{"id":72,"date":"2019-10-13T22:08:38","date_gmt":"2019-10-13T21:08:38","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/olave11\/?p=72"},"modified":"2019-10-13T22:08:38","modified_gmt":"2019-10-13T21:08:38","slug":"norskfagets-og-morsmalets-betydning-for-estetikk-og-opplevelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/2019\/10\/13\/norskfagets-og-morsmalets-betydning-for-estetikk-og-opplevelse\/","title":{"rendered":"Norskfagets og morsm\u00e5lets betydning for estetikk og opplevelse"},"content":{"rendered":"

Det er mange m\u00e5ter \u00e5 lese p\u00e5. Det vet dagens elever bedre enn de fleste. En 10. klasseelev har gjennom \u00e5renes l\u00f8p l\u00e6rt (b\u00f8r ha l\u00e6rt!) om mange ulike lesestrategier, notatteknikker, om skumlesing, s\u00f8kelesing, mengdelesing, og om det \u00e5 lese for underholdningens og opplevelsens skyld. Han eller hun b\u00f8r med andre ord v\u00e6re temmelig dreven i det \u00e5 hente mening ut ifra en gitt tekst, men p\u00e5 ett sp\u00f8rsm\u00e5l faller denne tenkte gjennomsnittseleven ofte igjennom. Nemlig det fryktede: Hva er budskapet <\/em>i teksten?<\/p>\n

En av Norges fremste ungdomsbokforfattere, Harald Rosenl\u00f8w Eeg, sier i en tekst p\u00e5 sin egen nettside, som er ment \u00e5 hjelpe elever som skriver s\u00e6remne om hans forfatterskap, at:<\/p>\n

Hva med budskap?<\/em>\u00a0Jeg hater budskap. Jeg skriver en bok fordi jeg tror jeg har en historie \u00e5 fortelle, ikke et budskap \u00e5 formidle. Jeg tror veldig f\u00e5 som akkurat har sett en film eller lest en bok starter \u00e5 fundere p\u00e5 budskapet <\/em>(roseeg.no)<\/p>\n

Han er deretter rask til \u00e5 sl\u00e5 fast at b\u00f8kene hans ofte handler om viktige ting i samtiden, s\u00e5 hva mener han egentlig? Jeg tror han er ute etter \u00e5 berolige de unge om at de ikke beh\u00f8ver \u00e5 gjennomanalysere hvert kapittel i b\u00f8kene de leser. Man kan f\u00e5 like mye ut av lesingen uten \u00e5 v\u00e6re litteraturviter eller filosof. Det \u00e5 lese litteratur er en personlig, individuell opplevelse. Det er dine<\/em> egne tanker, f\u00f8lelser og tolkninger i m\u00f8te med teksten som er viktige, og du kan hente en helt annen mening ut den enn for eksempel norskl\u00e6reren din.<\/p>\n

Som student har jeg flere ganger selv f\u00f8lt p\u00e5 kroppen en viss ergrelse over \u00e5 m\u00e5tte \u00abanalysere ihjel\u00bb tekster som jeg egentlig bare ville beholde i minnet for min egen skyld. Studiene gjorde meg kanskje oppmerksom p\u00e5 elementer i fortellingen som hadde g\u00e5tt meg hus forbi, men det bidro ikke til \u00e5 heve teksten, eller opplevelsen av den. Snarere tvert imot s\u00e5 overskygget arbeidet som ble gjort i analysen den mer ufiltrerte gleden over den individuelle leseopplevelsen jeg selv hadde hatt.<\/p>\n

Naturligvis er det ikke dermed sagt at norskl\u00e6reren kan legge ned arbeidet med tolkning av skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster. Det er v\u00e5r jobb \u00e5 gj\u00f8re de unge til kompetente lesere, og vi m\u00e5 hjelpe dem til \u00e5 \u00f8ve opp ferdighetene sine. Det viktigste er at vi greier det uten \u00e5 samtidig ta livet av den personlige, individuelle lesegleden. Vi m\u00e5 skille mellom det som kalles efferent lesing <\/em>og estetisk lesing<\/em> (lesesenteret.uis.no). Den efferente lesingen er den typiske lese-for-\u00e5-finne-ut-noe-lesingen, som elevene kjenner til fra skolebenken, og fra \u00f8ving til pr\u00f8ver og lignende hjemme ved skrivebordet. Dette er opplagt noe man m\u00e5 l\u00e6re seg, men b\u00f8r ikke v\u00e6re tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster. N\u00e5r vi tar for oss noveller og romaner m\u00e5 vi i f\u00f8rste rekke fokusere p\u00e5 den estetiske opplevelsen, og p\u00e5 det \u00e5 la seg rive med inn i teksten, dernest p\u00e5 mulige tolkninger \u2013 uten at l\u00e6reren alltid sitter med en fasit: \u00abDet var dette<\/em> du skulle ha tenkt, f\u00f8lt, ment om forfatterens prosjekt\u00bb.<\/p>\n

Selv har jeg en tekst som jeg liker meget godt \u00e5 arbeide med p\u00e5 9.trinn, som kan v\u00e6re med \u00e5 \u00f8ve elevene opp i \u00e5 tolke tekst, nemlig Kiellands novelle Karen<\/em>. Jeg bruker ikke ordet tolke<\/em> i undervisnings\u00f8kten, men starter med \u00e5 sp\u00f8rre elevene om de vet hva det vil si \u00e5 lese mellom linjene. Det vet de som oftest omtrentlig, og jeg pleier \u00e5 sammenligne det med \u00e5 v\u00e6re en detektiv. N\u00e5r elevene skal lese teksten (noen ganger blir den lest h\u00f8yt, avhengig av niv\u00e5et p\u00e5 det aktuelle kullet) forteller jeg dem at i denne teksten foreg\u00e5r det saker og ting som forfatteren ikke forteller oss. Vi m\u00e5 finne det ut selv! Let etter spor og hint i teksten! Oppsummeringen i etterkant av arbeidet er ofte ganske forn\u00f8yelig, n\u00e5r det g\u00e5r opp for de stor\u00f8yde sm\u00e5 hvor \u00abjuicy\u00bb denne, i deres \u00f8yne, gamle teksten faktisk er.<\/p>\n

I forbindelse med denne oppgaven hadde jeg en fagsamtale med min gode kollega Olve Nicolaisen, ved Abel ungdomsskole, for \u00e5 dele med ham mine erfaringer rundt det \u00e5 bruke Karen<\/em> som modell for \u00e5 l\u00e6re om tolkning av tekst. Valget var ikke tilfeldig, da unge Nicolaisen underviser i norsk p\u00e5 9. trinn innev\u00e6rende skole\u00e5r, og har jobbet med teksten ogs\u00e5 tidligere. I samtalen kom vi frem til og synliggjorde i et tankekart fem deler av teksten som elevene b\u00f8r arbeide med, hvor det forg\u00e5r saker og ting mellom linjene!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

http:\/\/roseeg.no\/?page_id=229<\/a> Nedlastet 07.10.19<\/p>\n

https:\/\/lesesenteret.uis.no\/getfile.php\/13187411\/Lesesenteret\/pdf-filer\/Konferansepresentasjoner\/AnneMette_small.pdf<\/a> Nedlastet 13.10.19<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er mange m\u00e5ter \u00e5 lese p\u00e5. Det vet dagens elever bedre enn de fleste. En 10. klasseelev har gjennom \u00e5renes l\u00f8p l\u00e6rt (b\u00f8r ha l\u00e6rt!) om mange ulike lesestrategier, notatteknikker, om skumlesing, s\u00f8kelesing, mengdelesing, og om det \u00e5 lese for underholdningens og opplevelsens skyld. Han eller hun b\u00f8r med andre ord v\u00e6re temmelig dreven … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abNorskfagets og morsm\u00e5lets betydning for estetikk og opplevelse\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2262,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2262"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":76,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions\/76"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/olave11\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}