Å være profesjonell

Å være profesjonell betraktes nesten utelukkende som noe positivt. Når noe er riktig godt gjort, kan man for eksempel høre at det blir sagt «det var virkelig profesjonelt utført» Men hvordan skal vi som lærere framstå som profesjonelle? i dette innlegget vil jeg legge fram noen tanker jeg har for hvordan den profesjonelle læreren skal være.

Læreren har formell makt: Det vil si at vi som profesjonelle lærere må være tydelige slik at elevene kan ta stilling til det en står for. Vi må være tydelige i våre valg og verdier. Opptre som tydelige og autoritære voksne og formidle fagstoffet på en god og oversiktlig måte. Vi må være tydelige i møte med elevene, slik at de vet hva vi forventer av dem og at vi bryr oss om dem.

Læreren har faglig makt: Elevene er på skolen for å lære. Og det er vi som profesjonelle lærere som skal formidle ny kunnskap til elevene. Vi må ha en god faglig kompetanse og en god formidlingsevne. Men vi må også ha kunnskap om elevene, skape gode elevrelasjoner slik at vi vet hvordan de ulike elevene lærer best. Vi må ha kunnskap om tilpasset opplæring slik at vi kan legge til rette for et godt undervisningsopplegg til alle elever.

Læreren har karismatisk makt: Elevene tilbringer mye tid på skolen, og vi er derfor en viktig person i elevenes oppvekst. Den profesjonelle lærer må ha en god personlighet og vise at vi bryr seg om elevene. Vi må være en god rollemodell, noen elevene kan se opp til! Vi må være autoritære men samtidig en venn for elevene. Vi skal hjelpe elevene til å få tro på seg selv og bli selvstendige. Power Point. Profesjonsetikk, Bjørg Solstad.

Postholm m.fl. kap.9 oppsummerer lærerprofesjonalitet på en god måte. «Lærerprofesjonalitet består av pedagogikk, yrkesetisk og faglig kompetanse, ansvarlighet i forhold til retningslinjene man må følge, å kunne være rettferdig og vise omsorg, og til slutt er det viktig å være engasjert i forhold til yrkesutøvelsen».

Klasseledelse og teamarbeid

«Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse» (udir.no)

God klasseledelse handler i all hovedsak om å være trygg og tydelig voksenperson for elevene. God klasseledelse er avhengig av lærerens opparbeidet kompetanse og evne til å lede en klasse, og lærerens viktigste mål bør være å fremme læring, utvikling og trivsel for hver enkelt elev. En tydelig klasseleder styrer klassen med en fast, men kjærlig hånd. for å bli en god å tydelig klasseleder er det viktig med: ha faste strukturer og rammer, ta elevene på alvor, vise at vi vil dem vel, skape relasjoner, godt humør og glimt i øyet. En god klasseleder er god til å motivere elevene til å mestre de forventningene han/hun stiller til elevene, både faglig og sosialt. Klarer læreren og motivere elevene, blir det en positiv læringskultur i klassen. www.udir.no
Når jeg skal skrive hva jeg anser som viktig i forhold til samarbeid i team velger jeg å gå litt til det sosiokulturelle læringssynet og Vygotskji. Vi lærer best i samarbeid med andre. Ved samarbeid i team kan du som lærer få tips til undervisningen. du står aldri alene. Et godt samarbeid bidrar til utvikling og læring! Det er en veldig viktig del av lærernes hverdag. i et team skal man være der for hverandre og støtte opp med gode tilbakemeldinger for å gjøre hverandre bedre. så å ta i bruk flere personer, meninger og ideer er vikitg for alle lærere.

En god samarbeidskultur kjennetegnes ved at det ligger et ønske om å samarbeide mellom lærerne. Den er ikke timeplanfestet men kommer ved behovet for å finne gode løsninger sammen eller å arbeide for å nå et mål. Postholm m.fl. 2012

Undervisningsøkt i kroppsøvning

I dette innlegget vil jeg skrive hvordan jeg konkret kan legge opp en undervisningsøkt i kroppsøvning 3.klasse. Det er viktig ¨å ta hensyn til den didaktiske relasjonsmodellen som består av mål, innhold, elevforutsetininger, vurdering, arbeidsmåte og rammefaktorer. (planleggingsskjema, samla plan)

Mål for økta: Elevene skal være aktive og øve de koordinative egenskapene sine.
Elevforutsetninger: Det er veldig stor forskjell på aktivitetsnivået blant elevene. Noen har derfor veldig gode motoriske ferdigheter, mens andre sliter med de motoriske ferdighetene.
Innhold: Elevene skal øve opp de motoriske ferdighetene. Jeg har delt inn i 6 stasjoner, alle elvene skal innom hver stasjon i løpet av timen. Alle øvelsene går på motoriske ferdigheter. Balanse, øye hånd, øye fot koordinasjon, klatre, hoppe, hinke.
Arbeidsmåter: Stasjonstrening med 6 øvelser. øvelse 1: balansere på benk. øvelse 2: klatre i ribbevegg, hoppe ned på kjukkas. øvelse 3: kaste ball i lufta, ta i mot. øvelse 4: sparke ball til hverandre. 5: hinke fram å tilbake, bytte bein. Øvelse 6: Føre i blinde, en eleve har bind for øynene, mens den andre skal føre den «blinde»
Rammefaktorer: Bruker hele gymsalen. Jeg ar klassen alene og bruker det utstyret jeg har tilgjengelig i salen.
Vurdering: Jeg observerer mens elevene utfører øvelsene. Ser da hvem som trenger ekstra veiledning på øvelsene. Jeg går også rundt å motiverer elevene til aktivitet underveis i økten.

Hei Bloggen:)

Hvorfor vil du bli lærer?

Da jeg gikk på ungdomskolen var jeg utplasert som lærer i 3. klasse. Jeg var da med som hjelpelærer over en periode på 2 uker. Jeg fikk da et godt inntrykk av læreryrket og fant ut at jeg ville bli lærer. Jeg vil først og fremst bli lærer fordi jeg liker å arbeide med barn. Jeg syntes det er gøy å se at barn utvikler seg, samtidig som jeg er tolmodig og liker å hjelpe dem som står fast. Lærernes arbeidsdag er veldig varierende og innholdsrike, ingen dager er like. Jeg liker også å jobbe sammen medd andre mennesker slik man gjør som lærer. Her arbeider man i team for å legge til rette for elevenes beste.

Hvilke visjoner har du for ditt arbeid i skolen?

Mine visjoner for arbeid i skolen er først og fremst at læring og trivsel skal stå side om side. jeg er opptatt av at elevene føler de blir sett, hørt og at deres evner og forutsetninger blir tatt hensyn til. Elevene må få oppgaver som utfordrer dem både faglig og sosialt, slik at de føler mestring og at skolen blir meningsfylt for dem. Skolen er etter hjemmet den arenaen barna tilbringer mest tid på i oppveksten. Det er derfor viktig at vi legger til rette for trygge rammer og at elevene ser opp til oss lærere. Det er viktig at vi er en god rollemodell for elevene.