{"id":29,"date":"2019-02-24T22:12:05","date_gmt":"2019-02-24T21:12:05","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/olave11\/?p=29"},"modified":"2019-02-24T22:12:05","modified_gmt":"2019-02-24T21:12:05","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/2019\/02\/24\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"

Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/strong>
\nN\"\"orsk, svensk og dansk er nabospr\u00e5k<\/em>. Det vil si at de tre lands folk kan kommunisere med hverandre p\u00e5 et funksjonelt niv\u00e5, p\u00e5 sine egne morsm\u00e5l. De tre spr\u00e5kene har s\u00e5 mange likhetstrekk at man kan argumentere for at de er tre dialekter av samme spr\u00e5k, men historiens gang gj\u00f8r sitt til at de regnes som tre separate nabospr\u00e5k. Man kan omtale Norden som et dialektkontinuum<\/em>, et omr\u00e5de hvor de ulike dialektene danner en kjede av spr\u00e5k som er s\u00e5 n\u00e6rt beslektet at de kan forst\u00e5s over store geografiske omr\u00e5der, men nasjonalstatenes grenser, hvert lands rettskrivingsreformer og ogs\u00e5 fremveksten av nasjonalromantikken har gjort at forskjeller, b\u00e5de i spr\u00e5k og kultur, har vokst seg st\u00f8rre \u2013 ja, til og med blitt fremelsket. Dermed har forskjellene blitt mer betydelige i moderne tid enn de var tidligere, for eksempel i Syd-Sverige, hvor man f\u00f8rte en intens forsvenskningspolitikk etter at omr\u00e5det gikk fra den danske til den svenske kronen p\u00e5 slutten av 1600-tallet (H\u00e5rstad, s. 19).<\/p>\n

Et annet av spr\u00e5kene i Norden er finsk. Dette er opplagt ikke et nabospr\u00e5k til norsk, det tilh\u00f8rer ikke engang samme spr\u00e5kfamilie. De strukturelle likhetene med norsk er f\u00e5, og det er helt umulig for nordmenn og finner \u00e5 kommunisere med hverandre uten \u00e5 ta i bruk et tredje spr\u00e5k, et lingua franca<\/em>. Dette inneb\u00e6rer at norsk og finsk er det vi kaller avstandsspr\u00e5k<\/em>. Det motsatte av avstandsspr\u00e5k er utbyggingsspr\u00e5k<\/em>, som norsk, svensk og dansk (H\u00e5rstad, s. 21). Den lingvistiske avstanden alene er ikke stor nok til at de b\u00f8r omtales som tre separate spr\u00e5k, men historiske og samfunnsmessige aspekter gj\u00f8r sitt til at de allikevel m\u00e5 omtales som s\u00e5dan. De har blitt bygget ut til \u00e5 bli selvstendige, samfunnsb\u00e6rende spr\u00e5k gjennom sin rolle p\u00e5 hvert sitt nasjonale plan (H\u00e5rstad, s. 21).<\/p>\n

F\u00f8r nasjonalromantikken p\u00e5 1800-tallet fantes det en bevegelse som \u00f8nsket \u00e5 fremheve likhetene og fellesskapet i v\u00e5r del av verden. De s\u00e5kalte skandinavistene<\/em>, som blant annet hadde b\u00e5de Ibsen og Bj\u00f8rnson blant sine st\u00f8ttespillere, oppn\u00e5dde en del innen litteratur, \u00f8konomi og enkelte deler av samfunnet for \u00f8vrig (Nordiske m\u00f8ter for l\u00e6rere, for eksempel), men tanker om en eventuell politisk samling forsvant alts\u00e5 etter hvert som nasjonalstaten styrket sin stilling. Mange av skandinavistenes id\u00e9er levde allikevel videre i beste velg\u00e5ende, og i 1919 ble Foreningen Norden stiftet for \u00e5 videref\u00f8re samarbeidet p\u00e5 tvers av landegrensene (H\u00e5rstad, s. 15).<\/p>\n

Foreningen Norden feirer i \u00e5r sitt 100-\u00e5rsjubileum, noe man kan lese mer om p\u00e5 organisasjonens nettsider. Der fortelles det blant annet at den da nettopp avsluttede f\u00f8rste verdenskrig, fikk mange til \u00e5 tenke at vi sm\u00e5 land burde finne sammen i en utrygg verden av stormakter. Foreningen hadde som m\u00e5l \u00e5 \u00abstyrke samarbeidet mellom folk i Norden \u2013 en organisasjon som skulle v\u00e6re b\u00e5de en kulturb\u00e6rer og en politisk p\u00e5driver\u00bb. Blant foreningens bragder finner vi et felles, nordisk arbeidsmarked, passfrihet og opprettelsen av en felles politisk plattform: Nordisk R\u00e5d. I dag fremhever foreningen tre hjertesaker, nemlig utformingen av felles politikk, en felles transportplan og styrking av spr\u00e5kfellesskapet i Norden.<\/p>\n

N\u00e5r man bes\u00f8ker foreningen p\u00e5 internett i jubileums\u00e5ret 2019, blir man m\u00f8tt av en profesjonelt utformet, moderne og elegant nettside, som skalerer innholdet til \u00e5 passe p\u00e5 enhver skjerm, det v\u00e6re seg PC, nettbrett eller mobil. Dette er et ikke uvesentlig poeng, ettersom vi vet at mer og mer nett-trafikk flyttes over fra PC-er til mobile enheter, spesielt blant de unge. For at barn og unge i skolen skal f\u00f8le seg hjemme p\u00e5 nettsidene er det viktig at de er oppdaterte, og at de fungerer godt, ogs\u00e5 p\u00e5 smarttelefonen. For elever og l\u00e6rere som bes\u00f8ker nettstedet er \u00abskole\u00bb en av fire hovedlenker \u00f8verst p\u00e5 siden. Klikker man p\u00e5 den kommer man til en oversiktsside med satsingsomr\u00e5der, tilbud om forfatterbes\u00f8k, stipend, sommerleir og lenker til undervisningsressurser. S\u00e6rlig lenken til nettstedet Norden i skolen er av interesse for oss l\u00e6rere.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norden i skolen (nordeniskolen.org) er alts\u00e5 Foreningen Nordens undervisningsplattform. P\u00e5 dette nettstedet ligger over 300 ulike undervisningsopplegg for b\u00e5de grunnskole og videreg\u00e5ende, en mulighet for \u00e5 finne en vennskapsklasse i et annet nordisk land, og en nordisk miniordbok som kan lese opp ord og ordforklaringer p\u00e5 alle nordiske spr\u00e5k. Ogs\u00e5 denne nettsiden er moderne og elegant i uttrykket, og lett \u00e5 finne frem i. Mange av ressursene som er tilgjengelige inneholder videoklipp eller lydfiler. Et godt valg, b\u00e5de for \u00e5 tekkes dagens unge og for \u00e5 oppfylle kravene i l\u00e6replanen.<\/p>\n

Hva sier s\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende l\u00e6replanen i norsk om nabospr\u00e5kene? Som ungdomsskolel\u00e6rer holder jeg meg til kompetansem\u00e5lene etter 10. \u00e5rstrinn. Der figurerer dansk og svensk to ganger, i m\u00e5lene:<\/p>\n

\u2022 lytte til, forst\u00e5 og gjengi informasjon fra svensk og dansk<\/em>
\n \u2022 gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster p\u00e5 svensk og dansk<\/em><\/p>\n

Det er alts\u00e5 snakk om \u00e5 lese, forst\u00e5, gjengi og finne tema. Elevene forventes alts\u00e5 ikke \u00e5 skulle produsere tekst, eller selv bruke nabospr\u00e5kene til muntlig kommunikasjon. Fokuset i nabospr\u00e5kdidaktikken er de reseptive<\/em> ferdighetene (H\u00e5rstad, s. 55). Ikke dermed sagt at arbeidet elevene skal gj\u00f8re kun g\u00e5r ut p\u00e5 passiv lytting og lesing. Ordene finne, forst\u00e5 og gjengi<\/em> inneb\u00e6rer en aktiv og analytisk tiln\u00e6rming til kunnskapstilegnelsen.<\/p>\n

Mange av ressursene som er publisert p\u00e5 nordeniskolen.org legger vekt p\u00e5 b\u00e5de spr\u00e5kforst\u00e5else og kulturforst\u00e5else. Man finner blant annet en oppgave til TV-serien Skam, som skal l\u00e6re ungdommer i resten av Norden hva en russebuss er! Et annet eksempel er opplegg knyttet til de ulike landenes nasjonalsanger. Her fokuseres det p\u00e5 det \u00e5 sl\u00e5 opp ukjente ord, diskutere bruk av adjektiv i nasjonalsanger, fins det likheter\/ulikheter p\u00e5 tvers av landegrensene osv. Elevene oppfordres ogs\u00e5 til \u00e5 lytte til sangene, for eksempel p\u00e5 Youtube. Et tredje eksempel finner vi i Sagan \"\"om den fule Manfred.<\/em> Her skal elevene jobbe konkret med \u00e5 oversette ord, og ogs\u00e5 med en s\u00e5kalt trafikklysoppgave, der ordene kategoriseres med farger ut ifra hvor like de er ord fra ens eget morsm\u00e5l. Etterp\u00e5 ser elevene hvilken kategori som blir st\u00f8rst, og kan deretter diskutere om teksten var lett eller vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Opplegget inneholder ogs\u00e5 oppgaver knyttet til sjanger og tematikk.<\/p>\n

Jeg mener at nettstedet Norden i skolen lykkes godt som en ressursbank for l\u00e6rere og elever. Den fokuserer med sine tekster, videoer og lydfiler p\u00e5 den reseptive kompetansen, samtidig som de mange oppgavene som h\u00f8rer til gj\u00f8r elevene godt i stand til \u00e5 aktivt \u00f8ve opp en god kompetanse. Den har et stort og bredt utvalg av opplegg, og legger opp til kulturforst\u00e5else og til \u00e5 muliggj\u00f8re det som er hovedm\u00e5let i nabospr\u00e5kundervisningen, nemlig ettspr\u00e5kprinsippet<\/em>, at vi skal kunne kommunisere med hverandre ved \u00e5 bruke v\u00e5re egne morsm\u00e5l, uten mellomledd. Ved \u00e5 bruke opplegg og id\u00e9er fra nevnte nettsted kan vi norskl\u00e6rere v\u00e6re med p\u00e5 f\u00e5 dette til. Den oppvoksende generasjon l\u00e6rer om viktige forskjeller i spr\u00e5kene, mestrer et utvalg s\u00e5kalte falske venner<\/em>, alts\u00e5 ord som ligner, men som har ulik betydning i de ulike spr\u00e5kene, og l\u00e6rer om viktige fellestrekk og forskjeller i historie og kultur. P\u00e5 den m\u00e5ten vil de senere kunne kommunisere med sine nordiske naboer, uten \u00e5 m\u00e5tte kjempe mot for mye kodest\u00f8y<\/em>, alts\u00e5 de vanskelighetene som oppst\u00e5r n\u00e5r vi ikke har tilstrekkelig kompetanse i nabospr\u00e5k.<\/p>\n

Kilder:<\/strong>
\nH\u00e5rstad, Stian. (2015). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning. Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n

www.norden.no<\/p>\n

nordeniskolen.org<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning Norsk, svensk og dansk er nabospr\u00e5k. Det vil si at de tre lands folk kan kommunisere med hverandre p\u00e5 et funksjonelt niv\u00e5, p\u00e5 sine egne morsm\u00e5l. De tre spr\u00e5kene har s\u00e5 mange likhetstrekk at man kan argumentere for at de er tre dialekter av samme spr\u00e5k, men historiens gang gj\u00f8r sitt til … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abNabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2262,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2262"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":49,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29\/revisions\/49"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}