Innledning
Nordmenn, svensker og dansker har i stor gjensidig kontakt med hverandre. Vi drar på ferie til nabolandene. Vi voksne ser gjerne på TV serier fra våre naboland, mens barna våre koser seg med barneprogram som Pippi Langstrømpe og Emil fra Lønneberget. Det er derfor viktig at vi som naboer forstår hverandre. Denne fagbloggen handler om nabospråk og hvordan vi best kan lære våre barn- og unge opp til å bli gode i nabospråkene.
Nabospråk
Det er anslått å være mellom 5000 – 7500 ulike språk i verden. Av disse har Europa litt over 250 språk (Hårstad, 2021 s.10). Norsk tilhører samme språkområde som våre skandinaviske naboland, Danmark og Sverige. I litteraturen kalles dette for «et dialektkontinuum» (Hårstad, 2021 s.19). Det betyr at vi som naboer i stor grad kan forstå hverandres talemåte og skrift.
Skandinavia har et felles språklig opphav i Urnordisk, men utviklingen av dialekter, handel med andre samfunn og senere danning av nasjonalstater med sine samfunnsstrukturer, har gjort norsk, dansk og svensk ulike, men forståelige. Vi kaller dette for «utbyggingsspråk». I andre enden av språksskalen finner vi «avstandsspråk» (Hårstad, 2021 s.21). Eksempel på avstandsspråk er finsk. Som ungdom opplevde jeg i møte begge typer språk. Min hjemkommune Eigersund, har hatt idrettutveksling av ungdommer med våre vennskapsbyer i Finland, Sverige og Danmark. Sommeren 1980 dro vi til Hyvinge i Finland. Der møtte jeg en kjekk ung svømmer, Sanne. Problemet var at hun snakket finsk og jeg norsk. Løsningen ble engelsk som fellesspråk. Forståelig for begge, men ikke ideelt. To år senere, dro jeg på idrettutveksling til Korsør i Danmark. Her ble vi sendt hjem til danske familier for en kveld. Jeg husker godt den danske kyllingretten, men også hvor lett og ledig samtalen fløt.
Å forstå våre nabospråk krever at vi har lytte og leseforståelse. Hockett (1958) kaller dette for å være «semi-bilingvale» eller «reseptivt tospråklige» (Hårstad, 2021 s. 32). Vi må kunne skjønne hva dansker og svensker sier og skriver for å ha nabospråkforståelse. Hockett, 1958 snakker om «Code noise» eller på norsk «kodestøy» (Hårstad, 2021 s. 32). Dette er språklige avvik i kommunikasjonen mellom to personer og kommer til syne både på i setningsoppbygning, ordnivå og uttale. Eksempler på kodestøy er såkalte falske venner i forhold til norsk og svensk språk. Glass på svensk betyr iskrem, mens tull på svensk er tolletaten. Mellom norsk og dansk kan uttale og tellemåten være utfordrende i kommunikasjonen. Jo mer vi forstår av våre nabospråk og deres språksystemer, dess bedre flyter kommunikasjonen. Systematisk trening i å lytte til og lese svensk og dansk språk vil gjøre mengden av kodestøy mindre og dermed kommunikasjonen bedre. Som nordmenn, har vi en fordel her. Vi er vant med ulike dialekter og har to offisielle språk, nynorsk og bokmål.
Nabospråk har en viktig funksjon i Norden og en ambassadør for å bruke morsmålet som kommunikasjonsspråk når vi snakker med våre naboer i Norden er den tidligere islandske presidenten Vigdis Finnbogadottir (president 1980 – 1996). Hun sier i en artikkel: «Vi har en samhørighet i Norden først og fremst på grunn av to ting: Språket vårt og den geografiske beliggenheten» (Norden 3/2018). I følge henne taper vi, om engelsk skal bli universalspråket, «Lingua franca», som vi benytter når vi skal snakke sammen på tvers av våre naboland. Jeg fikk forøvrig gleden av å møte Vigdis Finnbogadottir under et fellesnordisk lærerseminar på Island i år 2000. Jeg husker henne som tydelig engasjert i det nordisk samarbeidet.
Se bilder fra nordisk lærerutveksling:
Bakgrunn for nabospråkforståelsen i skolen
Allerede i 1919 ble «Foreningen Norden» stiftet. Den hadde som formål å styrke det nordiske samarbeidet. Foreningen Norden er fremdeles i drift, og har gjort en stor innsats for fellesnordisk språkforståelse. Senere ble det nordiske samarbeidet gjort mer formelt med opprettelsen av «Nordisk Råd» i 1952, hvor politikere i Norden jevnlig møtes. På regjeringsnivå er «Nordisk ministerråd» opprettet og i 1962 ble «Helsingforsavtalen» underskrevet av de nordiske landene. Dette er «Nordens grunnlov». Helsingforsavtalen kan ikke pålegge noen av landene å følge opp avtaler juridisk, men har hatt mye å si for norsk språkpolitikk og nordisk språksamarbeid. Blant annet gjennom St.meld. nr.35 «Mål og mening» (2007-2008) og nå sist ved innføring av ny læreplan, «Kompetanse for kvalitet» i 2020.
Nabospråkundervisning i praksis
Etter å ha sett på ulike nettsteder om undervisning av nabospråk har jeg kommet til at nettsiden sprogpiloter.org er en aktiv og grei side å gå inn på som lærer i grunnskolen. Her er formålet å utdanne såkalte «sprogpiloter» som skal fungere som ambassadører på sine skoler.
Se nettsiden til språkpiloter:
Et av de pågående prosjektene i Språkpiloter er «Nabosprog – Grannspråk«. Prosjektet startet skoleåret 2018/19 og har en varighet på tre skoleår. Det er utarbeidet av pedagoger fra Norge, Sverige og Danmark. Kort fortalt tilbyr prosjektet et digitalt undervisningsopplegg til mellomtrinnet på grunnskoler. Det er lest inn tre aktuelle noveller som omhandler hverdagslige temaer som forelskelse, familierelasjoner og berømmelse. Novellene finnes også i tekst, og til hver novelle er det utarbeidet en egen ordliste. Det er meningen at klassene som deltar, leser de ulike novellene og lager en arena for litteratursamtale basert på det elevene har lest. Elevene blir stilt spørsmål som: «Var det noe du likte med novellen?», «Var det noe som undret deg?» og «Var det noe som minner deg om andre bøker eller filmer du har lest og sett?». Det er ingen fasitsvar, og alle elever skal oppleve å bli tatt på alvor. Målet med det faglige nabospråkprosjektet er øke nabospråkforståelsen og utvide elevenes ordforråd. Fokus er på innholdet. Det er de reseptive språkferdighetene som skal øves opp.
Denne måten å jobbe på med nabospråk tiltaler meg som pedagog og jeg tror en praktisk tilnærming med korte aktuelle tekster vil fange oppmerksomheten hos elevene. Jeg opplever prosjektet å være realistisk, interessant og motiverende for målgruppen. Elevene får lest opp sammenhengende tekster og blir presentert for et rikt utvalg av sjanger, både muntlig og skriftlig. Det er i tråd med kompetansemål i fagplanen. Her blir nabospråk nevnt både som del av kjerneelementet «Tekst i kontekst» og som kompetansemål i norskfaget etter syvende og tiende trinn. Elevene skal etter 7.trinn kunne «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold» (Udanningsdirektoratet 2020 s.27).
Et didaktiske triks i nabospråkundervisningen kan være å opprette digital og fysisk kontakt med jevnaldrende i de andre skandinaviske landene. Enklest er å få til kontakt med en annen klasse digitalt. Da kan elevene benytte ulike chatte-kanaler, sende mail og lyd-brev. Både på klassenivå og personlig. Det ultimate ville kanskje vært å få til en fysisk utveksling mellom klasser, hvor elever og lærere kunne møtes ansikt til ansikt.
Litteraturliste
Hårstad, Stian (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo. Cappelen Damm AS.
https://www.norden.no/artikler/kaptein-vigdis
https://www.sprogpiloter.org
Utdanningsdirektoratet (2020) Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 – grunnskolen».