Måned: februar 2019

Nabospråk og nabospråkundervisning
Norsk, svensk og dansk er nabospråk. Det vil si at de tre lands folk kan kommunisere med hverandre på et funksjonelt nivå, på sine egne morsmål. De tre språkene har så mange likhetstrekk at man kan argumentere for at de er tre dialekter av samme språk, men historiens gang gjør sitt til at de regnes som tre separate nabospråk. Man kan omtale Norden som et dialektkontinuum, et område hvor de ulike dialektene danner en kjede av språk som er så nært beslektet at de kan forstås over store geografiske områder, men nasjonalstatenes grenser, hvert lands rettskrivingsreformer og også fremveksten av nasjonalromantikken har gjort at forskjeller, både i språk og kultur, har vokst seg større – ja, til og med blitt fremelsket. Dermed har forskjellene blitt mer betydelige i moderne tid enn de var tidligere, for eksempel i Syd-Sverige, hvor man førte en intens forsvenskningspolitikk etter at området gikk fra den danske til den svenske kronen på slutten av 1600-tallet (Hårstad, s. 19).

Et annet av språkene i Norden er finsk. Dette er opplagt ikke et nabospråk til norsk, det tilhører ikke engang samme språkfamilie. De strukturelle likhetene med norsk er få, og det er helt umulig for nordmenn og finner å kommunisere med hverandre uten å ta i bruk et tredje språk, et lingua franca. Dette innebærer at norsk og finsk er det vi kaller avstandsspråk. Det motsatte av avstandsspråk er utbyggingsspråk, som norsk, svensk og dansk (Hårstad, s. 21). Den lingvistiske avstanden alene er ikke stor nok til at de bør omtales som tre separate språk, men historiske og samfunnsmessige aspekter gjør sitt til at de allikevel må omtales som sådan. De har blitt bygget ut til å bli selvstendige, samfunnsbærende språk gjennom sin rolle på hvert sitt nasjonale plan (Hårstad, s. 21).

Før nasjonalromantikken på 1800-tallet fantes det en bevegelse som ønsket å fremheve likhetene og fellesskapet i vår del av verden. De såkalte skandinavistene, som blant annet hadde både Ibsen og Bjørnson blant sine støttespillere, oppnådde en del innen litteratur, økonomi og enkelte deler av samfunnet for øvrig (Nordiske møter for lærere, for eksempel), men tanker om en eventuell politisk samling forsvant altså etter hvert som nasjonalstaten styrket sin stilling. Mange av skandinavistenes idéer levde allikevel videre i beste velgående, og i 1919 ble Foreningen Norden stiftet for å videreføre samarbeidet på tvers av landegrensene (Hårstad, s. 15).

Foreningen Norden feirer i år sitt 100-årsjubileum, noe man kan lese mer om på organisasjonens nettsider. Der fortelles det blant annet at den da nettopp avsluttede første verdenskrig, fikk mange til å tenke at vi små land burde finne sammen i en utrygg verden av stormakter. Foreningen hadde som mål å «styrke samarbeidet mellom folk i Norden – en organisasjon som skulle være både en kulturbærer og en politisk pådriver». Blant foreningens bragder finner vi et felles, nordisk arbeidsmarked, passfrihet og opprettelsen av en felles politisk plattform: Nordisk Råd. I dag fremhever foreningen tre hjertesaker, nemlig utformingen av felles politikk, en felles transportplan og styrking av språkfellesskapet i Norden.

Når man besøker foreningen på internett i jubileumsåret 2019, blir man møtt av en profesjonelt utformet, moderne og elegant nettside, som skalerer innholdet til å passe på enhver skjerm, det være seg PC, nettbrett eller mobil. Dette er et ikke uvesentlig poeng, ettersom vi vet at mer og mer nett-trafikk flyttes over fra PC-er til mobile enheter, spesielt blant de unge. For at barn og unge i skolen skal føle seg hjemme på nettsidene er det viktig at de er oppdaterte, og at de fungerer godt, også på smarttelefonen. For elever og lærere som besøker nettstedet er «skole» en av fire hovedlenker øverst på siden. Klikker man på den kommer man til en oversiktsside med satsingsområder, tilbud om forfatterbesøk, stipend, sommerleir og lenker til undervisningsressurser. Særlig lenken til nettstedet Norden i skolen er av interesse for oss lærere.

Norden i skolen (nordeniskolen.org) er altså Foreningen Nordens undervisningsplattform. På dette nettstedet ligger over 300 ulike undervisningsopplegg for både grunnskole og videregående, en mulighet for å finne en vennskapsklasse i et annet nordisk land, og en nordisk miniordbok som kan lese opp ord og ordforklaringer på alle nordiske språk. Også denne nettsiden er moderne og elegant i uttrykket, og lett å finne frem i. Mange av ressursene som er tilgjengelige inneholder videoklipp eller lydfiler. Et godt valg, både for å tekkes dagens unge og for å oppfylle kravene i læreplanen.

Hva sier så den nåværende læreplanen i norsk om nabospråkene? Som ungdomsskolelærer holder jeg meg til kompetansemålene etter 10. årstrinn. Der figurerer dansk og svensk to ganger, i målene:

• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk
• gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk

Det er altså snakk om å lese, forstå, gjengi og finne tema. Elevene forventes altså ikke å skulle produsere tekst, eller selv bruke nabospråkene til muntlig kommunikasjon. Fokuset i nabospråkdidaktikken er de reseptive ferdighetene (Hårstad, s. 55). Ikke dermed sagt at arbeidet elevene skal gjøre kun går ut på passiv lytting og lesing. Ordene finne, forstå og gjengi innebærer en aktiv og analytisk tilnærming til kunnskapstilegnelsen.

Mange av ressursene som er publisert på nordeniskolen.org legger vekt på både språkforståelse og kulturforståelse. Man finner blant annet en oppgave til TV-serien Skam, som skal lære ungdommer i resten av Norden hva en russebuss er! Et annet eksempel er opplegg knyttet til de ulike landenes nasjonalsanger. Her fokuseres det på det å slå opp ukjente ord, diskutere bruk av adjektiv i nasjonalsanger, fins det likheter/ulikheter på tvers av landegrensene osv. Elevene oppfordres også til å lytte til sangene, for eksempel på Youtube. Et tredje eksempel finner vi i Sagan om den fule Manfred. Her skal elevene jobbe konkret med å oversette ord, og også med en såkalt trafikklysoppgave, der ordene kategoriseres med farger ut ifra hvor like de er ord fra ens eget morsmål. Etterpå ser elevene hvilken kategori som blir størst, og kan deretter diskutere om teksten var lett eller vanskelig å forstå. Opplegget inneholder også oppgaver knyttet til sjanger og tematikk.

Jeg mener at nettstedet Norden i skolen lykkes godt som en ressursbank for lærere og elever. Den fokuserer med sine tekster, videoer og lydfiler på den reseptive kompetansen, samtidig som de mange oppgavene som hører til gjør elevene godt i stand til å aktivt øve opp en god kompetanse. Den har et stort og bredt utvalg av opplegg, og legger opp til kulturforståelse og til å muliggjøre det som er hovedmålet i nabospråkundervisningen, nemlig ettspråkprinsippet, at vi skal kunne kommunisere med hverandre ved å bruke våre egne morsmål, uten mellomledd. Ved å bruke opplegg og idéer fra nevnte nettsted kan vi norsklærere være med på få dette til. Den oppvoksende generasjon lærer om viktige forskjeller i språkene, mestrer et utvalg såkalte falske venner, altså ord som ligner, men som har ulik betydning i de ulike språkene, og lærer om viktige fellestrekk og forskjeller i historie og kultur. På den måten vil de senere kunne kommunisere med sine nordiske naboer, uten å måtte kjempe mot for mye kodestøy, altså de vanskelighetene som oppstår når vi ikke har tilstrekkelig kompetanse i nabospråk.

Kilder:
Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.

www.norden.no

nordeniskolen.org