Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv som lærer mange ganger. Det å lese om miljøaktivisten Greta Thunberg i ulike medier, og nå sist i nettmagasinet Energi og Klima (https://energiogklima.no/kommentar/greta-thunberg-refser-revolusjonaer-reformator/) virker alltid både motiverende og tankevekkende på meg.
Det er ingen tvil om at Greta Thunberg har oppnådd mye i sin kamp for klimasaken, og dette i løpet av ganske kort tid. Hun er et stort retorisk talent tross sin unge alder og hennes taler kan vi bruke i skolen på mange plan. Vi kan studere retoriske virkemidler, vi kan lære mer om de ulike sakene hun tar opp, vi kan lære om demokrati og medborgerskap og mye mer. Alt dette er viktig og bra. Likevel blir jeg aller mest opptatt av hvordan vi kan skape et slikt engasjement hos elevene.
De færreste av oss gjør som Greta Thunberg, det gjelder både ungdom og voksne. «Alle» er opptatt av klimasaken. Vi hører, leser og til dels ser, virkningene av klimaendringene, men det er utfordrende å endre vaner og å få mennesker til å forstå at det nytter å gjøre noe. Og i den grad vi gjør noe, gjør vi da det som er mest lettvint og «behagelig»? Kanskje vi kildesorterer, noen prøver seg med en kjøttfri dag i uken eller blir vegetarianere, og kanskje deltar noen i skolestreik for klimaet. Men på tross av all vår viten og alt vårt fokus, så reiser vi fortsatt på den årlige sydenturen og vi kaster fortsatt flasker og plast i naturen. Og selv om vi vet at strømmetjenester står for enorme utslipp av CO2, faktisk like store som verdens samlede flytrafikk, så er vi likevel ikke villige til å slutte å bruke internett eller å se på Netflix.
(https://unric.org/no/nyhetsbrev-desember-2018/28095-visste-du-at-internett-forer-til-klimaendringer- )
Så hva kan vi gjøre?
Da skolestreikene pågikk i vår, var det noen av mine elever som valgte å delta. De fleste ble likevel igjen på skolen. I forkant av streikene ble det mye diskusjon rundt viktigheten av å engasjere seg, og det ble framholdt at det ikke skulle være en «fridag». Det endte opp med at de fleste som deltok er ungdommer som fra før er engasjert gjennom natur og ungdom eller lignende organisasjoner. På mange måter skulle jeg ønske at det var flere som følte seg kallet til å streike. For selv om klimaendringene er en sak som angår oss alle, og selv om Greta Thunberg og skolestreiker bidrar til stadig større engasjement rundt saken, så opplever jeg likevel at de fleste har et distansert forhold til det i sin hverdag. Hvordan skal vi da som lærere vekke engasjementet?
Jeg tror at noe av svaret ligger i at elevene selv må erfare at det nytter. For at undervisningen vår skal kunne skape engasjement, så må elevene se poenget med undervisningen. Vi som lærere må tydeliggjøre målet og la dem se at man kan påvirke samfunnet. I det minste lokalt. Greta Thunberg har vist at det nytter; «Sverige er et lite land, og det spiller ingen rolle hva vi gjør, sier mange. Men tenk hva vi kunne gjøre sammen hvis vi ville, når noen få barn kan skape overskrifter over hele verden bare fordi vi lar være å gå på skolen noen uker.» Det er viktig at betydningen av dette budskapet kommer tydelig fram i vår undervisning.
Tankegangen som vi ofte møter i samfunnet om at «det jeg gjør betyr ikke noe i den store sammenhengen likevel» er en tankegang som vi må ha bort. Det er helt avgjørende i klima- og miljøarbeidet at følelsen av avmakt erstattes med interesse og engasjement. Politikerne kan ikke gjøre alt, vår jobb som lærere (og foreldre) er viktig.
Vi kan sammen med elevene starte med å undersøke vårt nærområde. Skaffe oversikt og informasjon om miljøet lokalt, intervjue lokalpolitikere og andre som har sammenfallende interesser med skolen og samfunnet generelt. Elevene kan som utegående reportere gjøre en forskjell ved å være med på strandrydding og lignende, skrive om det man finner ut, ta bilder og lage film, i det hele tatt løfte fram sakene i lokalaviser og andre medier. På den måten tror jeg elevene kan oppleve at de blir hørt og at de får kjenne på kroppen at det nytter å gjøre noe.
Tidligere fantes et prosjekt kalt miljojournalistene.no som fikk mye skryt og som vekket engasjementet til ungdommene som deltok i det. En av ungdommene uttalte på sin blogg at ”Dette fikk meg til å føle at vi faktisk kunne gjøre en forskjell i verden. (Vi starter i Enebakk). Og at det kanskje hjelper. Jeg tror koblingen mellom skole, journalistikk og miljø er vinn-vinn-vinn-situasjon, og håper på mange miljøjournalister i årene som kommer.»(https://www.dagsavisen.no/debatt/elever-journalistikk-motivasjon-1.441253)
Skolen er en viktig arena for å bevisstgjøre og engasjere ungdom i det som etter min mening er den viktigste kampen i vår tid. Vi som lærere møter alle disse ungdommene og har dermed en unik mulighet til å skape engasjement og vise at det er mulig å gjøre noe. «Kunnskap for en felles framtid» heter regjeringens plan for bærekraftig utvikling 2012-2015. Den handler om hvordan vi kan ivareta menneskenes behov idag uten å ødelegge for kommende generasjoner, og er ikke mindre aktuell nå i 2019. Vi har en plikt til å utdanne og engasjere våre elever, og det gjør vi best ved å gjøre kunnskapen mest mulig praktisk, relevant og virkelighetsnær.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunnskap-for-en-felles-framtid/id696562/
Kilder:
https://www.dagsavisen.no/debatt/elever-journalistikk-motivasjon-1.441253
https://unric.org/no/nyhetsbrev-desember-2018/28095-visste-du-at-internett-forer-til-klimaendringer-
https://www.utdanningsnytt.no/hvordan-engasjere-ungdom-for-miljo/149715
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunnskap-for-en-felles-framtid/id696562/