Det er mange måter å lese på. Det vet dagens elever bedre enn de fleste. En 10. klasseelev har gjennom årenes løp lært (bør ha lært!) om mange ulike lesestrategier, notatteknikker, om skumlesing, søkelesing, mengdelesing, og om det å lese for underholdningens og opplevelsens skyld. Han eller hun bør med andre ord være temmelig dreven i det å hente mening ut ifra en gitt tekst, men på ett spørsmål faller denne tenkte gjennomsnittseleven ofte igjennom. Nemlig det fryktede: Hva er budskapet i teksten?
En av Norges fremste ungdomsbokforfattere, Harald Rosenløw Eeg, sier i en tekst på sin egen nettside, som er ment å hjelpe elever som skriver særemne om hans forfatterskap, at:
Hva med budskap? Jeg hater budskap. Jeg skriver en bok fordi jeg tror jeg har en historie å fortelle, ikke et budskap å formidle. Jeg tror veldig få som akkurat har sett en film eller lest en bok starter å fundere på budskapet (roseeg.no)
Han er deretter rask til å slå fast at bøkene hans ofte handler om viktige ting i samtiden, så hva mener han egentlig? Jeg tror han er ute etter å berolige de unge om at de ikke behøver å gjennomanalysere hvert kapittel i bøkene de leser. Man kan få like mye ut av lesingen uten å være litteraturviter eller filosof. Det å lese litteratur er en personlig, individuell opplevelse. Det er dine egne tanker, følelser og tolkninger i møte med teksten som er viktige, og du kan hente en helt annen mening ut den enn for eksempel norsklæreren din.
Som student har jeg flere ganger selv følt på kroppen en viss ergrelse over å måtte «analysere ihjel» tekster som jeg egentlig bare ville beholde i minnet for min egen skyld. Studiene gjorde meg kanskje oppmerksom på elementer i fortellingen som hadde gått meg hus forbi, men det bidro ikke til å heve teksten, eller opplevelsen av den. Snarere tvert imot så overskygget arbeidet som ble gjort i analysen den mer ufiltrerte gleden over den individuelle leseopplevelsen jeg selv hadde hatt.
Naturligvis er det ikke dermed sagt at norsklæreren kan legge ned arbeidet med tolkning av skjønnlitterære tekster. Det er vår jobb å gjøre de unge til kompetente lesere, og vi må hjelpe dem til å øve opp ferdighetene sine. Det viktigste er at vi greier det uten å samtidig ta livet av den personlige, individuelle lesegleden. Vi må skille mellom det som kalles efferent lesing og estetisk lesing (lesesenteret.uis.no). Den efferente lesingen er den typiske lese-for-å-finne-ut-noe-lesingen, som elevene kjenner til fra skolebenken, og fra øving til prøver og lignende hjemme ved skrivebordet. Dette er opplagt noe man må lære seg, men bør ikke være tilnærmingsmåte til skjønnlitterære tekster. Når vi tar for oss noveller og romaner må vi i første rekke fokusere på den estetiske opplevelsen, og på det å la seg rive med inn i teksten, dernest på mulige tolkninger – uten at læreren alltid sitter med en fasit: «Det var dette du skulle ha tenkt, følt, ment om forfatterens prosjekt».
Selv har jeg en tekst som jeg liker meget godt å arbeide med på 9.trinn, som kan være med å øve elevene opp i å tolke tekst, nemlig Kiellands novelle Karen. Jeg bruker ikke ordet tolke i undervisningsøkten, men starter med å spørre elevene om de vet hva det vil si å lese mellom linjene. Det vet de som oftest omtrentlig, og jeg pleier å sammenligne det med å være en detektiv. Når elevene skal lese teksten (noen ganger blir den lest høyt, avhengig av nivået på det aktuelle kullet) forteller jeg dem at i denne teksten foregår det saker og ting som forfatteren ikke forteller oss. Vi må finne det ut selv! Let etter spor og hint i teksten! Oppsummeringen i etterkant av arbeidet er ofte ganske fornøyelig, når det går opp for de storøyde små hvor «juicy» denne, i deres øyne, gamle teksten faktisk er.
I forbindelse med denne oppgaven hadde jeg en fagsamtale med min gode kollega Olve Nicolaisen, ved Abel ungdomsskole, for å dele med ham mine erfaringer rundt det å bruke Karen som modell for å lære om tolkning av tekst. Valget var ikke tilfeldig, da unge Nicolaisen underviser i norsk på 9. trinn inneværende skoleår, og har jobbet med teksten også tidligere. I samtalen kom vi frem til og synliggjorde i et tankekart fem deler av teksten som elevene bør arbeide med, hvor det forgår saker og ting mellom linjene!
Kilder:
http://roseeg.no/?page_id=229 Nedlastet 07.10.19
https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/13187411/Lesesenteret/pdf-filer/Konferansepresentasjoner/AnneMette_small.pdf Nedlastet 13.10.19