Rettleidd lesing blei utvikla p\u00e5 New Zealand p\u00e5 1960-talet. Dei seinare \u00e5ra har metoden blitt vanleg i Noreg og praktiseras n\u00e5 p\u00e5 fleire av landets barneskular. Ved \u00e5 arbeide p\u00e5 denne m\u00e5ten introduserast elevane til \u00e5 gjennomarbeide tekst i grupper p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter. Gruppene best\u00e5r vanlegvis av fire elevar, og disse elevane er oftast p\u00e5 same stadium i leseutviklinga si. Rettleidd lesing blir gjerne realisert i samband med stasjonsundervisning, der kvar stasjon krever omtrent 12-15 minutter. Metoden rettleidd lesing utgj\u00f8r da ein av disse stasjonane og er som oftast den einaste l\u00e6rarstyrte stasjonen. Her kan elevane skape seg f\u00f8rforst\u00e5else og forventningar til teksten. Det er mogleg \u00e5 samtale om begrep og vanskelege ord underveis i prosessen, og det blir lagt eit grunnlag for sj\u00f8lstendig l\u00e6ring og tenking. I etterarbeidsfasen kan blant anna arbeid i sj\u00f8lstyrte grupper gjere at spr\u00e5ket utvikles gjennom samhandling med andre elevar. <\/p>\n
Denne m\u00e5ten \u00e5 organisere undervisninga p\u00e5 kan fungere godt i begynnaroppl\u00e6ringa, men det krev ein del organisering, gode rutiner og mye planlegging fr\u00e5 l\u00e6rarens side.<\/p>\n
For at stasjonsundervisninga skal fungere tilfredsstillande er det viktig at gruppene blir homogent satt saman. Opplegget vil d\u00e5 vere enklare b\u00e5de \u00e5 differensiere og tilpasse kvar enkelt elev etter kor langt dei har komme i leseutviklinga. Dette kan v\u00e6re ein utfordring for l\u00e6raren fordi skilnadene mellom elevane n\u00e5r det gjeld lesekompetanse kan v\u00e6re veldig store. Skilnadene kan v\u00e6re s\u00e5 store at dei mest lesesterke elevane ikkje f\u00e5r noko s\u00e6rleg utfordring fordi l\u00e6raren konsentrerar seg om dei lesesvake elevane. Noko som gjer at dei lesesterke elevane blir «gl\u00f8ymt» i arbeidet med metoden. Fordi sm\u00e5gruppane til ein kvar tid skal vere homogene, kan l\u00e6raren m\u00e5tte byte om p\u00e5 gruppene til stadighet fordi elevane utviklar seg i ulikt tempo.<\/p>\n
Oftast er det kun ein l\u00e6rar til stades under opplegget og d\u00e5 m\u00e5 ein ha innarbeida gode rutiner for gjennomf\u00f8ringa, fordi uforutsigbare episoder p\u00e5 andre stasjonar lett kan oppst\u00e5.Dette gjer at det kan vere vanskeleg \u00e5 konsentrere seg fullt og heilt om tekstarbeidet med elevane p\u00e5 den l\u00e6rarstyrte stasjonen.For at dei sj\u00f8lvstyrte stasjonane skal fungera tilfredsstillande, kan ein gje same oppg\u00e5vetype p\u00e5 stasjonane kvar gong. D\u00e5 er elevane kjent med kva for type oppg\u00e5ver dei kjem til \u00e5 f\u00e5 og ein slepp masse sp\u00f8rsm\u00e5l. Faren med dette kan vere lite variasjon for elevane og kanskje ikkje nok utfordringar.<\/p>\n
For elevar med konsentrasjonsproblem kan dette opplegget vere ein utfordring, spesielt stasjonen med lesing p\u00e5 eigehand. Dei kan bruke mykje tid p\u00e5 \u00e5 komme i g\u00e5ng med lesinga og det er ikkje sikkert at dei gjer det dei skal. I tillegg treng dei meir tid med l\u00e6raren enn dei f\u00e5r i l\u00f8pet av ei \u00f8kt med stasjonsarbeid. Dersom ein er fleire l\u00e6rarar eller har ein assistent i klassen blir dette enklare \u00e5 f\u00e5 til.<\/p>\n
Eg har trua p\u00e5 at disse problema kan l\u00f8ysast dersom ein g\u00e5r inn for \u00e5 bruke rettleidd lesing som metode. Det krever ein tydelig ledelse av klassen, fungerande rutiner og god f\u00f8rebunad av \u00f8kta.<\/p>\n
Rettleidd lesing blei utvikla p\u00e5 New Zealand p\u00e5 1960-talet. Dei seinare \u00e5ra har metoden blitt vanleg i Noreg og praktiseras n\u00e5 p\u00e5 fleire av landets barneskular. Ved \u00e5 arbeide p\u00e5 denne m\u00e5ten introduserast elevane til \u00e5 gjennomarbeide tekst i grupper … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ninat11\/files\/2014\/10\/image4.jpg\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"