{"id":60,"date":"2019-09-15T18:01:24","date_gmt":"2019-09-15T17:01:24","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/olave11\/?p=60"},"modified":"2019-09-15T18:12:33","modified_gmt":"2019-09-15T17:12:33","slug":"norskfagets-og-morsmalets-betydning-for-kultur-og-samfunn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/2019\/09\/15\/norskfagets-og-morsmalets-betydning-for-kultur-og-samfunn\/","title":{"rendered":"Norskfagets og morsm\u00e5lets betydning for kultur og samfunn"},"content":{"rendered":"

Et norskfag for alle?<\/strong><\/p>\n

Norskl\u00e6rere i det ganske land funderer i disse dager over hvorledes norskfaget vil endres med den nye l\u00e6replanen som snart skal tre i kraft. Man kan h\u00f8re kollegaer som er forn\u00f8yd med at antall kompetansem\u00e5l g\u00e5r ned, mens andre er oppriktig bekymret for hvordan de skal f\u00e5 til \u00e5 gi<\/em> elevene dybdel\u00e6ring. I et debattinnlegg p\u00e5 nettsiden utdanningsnytt.no tilkjennegir Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, en bekymring for at planen er formalistisk og livl\u00f8s, og at den preges for mye av m\u00e5l og resultattenkning, p\u00e5 bekostning av selve innholdet i faget. Han hevder videre at fagets kulturdel er nedprioritert, og at dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forsterke forskjeller i dagens samfunn.<\/p>\n

Jeg er enig med Jambak i at norskfaget, sammen med samfunnsfag og KRLE, er viktige arenaer for \u00e5 gj\u00f8re barn og ungdom rustet til et liv som selvstendig tenkende voksne, i en stadig mer fragmentert virkelighet. Man m\u00e5 for eksempel ha et visst minimum av kunnskaper og kritisk sans for \u00e5 ikke la seg f\u00f8re p\u00e5 ville veier i dagens villnis av mediekanaler, der stadig mer grumsete politiske ideologier hjelpes frem av algoritmestyrte \u00abnyheter\u00bb og meningsytringer. Det er faktisk ikke innlysende for alle at Donald Trump er en narsissistisk, kunnskapsl\u00f8s rasist, kanskje s\u00e6rlig fordi mye av det han sier virker s\u00e5 forlokkende enkelt for mange. Det er jo ganske deilig \u00e5 slippe \u00e5 tenke s\u00e5 mye selv!<\/p>\n

Selv arbeider jeg til daglig p\u00e5 ungdomstrinnet i en liten kommune i Agder, en kommune som ofte havner et stykke ned p\u00e5 lista i levek\u00e5rsunders\u00f8kelser og annen statistikk. I mitt virke opplever jeg ganske ofte \u00e5 m\u00f8te elever som ved skolestart i 8. trinn f\u00f8ler at norskfaget p\u00e5 sett og vis ikke ang\u00e5r dem. Det er bare noe de m\u00e5 holde ut, noe de m\u00e5 bli ferdige med. De har ingen forventning om at de skal f\u00e5 noe ut av faget, og det \u00e5 lese litteratur ser de p\u00e5 som den absolutte sl\u00f8sing med verdifull tid. Jeg tror roten til denne villfarelsen ligger i prioriteringen i norskfaget p\u00e5 barnetrinnet. Som Thom Jamak tror jeg vi er tjent med \u00e5 la elevene arbeide med b\u00e5de lesing og tekstproduksjon p\u00e5 en leken, utforskende og kreativ m\u00e5te. Ikke dermed sagt at faget ikke skal ivareta behovene for \u00e5 l\u00e6re rettskriving, tegnsetting osv. Slike elementer er ogs\u00e5 viktige, men kommunikasjon, budskap og tolkning er viktigere for at elevene skal oppleve glede og mestring ved \u00e5 arbeide med faget, og for at de skal oppleve faget som enda mer meningsfullt p\u00e5 ungdomstrinnet og p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Det er p\u00e5 disse alderstrinnene at tekstene vi arbeider med og leser p\u00e5 fritiden begynner \u00e5 ta for seg viktige, samfunnsmessige temaer, og, sett fra ten\u00e5ringenes perspektiv, er det da romantekstene blir virkelig \u00abjuicy\u00bb, med inng\u00e5ende skildringer av b\u00e5de det ene og det andre. Tenk s\u00e5 ergerlig \u00e5 ha falt av lasset f\u00f8r det virkelig begynner \u00e5 bli g\u00f8y!<\/p>\n

L\u00e6rere p\u00e5 barnetrinnet og ungdomstrinnet har et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 ikke gi opp noen elever i sitt arbeid med norskfaget, og da s\u00e6rlig de litter\u00e6re og kulturelle delene. Det \u00e5 i hvert fall kjenne til den norske, litter\u00e6re kanon og det \u00e5 kunne si i hvert fall noe om norsk historie er viktige deler av allmenndannelsen i v\u00e5rt moderne demokrati. For \u00e5 kunne ta vare p\u00e5 det som er typisk norsk m\u00e5 vi f\u00f8rst vite hva det er. I l\u00f8pet av mine snart 20 \u00e5r som l\u00e6rer i grunnskolen har jeg v\u00e6rt vitne til to tydelige blindveier i arbeidet med \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene. I enden av begge disse blindveiene st\u00e5r det en litt for stor gruppe tafatte elever som har gitt opp, f\u00f8rst og fremst fordi de har blitt<\/em> gitt opp, og de fleste av dem er gutter. Det f\u00f8rste, og groveste eksemplet har jeg heldigvis ikke sett p\u00e5 ganske mange \u00e5r, og det handler om de guttene som har vansker med \u00e5 sitte stille i timene. Etter en kortere eller lengre periode hvor norskl\u00e6reren etter eget utsagn har \u00abpr\u00f8vd alt\u00bb, blir eleven tatt ut av klassen og i beste fall(?) plassert p\u00e5 en gruppe med elever med l\u00e6ringsvansker. Vipps s\u00e5 er problemet (l\u00e6rerens!) ute av verden! Elevens (mulige)progresjon stagnerer og kanskje skades ogs\u00e5 l\u00e6ringsmilj\u00f8et for de elevene som har behov for hjelp til det faglige.<\/p>\n

Det andre eksemplet er dessverre stadig aktuelt. Det handler om l\u00e6rere som ikke har forventninger til elevene sine. Dette er et problem jeg tror lettere oppst\u00e5r p\u00e5 mindre skoler, i mindre kommuner der \u00aballe kjenner alle\u00bb. Norskl\u00e6reren kjenner godt til familien til Per, og vet at han ikke trenger \u00e5 lese b\u00f8ker, for han skal jo bli gravemaskinf\u00f8rer, akkurat som faren sin! N\u00e5r en elev ikke opplever mestring i faget lager alts\u00e5 l\u00e6reren unnskyldninger for eleven, heller enn \u00e5 ta tak i utfordringen og hjelpe ham opp og frem. Et eksempel p\u00e5 hva dette kan f\u00f8re til: For noen \u00e5r tilbake hadde vi en elev i 10. trinn som skulle v\u00e6re med klassen sin p\u00e5 tur til Tyskland og Polen. Han hadde aldri v\u00e6rt utenlands tidligere, og m\u00e5tte derfor skaffe seg sitt f\u00f8rste pass. Hos politiet ble han bedt om \u00e5 skrive sin signatur p\u00e5 passet, og opplevde at politikvinnen ba ham gj\u00f8re det p\u00e5 nytt, ordentlig. Han hadde skrevet navnet sitt med bare store bokstaver. Etter over 9 \u00e5rs skolegang. Her snakker vi om en mestringsopplevelse s\u00e5 negativ at den nok aldri vil bli glemt. Og \u00e5rsaken? Omtrent hver gang klassekameratene til denne eleven arbeidet med skriving p\u00e5 barnetrinnet, fikk han stukket en iPad i h\u00e5nden, fordi da holdt han seg rolig og lot v\u00e6re \u00e5 forstyrre l\u00e6rer og medelever. Dessuten skulle jo ikke han<\/em> bli hverken forfatter eller akademiker..<\/p>\n

Norskfaget m\u00e5 v\u00e6re for alle, og norskl\u00e6rere som ikke orker eller gidder \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for alle<\/i> de individene han eller hun har ansvar for, b\u00f8r finne seg en annen jobb. Hva med gravemaskinf\u00f8rer?<\/p>\n

(I parentes bemerkes, for ordens skyld: Ikke et vondt ord om maskinf\u00f8reryrket, naturligvis!)<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

Thom Jambak, https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/fagfornyelse-laereplaner-norsk\/nye-laereplaner-og-norskfaget\/211469<\/a> , mandag, 09.09.19<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et norskfag for alle? Norskl\u00e6rere i det ganske land funderer i disse dager over hvorledes norskfaget vil endres med den nye l\u00e6replanen som snart skal tre i kraft. Man kan h\u00f8re kollegaer som er forn\u00f8yd med at antall kompetansem\u00e5l g\u00e5r ned, mens andre er oppriktig bekymret for hvordan de skal f\u00e5 til \u00e5 gi elevene … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abNorskfagets og morsm\u00e5lets betydning for kultur og samfunn\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2262,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2262"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":66,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60\/revisions\/66"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}