{"id":109,"date":"2014-10-20T22:33:38","date_gmt":"2014-10-20T21:33:38","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/ninat11\/?p=109"},"modified":"2015-04-20T14:53:25","modified_gmt":"2015-04-20T13:53:25","slug":"noreg-eit-dialekteldorado","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/2014\/10\/20\/noreg-eit-dialekteldorado\/","title":{"rendered":"Noreg – eit dialekteldorado"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Vi bur i eit langstrakt land med mange ulike talem\u00e5l og det er viktig at elevane skj\u00f8nar at dette har historiske og geografiske grunnar. Ei dialekt kan seie mykje om ein kor ein er vakse opp, kva for ein kultur ein har v\u00e6rt ein del av og som igjen har farga identiteten din. I ulike medier h\u00f8yrar vi ulike dialektar, og for \u00e5 kunne forst\u00e5 kvarandre er det viktig \u00e5 vite om skilnadar i dei ulike dialektane. I tillegg til ei mengde dialektar har vi to jamnstilte skriftspr\u00e5k, nynorsk og bokm\u00e5l. Vi har ikkje ei munnleg talenorm, som til d\u00f8mes Sverige har med sin rikssvensk.<\/p>\n

I dagens skule er det obligatorisk \u00e5 l\u00e6re seg b\u00e5de nynorsk og bokm\u00e5l. Kommunane vel sj\u00f8lv kva for ein m\u00e5lform dei \u00f8nskar \u00e5 bruke, som oftast er det den m\u00e5lformen som ligg tettast opp til talem\u00e5let som blir valgd.<\/p>\n

Dette vil eg tru er bakgrunnen for at eit kompetansem\u00e5l etter 4.\u00e5rstrinn er at elevane \u201dskal kunne beskrive eige talem\u00e5l og samanlikne med andres\u201d og at eit kompetansem\u00e5l etter 7.\u00e5rstrinn er at elevane \u201dskal kunne samanlikne talem\u00e5l i eige milj\u00f8 med nokre andre talem\u00e5lsvariantar og med dei skriftlege m\u00e5lformane bokm\u00e5l og nynorsk\u201d.<\/p>\n

Korleis kan vi arbeide for \u00e5 n\u00e5 desse kompetansem\u00e5la? <\/p>\n

Uansett \u00e5rstrinn ville eg byrja med litt spr\u00e5khistorie, tilrettelagt for det \u00e5rstrinnet eg undervisar. Deretter vil eg vise filmklipp og la dei jobbe med ulike geografiske dialektar.
\nDa vi i 1814 fekk v\u00e5r eiga grunnlov dukka det ganske snart opp eit \u00f8nske om v\u00e5rt eiga norske skriftspr\u00e5k, noko som bet\u00f8d \u00e5 lausrive seg fr\u00e5 det danske. Knud Knudsen \u00f8nska \u00e5 fornorske dansken og er blitt kalla bokm\u00e5lets far. Ivar Asen, nynorskens far, ville at Noreg skulle ha eit skriftspr\u00e5k med utg\u00e5ngspunkt i dei norske dialektane. Det blei ikkje einigheit kva for eit skriftspr\u00e5k som skulle brukast og det er difor vi den dag i dag har to.<\/p>\n

Det var lite kontakt mellom folk fr\u00e5 ulike stader av landet f\u00f8r vi ble s\u00e5 mobile som vi er i dag. N\u00e5 gjer ogs\u00e5 internett og tv at vi h\u00f8yrer folk med ulike dialekter dagleg. Dette er med p\u00e5 \u00e5 viske ut noken av dialektforskjellane, men s\u00e6rtrekka er der enno.<\/p>\n

Eg \u00f8nskje at elevane skal f\u00e5 oppleve at spr\u00e5kleg variasjon ikkje bare handlar om dei ulike geografiske dialektane, men at det kan v\u00e6re stor skilnad mellom generasjonane. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re av betydning hvilke sosiale grupper ein tilh\u00f8yrer (sosiolekt) og hvilket etnisk opphav ein har (etnolekt). For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let kan ein vise videoklipp av dei tradisjonelle norske dialektane, samt innvandrerprega talem\u00e5l og sosiale talem\u00e5lskilnader.
\nFor at elevane skal sj\u00e5 at spr\u00e5kleg variasjon ogs\u00e5 forekommer mellom generalsjonane, kan ein gje dei i oppg\u00e5ve \u00e5 utforske skilnadene mellom sitt eige talem\u00e5l og sine foreldre\/besteforeldre sitt.<\/p>\n

Det fins eit uttal viser, dikt og historiar p\u00e5 dialekt som ein kan jobbe med i undervisninga. Ein artig vri kunne v\u00e6re \u00e5 lage sitt eige dikt p\u00e5 sin eigen dialekt. Dersom det er fleire dialektar representrert i klassen kan dette bli veldig l\u00e6rerikt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi bur i eit langstrakt land med mange ulike talem\u00e5l og det er viktig at elevane skj\u00f8nar at dette har historiske og geografiske grunnar. Ei dialekt kan seie mykje om ein kor ein er vakse opp, kva for ein kultur … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":404,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/users\/404"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=109"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":154,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/109\/revisions\/154"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=109"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=109"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ninat11\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=109"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}