
{"id":5,"date":"2017-02-26T15:26:50","date_gmt":"2017-02-26T14:26:50","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/?p=5"},"modified":"2017-02-26T15:26:50","modified_gmt":"2017-02-26T14:26:50","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/2017\/02\/26\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"<p align=\"center\"><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Hva er nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning? <\/strong><\/p>\n<p>Mange vil nok tenke at nabospr\u00e5k ogs\u00e5 handler om geografisk naboskap, men det er ikke presist nok \u00e5 definere det slik i en spr\u00e5klige sammenheng. V\u00e5re nabospr\u00e5k er svensk og dansk. Det er p\u00e5 grunn av historiske og politiske \u00e5rsaker de regnes som forskjellige spr\u00e5k. Nabospr\u00e5k er selvstendige spr\u00e5k, som likevel har mange spr\u00e5klige likheter. Likheten gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommunisere med hverandre uten behov for noen form for systematisk oppl\u00e6ring i forkant. Nabospr\u00e5kenes spr\u00e5kformer har mange lingvistiske likhetspunkt som gj\u00f8r de er innbyrdes forst\u00e5elige. Viktigheten med \u00e5 kunne bli forst\u00e5tt av andre skandinaver p\u00e5 eget morsm\u00e5l har spesielt stor betydning n\u00e5r enn skal forklare noe innfl\u00f8kt til en annen person. I diskusjoner eller avgivelse av forklaringer er det mye lettere \u00e5 v\u00e6re nyansert p\u00e5 eget morsm\u00e5l enn p\u00e5 et fremmedspr\u00e5k l\u00e6rt senere i livet. Det vil si at har enn muligheten til \u00e5 velge mellom \u00e5 gi forklaringer p\u00e5 norsk eller engelsk vil norsk v\u00e6re f\u00f8rstevalget. (H\u00e5rstad, 2015).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Nabospr\u00e5kdidaktikk<\/strong><\/p>\n<p><strong>Hvorfor har vi l\u00e6ringsm\u00e5l i norskfaget som inneholder oppl\u00e6ring i nabospr\u00e5k?<\/strong><\/p>\n<p>Inger Aas (2000) sin unders\u00f8kelse viser at mange norskl\u00e6rere prioritere nabospr\u00e5kforst\u00e5else relativt lavt. Unders\u00f8kelsen konkludere med at selv om l\u00e6replanen har klare kompetansem\u00e5l p\u00e5 dette omr\u00e5det blir de i liten grad tatt p\u00e5 alvor. Det kan skyldes at mange l\u00e6rere ikke f\u00f8ler de har tilstrekkelig kompetanse for \u00e5 kunne undervise i nabospr\u00e5k. (H\u00e5rstad, 2015) Hvilke muligheter har l\u00e6rere for \u00e5 styrke sine kunnskaper p\u00e5 dette omr\u00e5det og finnes det l\u00e6ringsplattformer som kan bruke si undervisning? <strong><\/strong><\/p>\n<p>Etter som nabospr\u00e5koppl\u00e6rings m\u00e5lsetting er at elevene skal kunne mota og forst\u00e5 informasjon fra de aktuelle spr\u00e5kene, vil de viktigste faktorene i oppl\u00e6ringen v\u00e6re opp\u00f8ving av de respektive ferdighetene. Disse ferdighetene deles i to dimensjoner, som utgj\u00f8r b\u00e5de muntlige ferdigheter som handler om lytteforst\u00e5else og skriftlige ferdigheter som handler om leseforst\u00e5else (H\u00e5rstad,2015)<\/p>\n<p>Grunnskolens l\u00e6replanen i norsk har l\u00e6ringsm\u00e5l etter b\u00e5de fjerde, sjuende og tiende \u00e5rstrinn. Det legges opp til en progresjon fra f\u00f8rst \u00e5 ha fokus p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 svensk og dansk tale, til \u00e5 lese enkle tekste og kommentere innhold av disse, for til slutt kunne gjengi informasjon fra svenske og danske tekster. Den grunnleggende tanken bak disse l\u00e6ringsm\u00e5lene er \u00e5 se verdien av \u00e5 kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l for \u00e5 kunne kommuniserer med andre skandinaver. (H\u00e5rstad, 2015).<\/p>\n<p>Foreningen Norden er en uavhengig organisasjon med form\u00e5l om \u00e5 styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid. De \u00f8nsker \u00e5 styrke det holdningsskapende arbeidet for den fellesnordiske kultur og spr\u00e5kforst\u00e5else. For \u00e5 oppn\u00e5 disse m\u00e5lene og spre sitt budskap til folket har de opprettet nettsiden <a href=\"http:\/\/www.norden.no\/\">www.norden.no<\/a>.\u00a0 De tilbyr ogs\u00e5 en l\u00e6ringsplattform med l\u00e6ringsressurser til skolen gjennom nettstedet <a href=\"http:\/\/www.nordeniskolen.org\/\">www.nordeniskolen.org<\/a>. Dette er en nettside jeg selv ikke har tatt i bruk i min undervisning, men som jeg ser kan v\u00e6re et godt alternativ for b\u00e5de l\u00e6rere som har nabospr\u00e5kkompetanse og de som ikke har det. Her finnes mye informasjon om nabospr\u00e5k, historie og kultur. Det ser ut som det faglige materiellet som er tilgjengelig p\u00e5 siden er av h\u00f8y faglig kvalitet. Det er grunn til \u00e5 tro at dette er p\u00e5 grunn av at styringsgruppa best\u00e5r av representanter fra hele Norden med l\u00e6ringsorientert bakgrunn og kompetanse innenfor nabospr\u00e5k og e- l\u00e6ring.<\/p>\n<p>Her finner jeg mye informasjon, god oversikt og struktur over b\u00e5de kompetansem\u00e5l, tema, fag og spr\u00e5k. Det gj\u00f8r det enkelt for b\u00e5de elever og l\u00e6rere \u00e5 ta i bruk. Det er lagt ut filmer, spill, tekster og oppgaver tilpasset ulike klassetrinn. Ved \u00e5 oppdage en slik nettressurs vil det gj\u00f8re det lettere for l\u00e6rere \u00e5 jobbe med kompetansem\u00e5lene for nabospr\u00e5k. De trenger ikke lenger lage det pedagogiske opplegget selv, det ligger allerede mye klart til bruk. Bare det at det finnes en filmbase med filmer p\u00e5 de forskjellige spr\u00e5kene gj\u00f8r dette lettere for l\u00e6rere. Ved bruk av film i undervisningen vil enn kunne ha gode muligheter til \u00e5 \u00f8ve opp lytteforst\u00e5elsen av skandinaviske spr\u00e5k. Kombinasjonene med bruk av spennende temaer og levende bilder kan bidra til \u00e5 senke spr\u00e5kbarrieren som igjen er med p\u00e5 \u00e5 glemme hvilket spr\u00e5k som snakkes. <a href=\"http:\/\/www.norden.no\/norden-i-skolen\/nordisk-film-i-undervisningen\">www.norden.no\/norden-i-skolen\/nordisk-film-i-undervisningen<\/a>. \u00a0De har ogs\u00e5 lagt ut forskjellige typer tekster med tilh\u00f8rende oppgaver som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 jobbe seg inn i teksten, ned i teksten og ut av teksten. Oppgavenes hensikt handler om spr\u00e5k og kulturforst\u00e5else. Det er absolutt en nettressurs som kan anbefales til andre norskl\u00e6rer.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/files\/2017\/02\/220px-Scandinavia_flags_Norway_svg2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-thumbnail wp-image-20 aligncenter\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/files\/2017\/02\/220px-Scandinavia_flags_Norway_svg2-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/files\/2017\/02\/220px-Scandinavia_flags_Norway_svg2-150x150.png 150w, https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/files\/2017\/02\/220px-Scandinavia_flags_Norway_svg2-50x50.png 50w, https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/files\/2017\/02\/220px-Scandinavia_flags_Norway_svg2.png 220w\" sizes=\"(max-width: 150px) 100vw, 150px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Kilder<\/p>\n<p>H\u00e5rstad, S. (2015).\u00a0<em>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em>. Oslo: Cappelen Damm AS<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.norden.no\/norden-i-skolen\/nordisk-film-i-undervisningen\">www.norden.no\/norden-i-skolen\/nordisk-film-i-undervisningen<\/a>.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.nordeniskolen.org\/\">www.nordeniskolen.org<\/a>.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.norden.no\/\">www.norden.no<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00a0 Hva er nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning? Mange vil nok tenke at nabospr\u00e5k ogs\u00e5 handler om geografisk naboskap, men det er ikke presist nok \u00e5 definere det slik i en spr\u00e5klige sammenheng. V\u00e5re nabospr\u00e5k er svensk og dansk. Det er p\u00e5 &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/2017\/02\/26\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1321,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1321"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5\/revisions\/22"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninabr04\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}