To siste punkter jeg har lyst til å trekke frem fordi jeg anser dem som viktige, er tilpasset opplæring for de sterke elevene og det å utvikle min egen læring, individuelt og i samhandling med andre.

Når det gjelder tilpasset opplæring, kan man liksom aldri få helt nok av å snakke om dette. Tilpasset opplæring er et begrep som er like gammelt som den pedagogiske vitenskapen, men er likevel like aktuelt i dag (Kristiansen 2012:23). Å tilpasse undervisningsopplegg og å variere undervisningen slik at den «treffer» alle elevene, er nesten umulig, men like fullt veldig viktig. Mange har kanskje en tendens til å fokusere på de svakeste elevene, og det er viktig, men jeg vil jobbe så godt jeg kan med å også tilpasse og legge til rette for de sterke elevene.

Gjennom faget PED-231 har vi hatt mye fokus på lærernes læring og utvikling, og også samarbeid i skolen som organisasjon. Jeg vil ha fokus på å hele tiden utvikle meg selv som lærer, å lære gjennom mine erfaringer og å søke hjelp og støtte og råd fra kolleger og team for å utvikle min endrings- og utviklingskompetanse. Det blir stadig stilt sterkere krav til den enkelte lærer om å vektlegge en form for systematisk læring, og lærere som lærer på arbeidsplassen stiller spørsmål, analyserer, samler inn og bearbeider informasjon for å kunne tilegne seg kunnskap som kan sette dem i stand til å forstå og eventuelt endre og forbedre undervisningen. (Postholm, Haug, Muntre & Krumsvik, 2012:154) Det blir også stilt krav til skoleutvikling, og det er viktig å tenke på skoleutvikling i tillegg til personlig utvikling. I følge Postholm m.fl kan man som lærer lære på grunnlag av egen praksis og slik utvikle seg selv, men skoleutvikling skjer når lærere samhandler i et faglig fellesskap for kollektiv læring. Teamarbeid, møter, felles visjoner og mål, utveksling av ideer er noen av mange viktige punkter i skoleutvikling.

Litteraturliste:

Kristiansen, A. (2012) Utdanning og sosial utjevning, om tilpassing, seleksjon og sosial reproduksjon. UNIPUB forlag.

Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012, Lærere i skolen som organisasjon, Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforlaget.

God klasseledelse
To viktige punkter når det gjelder klasseledelse er å fremstå som et godt forbilde og en tydelig leder. I tillegg tenker jeg at god klasseledelse innebærer å legge til rette for at alle skal trives i klassen, at man opptrer rettferdig overfor elevene (men det betyr ikke at det er rettferdig å behandle alle likt), og at man skaper et godt og inkluderende miljø i klassen. Alle elevene skal bli møtt der de er og som de er. Som lærer skal man lede klassen og ha fokus på dannelse, både når det kommer til det faglige og det sosiale. En god klasseleder må også være bevisst sin yrkes- og undervisningsetikk. Læreren må utøve og forvalte makten som er gitt som profesjonell yrkesutøver på en god måte for elevene. (Jensen & Aas, 2011:219). Lærere har rett og plikt til og er forventet å lede og påvirke elevene; de skal for eksempel utvikles til demokratiske, selvstendige mennesker som er både miljøbevisste og samfunnsengasjerte. De konsekvenser lærernes valg har for elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling, bør det forventes at profesjonelle lærere både har forståelse for og innsikt i. (Nordal 2010:95) Å være en klasseleder er en profesjonell rolle som man må ta på alvor, og en rolle som man kontinuerlig må jobbe med.

Samarbeid i team
Samarbeid i team er blitt en stor del av en lærers hverdag, og kan være veldig verdifullt. Man får muligheter man kanskje ellers ikke ville fått til ved å bare jobbe individuelt. Jeg tenker at det er positivt at man får utvekslet ideer, meninger, og at man kan få hjelp og støtte fordi man jobber så tett sammen og har planlagte teammøter. I teamene kan det være enklere å finne balansen mellom det som er kollektiv interessant og individuelt nyttig, og man må gi rom for å lære av hverandres planlegging og undervisning (Postholm m.fl 2012:133). Lærersamarbeid og kollegialitet er viktig for å utvikle lærerarbeidet og iverksette endringer (Postholm m.fl 2012:132).Selv om man er ferdig utdannet, betyr det ikke at man ikke ferdig utlært, og teamarbeid- og samarbeid kan være en nyttig måte å utvikle sin læring på.  Det kan også være interessant å observere andre lærere, i tillegg kan det være nyttig i kvalitetsutviklingsarbeid. (Jensen & Aas, 2011:161).

Litteraturliste:

Jensen & Aas. (2011). Å utforske praksis. Oslo: Cappelen Damm.

Nordal, T. (2010). Eleven som aktør. Fokus på elevenes læring og handlinger i skolen. Universitetsforlaget. (Tatt fra kompendium PED-231)

Postholm, Haug, Munte & Krumsvik (2012). Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.