av disse l\u00e6ringsressursene vi skal se p\u00e5 n\u00e5. Men helt til slutt vil jeg dele en kort opplevelse jeg hadde for 7 \u00e5r siden. P\u00e5 denne tiden bodde jeg i Australia, studerte ledelse p\u00e5 fulltid og hadde ikke v\u00e6rt hjemme i Norge p\u00e5 nesten 2 \u00e5r. Da jeg ankom flyplassen i Amsterdam, h\u00f8rte jeg noen svensker som pratet, og jeg husker at jeg ble r\u00f8rt til t\u00e5rer der jeg satt p\u00e5 gate 77. Det var noe spesielt med \u00e5 h\u00f8re et spr\u00e5k som jeg forbinder med \u201chjem,\u201d selv om det faktisk ikke var mitt eget morsm\u00e5l. Det var en veldig sterk opplevelse. Denne opplevelsen ble som en vekker for meg: At selv om jeg f\u00f8ler meg norsk f\u00f8rst, har jeg en sterk nordisk identitet og kulturarv som er viktig for meg. Derfor vil jeg anbefale alle l\u00e6rere \u00e5 jobbe med \u00e5 ta vare p\u00e5 denne rike kulturarven vi har i Norden!<\/p>\n\n\n\n

Nordens dag <\/h2>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan gj\u00f8r vi det? Foreningen Norden har en flott nettside som tilbyr en rekke undervisningsaktiviteter for alle skoletrinn. Det er viktig \u00e5 nevne at Foreningen Norden tilbyr masse undervisningsmateriell som kan bestilles gratis, men vi skal f\u00f8rst og fremst fokusere p\u00e5 en faglig vurdering av ressursen knyttet til \u201cNordens dag i skolen\u201d Hentet fra: https:\/\/www.norden.no\/aktiviteter\/nordens-dag-i-skolen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Figur 2<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00e5trinnet<\/h2>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Figur 3 <\/p>\n\n\n\n

Kompetansem\u00e5l i norsk etter 4.trinn:<\/p>\n\n\n\n