Studieblogg – Nina Helene Solem https://home.uia.no/ninahs Mon, 19 Sep 2022 20:19:50 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Ti ting jeg liker med MITT bibliotek! https://home.uia.no/ninahs/2022/09/19/ti-ting-jeg-liker-med-mitt-bibliotek/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=ti-ting-jeg-liker-med-mitt-bibliotek https://home.uia.no/ninahs/2022/09/19/ti-ting-jeg-liker-med-mitt-bibliotek/#comments Mon, 19 Sep 2022 20:19:50 +0000 https://home.uia.no/ninahs/?p=51 Continue reading ]]> Dette innlegget er ment som et svar på oppgave A i studiet SK-100-1 22H: «Tenk på biblioteket ved egen skole, eller et skolebibliotek du kjenner godt. Skriv til medstudentene dine hva du tenker fungerer godt ved akkurat dette skolebiblioteket, og på hvilke område du ser et potensial for utvikling.»

Skolebiblioteket kan forklares som «rom, samling og funksjon», i følge Rafste (2008, s. 24). Når jeg skal gå inn på hva jeg liker spesielt godt ved mitt skolebibliotek, vil jeg sortere innenfor disse tre områdene.

Rom

«Skolebibliotekrommet kjennetegnes f.eks, ved å være innredet med arbeidsplasser for enkeltelever og grupper, og det har ofte egne områder til lytting og kulturelle opplevelser» (Rafste, 2008, s. 25).

  • Plassering i bygget Når du kommer inn hovedinngangen til Hurdal skole og kultursenter ser du administrasjonen til høyre, trappeområdet rett frem og biblioteket til venstre – altså kan man si at biblioteket er selve hjertet av bygget. Lett tilgjengelig for alle – både elever, ansatte og resten av Hurdals innbyggere!

  • Innredningen viser at dette rommet ble bygget for å være nettopp bibliotek. Bygget sto ferdig desember 2013, og råd og veiledning i forhold til innredning og møbler ble innhentet av interiørarkitekter spesialisert innenfor både skole- og biblioteksjangeren. Biblioteket fremstår som lyst og romslig. Fargene er holdt i lyst tre og blått i forskjellige nyanser, akkompagnert med glassflater, hvite vegger og grå metallfelter. For de som foretrekker sine lesestunder i en dyp ørelappstol med pledd og tekopp, vil dette biblioteket kunne oppleves som både kaldt og lite lunt. Det romslige biblioteket har flere sittekroker; en sofakrok og to kroker med lenestoler. Jeg og flere med meg, har meldt inn behov for flere av disse krokene, men da i litt mykere og lunere format som inviterer til stillelesing, ro og egentid.

  • På biblioteket er det mulighet for å bruke dedikerte studieplasser, noe som er aktuelt for både skolens elever og studenter eller andre utenfra. Det er rom for å låne PC og nettbrett, i tillegg til at man har samt både utskrifts- og kopieringsmuligheter. Ved å bruke PCer eller nettbrett får man tilgang til å lese dagsaviser og tidsskrifter. Jeg skulle ønske meg avisene i papirform, slik at man kanskje kunne trekke flere inn i biblioteket på daglig basis. Nå skal det sies at jeg gjerne skulle hatt en kaffemaskin der også, nettopp for å friste Gunnar og Kåre innom når de er på sin daglige gåtur i sentrum.

Samling

«Samling står gjerne for bøker og tidsskrifter i trykt og digital form, og andre medier som musikk og film, men det kan også være PC-er, programvare, filmutstyr, kopimaskiner og annet utstyr» (Rafste, 2008. s. 25).

  • Utvalget av bøker er oppdatert og variert. Her finnes det både gode, gamle klassikere og mye av det nyeste og mest populære. Biblioteket har de fleste sjangere og en egen samling bøker av lokale bidragsytere. Bibliotekaren er aktiv når det kommer til kassering, og minst to ganger i året lager hun til salgsbord med kasserte bøker. Den frigitte plassen fylles raskt opp av nyere bøker.
  • Bibliotekets samling er systematisert og organisert blant annet etter Dewey, og det er tydelig merking av både kategorier og hver enkelt bok. Bildebøkene i barneavdelingen er systematisert etter alfabetet, og selv om det ikke er så lett for barna å vite hvor de skal finne den enkelte boka er det i det minste enkelt for barna å rydde tilbake. Bøkene ellers i biblioteket er plassert i ulike avdelinger; skjønnlitteratur, krim, barne- og ungdomsbøker, ungdomsbøker (moden ungdom), sakprosa, lydbøker, filmer, andre språk, dikt, etc.

  • Hurdal bibliotek er et kombinasjonsbibliotek, altså et folkebibliotek kombinert med et skolebibliotek. Kombinasjonsbiblioteket dekker flere behov enn det et skolebibliotek kan klare alene gjennom en større samling av både litteratur, medier og utstyr. Et kombinasjonsbibliotek har også tilgang til større del av kulturfondsbøkene, og vil kunne tilby brukerne et større og mer oppdatert utvalg enn et skolebibliotek med tradisjonelt trangere økonomiske kår.

Funksjon

«Skolebibliotekets funksjon omfatter ifølge NOU 1981:7 både det pedagogiske, kulturelle og sosiale (Rafste, 2008, s. 26).

  • Samarbeidet mellom Hurdal bibliotek og Hurdal skole og kultursenter er formalisert gjennom en skolebibliotekplan i enkel form. Planen beskriver aktiviteter for alle klassetrinnene, tidspunkter og ansvarsfordeling for gjennomføring. Skolebibliotekplanens aktiviteter kommer tydelig frem blant annet i at at alle klasser har faste, ukentlige økter med boklån og formidling, i tillegg til at alle har fått opplæring i bruk av biblioteket og bruk av selvbetjeningsløsninger for lån, levering og litteratursøk.
  • Hurdal bibliotek er bemannet med en bibliotekfaglig utdannet bibliotekar med masse erfaring og kompetanse, noe som absolutt er en ressurs for brukerne. Hun sørger for å holde seg faglig oppdatert og er blant annet en pådriver for å søke midler til ulike prosjekter på biblioteket. I år har også skolen bidratt inn med skolebibliotekarfunksjon i 30 %, og det – ja, det er meg!
  • På biblioteket inviteres det til spillaktivitet ved at det er noen brettspill og et sjakkbord tilgjengelig. I mine øyne er dette en god start på det å ivareta det sosiale aspektet hos brukerne – men for hvilke brukere? Skolebibliotekbrukerne, altså elevene, har ikke mulighet til å bruke dette i særlig grad – det er ikke nok tid i de fastsatte øktene, det er ikke egnede steder for å gjennomføre spillaktiviteten og elevene har liten mulighet til å bruke biblioteket i skoletiden utenom klassens økter. Jeg ønsker meg et bibliotek som er åpent i storefri, og som oppfordrer til å bruke biblioteket til mer enn bare bok-aktivitet.

Sist, men ikke minst: Biblioteket skal utvides i 2023, og arbeidet er allerede i gang! Dette er et punkt jeg liker særlig godt, og som en del av biblioteket i år får jeg lov til å delta i prosessen!

Du kan lese mer om Hurdal bibliotek på Hurdal kommunes hjemmesider her: https://www.hurdal.kommune.no/virksomheter/bibliotek/

Jeg har støttet meg til «Opplevelse, oppdagelse, opplysning – fagbok om skolebibliotek» av Trude Hoel, Elisabeth Tallaksen Rafste og Tove Pemmer Sætre (2008)

Vil du lese mer fra denne boka så kan du se mer her hos Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/58a324152443021e377db4db9593780e?page=0&searchText=opplevelse,%20oppdagelse

Bilde 1, 2 og 7 er lånt fra bibliotekets egen bildebase, og bruken av dem er avklart.

De resterende bildene er mine egne.

]]>
https://home.uia.no/ninahs/2022/09/19/ti-ting-jeg-liker-med-mitt-bibliotek/feed/ 2
Blyanthjerte – et undervisningsopplegg https://home.uia.no/ninahs/2021/11/01/blyanthjerte-et-undervisningsopplegg/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=blyanthjerte-et-undervisningsopplegg https://home.uia.no/ninahs/2021/11/01/blyanthjerte-et-undervisningsopplegg/#comments Mon, 01 Nov 2021 21:00:44 +0000 http://home.uia.no/ninahs/?p=21 Continue reading ]]>  


Blogginnlegget er svar på obligatorisk oppgave for leksjon 2, vinkling B.

Den samtidsrealistiske romanen «Blyanthjerte» av Elin Hansson (2019) er en av høstens bøker i 7. trinn. Vi har et klassesett med bøker slik at alle elevene som skal lese denne boka får hver sitt eksemplar.

Valget falt på Hanssons «Blyanthjerte», fordi jeg mener den har et potensiale for å kunne jobbe med blant annet annerledeshet, forelskelse, mobbing og identitet med elevene. Boka inviterer også til en tverrfaglig tilnærming, noe jeg ikke går videre inn på i akkurat dette innlegget.

1. PRESENTASJON AV BOKA: HØYTLESNING OG LITTERÆR SAMTALE
Boka presenteres i elevgruppa ved at vi først snakker om elevenes umiddelbare tanker om tittelen «Blyanthjerte». Vi ser på bokas forside; både skrifttype og illustrasjoner (terninger, løvetannfnokk og skateboard), og tenker høyt sammen om hva disse elementene kan fortelle oss om handling. Hensikten med samtalen er både å aktivere elevenes forforståelse og forventninger til boka (Stokke og Tønnesen, 2018, s. 25), og å etablere et lesefellesskap (Stokke og Tønnesen, 2018, s. 23) der elevene sammen kan drøfte, vurdere og tolke felles lest materiale. Denne måten å snakke om litteraturen på vil også være en introduksjon og øvelse til den litterære samtalen (Hennig, 2017, s. 161) vi ønsker å implementere som undervisnings- og arbeidsmåte på trinnet.

Jeg leser også noen korte utdrag om bokas hovedperson, 12 år gamle Liv Carlsen, høyt for elevgruppa, før vi også her løfter frem elevenes tanker og forventninger. Innspillene fra elevene noteres ned for å eventuelt kunne brukes senere i prosessen.

  • «Jeg spiser fyrstekake og drikker te. Spiller yatzy med meg selv. Og savner farmor. (Hansson, 2019, s. 9)
  • «Jeg tar på meg de hvite skinnsandalene. Det er jo sommer tross alt. Men jeg tar også på meg den lyse ytterjakka så jeg ikke skal fryse. Farmor var alltid så opptatt av trekk. Så nå har liksom jeg også blitt det.» (Hansson, 2019, s. 10)
  • «Jaså, sier Ulrik. – Er det Frøken Fyrstekake som er ute og spaserer? Han fordreier stemmen til noe som liksom skal høres ut som en gammel dame. (Hansson, 2019, s. 12)
  • «Jeg vedder på at du satt og skrev i dagboka di. Kjære dagbok! I dag har jeg bakt 100 fyrstekaker til 100-årsdagen min. Jeg skal dele dem med alle venninnene mine fra bingoen! Håper Kongen kommer! (Hansson, 2019, s. 12)

2. EGENLESING
Elevene leser til og med kapittel 12 over en periode på to – tre uker.

3. FELLES ARBEIDSØKT: HØYTLESNING OG LITTERÆR SAMTALE
Når alle elevene har lest til og med kapittel 12, tar vi ei arbeidsøkt sammen. Jeg innleder arbeidet med høytlesning av kapittel 13 for elevgruppa. Etter høytlesningen jobber vi med den styrte metoden «lesestopp» (Moe i Slettan, 2020, s. 235) (se eksempel nedenfor), og elevene bes om å fylle ut minst fire av linjene (ca 10 minutter). I følge Moe er oppøving av metakognisjon lesestoppets hovedfunksjon; å «fange» tankene som oppstår underveis i lesingen, samt å gjøre leseren bevisst på dem (Slettan, 2020, s. 235). Jeg går gjennom alle linjene og henter frem alle mulige innspill fra elevgruppa. I tråd med Hennig (2017, s. 163) baseres samtalen på å stille hverandre spørsmål, kunne være uenige med hverandre og videreutvikle innspillene i flere retninger. Jeg tar ansvar for å styre dette, samt å lede elevene inn i diskusjonen på en god måte ettersom dette er en læringssituasjon der spillereglene ikke er innlært enda.

LESESTOPP

  • Jeg likte godt da… fordi…
  • Jeg ble sint av…
  • Jeg ble skuffet over…
  • Jeg ble overrasket over…
  • Jeg tror at…
  • Jeg skulle ønske at…
  • Jeg forstår ikke at…
  • Hvis jeg var…

4. EGENLESING
Elevene leser resten av boka i løpet av de to – tre neste ukene.

5. FELLES ARBEIDSØKT: LITTERÆR SAMTALE
Når alle har fullført boka, samles vi for samtale om hvilke tanker elevene sitter igjen med etter å ha lest den ferdig (i tråd med prinsippene i den hermeneutiske sirkel (Stokke og Tønnesen, 2018, s.80). Et av målene med denne samtalen er å videreutvikle lesefellesskapet til å også være et tolkende praksisfellesskap der elevene kan snakke sammen om det de har lest og om hvordan de har forstått det de har lest, noe som bidrar til å øke det faglige utbyttet og litterær kompetanse (Stokke og Tønnesen, 2018, s. 80). I tillegg til at elevene øves i metoden litterær samtale, er det også et mål at elevene skal «ta ordet og til å stole på seg selv og bidragene sine. Vi ønsker å lære dem hvordan de kan følge opp hverandres ulike innspill og perspektiver, og hvordan de sammen i gruppen kan angripe og bryte ned den motstanden de eventuelt måtte finne i teksten» (Hennig, 2017, s. 164). Avslutningsvis trekker jeg frem et sitat fra «Blyanthjerte» «Hvis du blir som alle andre, så mister du deg selv» (Hansson, 2019, s. 132), og ber om umiddelbare innspill fra elevene. Ut fra dette runder vi av økta.

 

Om Elin Hansson i Forfatterkatalogen: https://forfatterkatalogen.no/forfattere/elin-hansson/

Forlagets omtale av «Blyanthjerte»: https://aschehoug.no/blyanthjerte

Biblioteksentralens omtale av «Blyanthjerte»: https://www.bibsent.no/blyanthjerte-9788203263354

Blogg Deichmann om «Blyanthjerte» : https://blogg.deichman.no/litteratur/2019/05/16/det-man-gjor-for-kjaerligheten/

]]>
https://home.uia.no/ninahs/2021/11/01/blyanthjerte-et-undervisningsopplegg/feed/ 2