To siste punkter jeg har lyst til å trekke frem fordi jeg anser dem som viktige, er tilpasset opplæring for de sterke elevene og det å utvikle min egen læring, individuelt og i samhandling med andre.

Når det gjelder tilpasset opplæring, kan man liksom aldri få helt nok av å snakke om dette. Tilpasset opplæring er et begrep som er like gammelt som den pedagogiske vitenskapen, men er likevel like aktuelt i dag (Kristiansen 2012:23). Å tilpasse undervisningsopplegg og å variere undervisningen slik at den «treffer» alle elevene, er nesten umulig, men like fullt veldig viktig. Mange har kanskje en tendens til å fokusere på de svakeste elevene, og det er viktig, men jeg vil jobbe så godt jeg kan med å også tilpasse og legge til rette for de sterke elevene.

Gjennom faget PED-231 har vi hatt mye fokus på lærernes læring og utvikling, og også samarbeid i skolen som organisasjon. Jeg vil ha fokus på å hele tiden utvikle meg selv som lærer, å lære gjennom mine erfaringer og å søke hjelp og støtte og råd fra kolleger og team for å utvikle min endrings- og utviklingskompetanse. Det blir stadig stilt sterkere krav til den enkelte lærer om å vektlegge en form for systematisk læring, og lærere som lærer på arbeidsplassen stiller spørsmål, analyserer, samler inn og bearbeider informasjon for å kunne tilegne seg kunnskap som kan sette dem i stand til å forstå og eventuelt endre og forbedre undervisningen. (Postholm, Haug, Muntre & Krumsvik, 2012:154) Det blir også stilt krav til skoleutvikling, og det er viktig å tenke på skoleutvikling i tillegg til personlig utvikling. I følge Postholm m.fl kan man som lærer lære på grunnlag av egen praksis og slik utvikle seg selv, men skoleutvikling skjer når lærere samhandler i et faglig fellesskap for kollektiv læring. Teamarbeid, møter, felles visjoner og mål, utveksling av ideer er noen av mange viktige punkter i skoleutvikling.

Litteraturliste:

Kristiansen, A. (2012) Utdanning og sosial utjevning, om tilpassing, seleksjon og sosial reproduksjon. UNIPUB forlag.

Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012, Lærere i skolen som organisasjon, Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforlaget.

God klasseledelse
To viktige punkter når det gjelder klasseledelse er å fremstå som et godt forbilde og en tydelig leder. I tillegg tenker jeg at god klasseledelse innebærer å legge til rette for at alle skal trives i klassen, at man opptrer rettferdig overfor elevene (men det betyr ikke at det er rettferdig å behandle alle likt), og at man skaper et godt og inkluderende miljø i klassen. Alle elevene skal bli møtt der de er og som de er. Som lærer skal man lede klassen og ha fokus på dannelse, både når det kommer til det faglige og det sosiale. En god klasseleder må også være bevisst sin yrkes- og undervisningsetikk. Læreren må utøve og forvalte makten som er gitt som profesjonell yrkesutøver på en god måte for elevene. (Jensen & Aas, 2011:219). Lærere har rett og plikt til og er forventet å lede og påvirke elevene; de skal for eksempel utvikles til demokratiske, selvstendige mennesker som er både miljøbevisste og samfunnsengasjerte. De konsekvenser lærernes valg har for elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling, bør det forventes at profesjonelle lærere både har forståelse for og innsikt i. (Nordal 2010:95) Å være en klasseleder er en profesjonell rolle som man må ta på alvor, og en rolle som man kontinuerlig må jobbe med.

Samarbeid i team
Samarbeid i team er blitt en stor del av en lærers hverdag, og kan være veldig verdifullt. Man får muligheter man kanskje ellers ikke ville fått til ved å bare jobbe individuelt. Jeg tenker at det er positivt at man får utvekslet ideer, meninger, og at man kan få hjelp og støtte fordi man jobber så tett sammen og har planlagte teammøter. I teamene kan det være enklere å finne balansen mellom det som er kollektiv interessant og individuelt nyttig, og man må gi rom for å lære av hverandres planlegging og undervisning (Postholm m.fl 2012:133). Lærersamarbeid og kollegialitet er viktig for å utvikle lærerarbeidet og iverksette endringer (Postholm m.fl 2012:132).Selv om man er ferdig utdannet, betyr det ikke at man ikke ferdig utlært, og teamarbeid- og samarbeid kan være en nyttig måte å utvikle sin læring på.  Det kan også være interessant å observere andre lærere, i tillegg kan det være nyttig i kvalitetsutviklingsarbeid. (Jensen & Aas, 2011:161).

Litteraturliste:

Jensen & Aas. (2011). Å utforske praksis. Oslo: Cappelen Damm.

Nordal, T. (2010). Eleven som aktør. Fokus på elevenes læring og handlinger i skolen. Universitetsforlaget. (Tatt fra kompendium PED-231)

Postholm, Haug, Munte & Krumsvik (2012). Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Jeg tenker at det er mange måter å legge opp en god undervisningsøkt på, men først og fremst tenker jeg at variasjon og motivasjon som to viktige punkter. Variasjon er viktig siden alle lærer på forskjellige måter, og dermed viktig for motivasjonen. Ved å legge til rette for variasjon og tilpasset opplæring, vil det innebære at flere potensielt sett kan realisere mer av sitt læringspotensial. (Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012:71). Motivasjon er som kjent viktig for arbeidslyst og utførelse, og der igjen for elevenes læringsutbytte. I tillegg kommer selvfølgelig tilpasset opplæring, noe man alltid må ha med i bildet. Et nyttig redskap for å planlegge undervisningen sin på er ved å bruke den didaktiske relasjonsmodellen. Den består av begreper som er viktige å tenke på når man legger opp undervisning. (Lyngsnes & Rismark, 2007:128).

Jeg vil ta utgangspunkt i naturfag, og emnet småkryp. I begynnelsen av økta ville jeg samlet elevene og snakket om hva de kan om emnet fra før. Hva er småkryp? Hvilke småkryp kjenner dere til? Vet dere noe om småkryp? På den måten får man elevene i gang, og man kan finne ut av elevenes forutsetninger for å lære. Dette er viktig fordi at elevenes bakgrunnskunnskaper også kan fungere som en motivasjon og en faktor for læring, og ikke minst fordi de kan knytte læringen opp mot noe de allerede har et bilde på eller kunnskap om fra før. Som allerede nevnt er det viktig med variasjon i undervisningsøktene for å treffe alle elevene, så i en ordinær økt ville jeg altså først ha undervist og snakket med elevene om det aktuelle emnet. Deretter kunne elevene ha jobbet individuelt eller i grupper med en type oppgave. En super idé er hvis man har muligheten til å gå ut i området rundt skolen og lete etter småkryp. Finnes det en filmsnutt, noe lytte til eller lese om kan dette være med på å variere undervisningen. Mot slutten av økta ønsker jeg alltid å ha en oppsummering, for å se hva elevene har forstått, lært og for å høre om noe var uklart eller vanskelig. Med de tilbakemeldingene jeg får i bakhodet, kan jeg planlegge opplegget videre og vite hva jeg bør ta med og jobbe mer med neste gang.

Kildehenvisning:

Lyngsnes & Rismark, 2007. Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk

Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlag

Så lenge jeg kan huske har jeg vært inne på tanken om å utdanne meg som barnevernspedagog, sosionom, lærer og liknende som handler om å jobbe med andre mennesker, og da spesielt barn. Det var først på videregående at jeg bestemte meg for at det var lærer jeg skulle bli, og selv om jeg har visst at jeg ville bli lærer så lenge, brukte jeg flere år på å komme i gang. Jeg tok andre fag, andre studier og jobbet noen år før jeg begynte på lærerstudiet. Gjennom studiet, praksis og vikartimer har jeg innsett at jeg er veldig fornøyd med valget mitt. Jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe!

Jeg har mange visjoner for meg selv som lærer, blant annet å se og jobbe med de “stille barna” – elevene som helst ikke vil bli lagt merke til, som knapt sier et ord i klassen, og som er usikre på seg selv og andre. Det er også viktig å møte elevene ut fra sine forutsetninger, og jeg gleder meg til å tilpasse undervisning til både sterke og svakere elever, og jobbe med dem med utgangspunkt i det de kan fra før. Ved å legge til rette for tilpasset opplæring, vil det innebære at flere potensielt sett kan realisere mer av sitt læringspotensial. (Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012:71) Jeg vil at elevene skal oppleve mestringsfølelse så ofte som mulig. Jeg ønsker å jobbe for at elevene skal få variasjon i skolehverdagen og skolearbeidet, at de skal få jobbe med praktiske oppgaver, konkreter, tverrfaglige aktiviteter og ta med undervisningen ut – slik at det kan øke læringsutbyttet og skape motivasjon. Man kan også gjøre matematikk på uteskole!
Det er dokumentert at lærere med gode relasjoner til elevene opplever mindre atferdsproblemer enn lærere som har et dårlig forhold til sine elever (Briseid 2013:6) Jeg ønsker å jobbe for gode relasjoner med elevene, å forsøke å oppføre meg slik at det skapes respekt hos elevene, og at jeg på den måten etablerer grunnleggende tillit.

Dette er bare noen av mine ambisjoner og hva jeg gleder meg til med å begynne å jobbe. I helhet er min visjon det å være en positiv innvirkning på elevene og på hverdagen deres – å få frem det beste i elevene. Jeg vil skape et godt miljø i en trygg klasse hvor elevene skal vite at de kan stole på meg og bli hørt, og komme til meg uansett hva det måtte være.

Kildehenvisning:

Briseid, L.G. (2013). Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen H. og Ulleberg I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal akademisk (hentet fra kompendium i PED-231)

Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlag