Å bli kjent med våre nabospråk

Norden utgjorde et språkfellesskap i det første tusenåret etter Kristus. Runeinnskrifter fra flere områder har vært skrevet med de samme runene og det talte språket kan ha vært det samme (Språkrådet, urnordisk). Siden utviklet språkene seg i ulik retning, små endringer ble tidvis etablert som varige endringer i språket. I dag har vi en stor dialektvarietet og flere språk i Norden. Da kan det ende opp i at man velger å snakke engelsk som et lingua franca for å forstå hverandre. Norsk, svensk og dansk regnes som nabospråk og i flere fora betraktes det som en verdi at vi kommuniserer med hverandre med utgangspunkt i nabospråkene.

Nabospråk

Er nabospråk det språket naboen snakker? Det kan være det, men ikke nødvendigvis. I Lillesand snakker over 150 av kommunens 11 000 innbyggere ukrainsk, enda flere snakker arabisk som førstespråk. Det er stor mulighet for at naboen har et av disse to språkene som morsmål. Ukrainsk og arabisk regnes likevel ikke som nabospråk i Norge. 

Kriterier må oppfylles for å kunne kategorisere språk som nabospråk, er ifølge Stian Hårstad i boken Nabospråk og nabospråkundervisning (2021 s. 18ff.). Tre momenter er geografisk naboskap, tilstrekkelig med lingvistiske likhetspunkter slik at de er innbyrdes forståelige, og av  sosiohistoriske og politiske årsaker bli de regnet som forskjellige språk. Forskjellene kan være mindre enn variasjonsbredden i dialekter innenfor det som regnes som ett språk. Talemålsvarieteten mellom dialekter i Setesdal eller på Voss og Østerdalen kan være så store at gjensidig forståelse kan være vanskelig, skjønt alle regnes som norske. Her vil en løsning være at begge normaliserer målet til bokmål fremfor å snakke engelsk til hverandre. 

På denne bakgrunnen kan vi snakke om norsk (bokmål/nynorsk), svensk og dansk som nabospråk. Den lingvistiske avstanden til Islandsk, færøysk er for stor til at man kan satse på meningsfull kommunikasjon, det være seg skriftlig eller muntlig. For språkene finsk og samisk, kvensk og russisk er forskjellene enda større.

Nabospråksforståelsen har forvitret i det senere. Undersøkelser tyder på at man i varierende grad strever med å forstå nabospråkene, noen forstår skriftlig lettere enn muntlig og motsatt. Det er en tendens til en tilbakegang, samt at engelsk er i fremgang, kan vi lese om Joachim Reigstad korrespondentbrev «I think we have to take this in English». Nabospråkundervisning kan rydde av veien kodestøy (Hårstad 2021, s. 59).

I Fagfornyelsen (L-2020) kan vi lese at elevene skal: …utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk…. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid. Kompetansemål etter 7. trinn er å «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold», mens elevene etter 10. trinn skal «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk». 

En fordel med språket og tekstene på dansk og svensk er at elevene nesten umiddelbart kan forstå mye. Det er viktig å understreke hvor mye eleven allerede kan forstå så de blir bevisste på sin egen lingvistiske kompetanse. Skandinavene har tjuvstartet på nabospråkinnlæringen i egenskap av å være, nettopp skandinaver. Når man eksponeres for solide mengder skriftlig og muntlig tekst vil det kunne gjøre avkodinga lettere og lettere (Hårstad 2021, s. 57-58).

Læringsressurser

Foreningen Norden tilbyr en rekke opplegg til hjelp i undervisning om nabospråk. Noen er svært tett knyttet til læreplanens mål. Andre er mer indirekte når det gjelder å forstå språk, men egnet i en tverrfaglig undervisning for å lære mye om norden. Dette er stoff som bygger opp under interesse og vilje til å forstå hverandre. De bereder så og si grunnen for den direkte språkundervisningen/arbeidet med nabospråk. Mitt fokus vil være hvordan ressursen er lagt opp, hvordan vi  kan arbeide med den og hvordan den kan knyttes til læringsmålene. 

Nordens felles historie og språk

Heftet Bli kjent med Norden, brosjyren og heftet Nordenpass og Bruk skandinavisk er alle ressurser som kan inngå i en tverrfaglig undervisning om Norden. I Bli kjent med Norden blir vi kjent med dronning Margrete 1. som samlet Norden på 1300-tallet. Vi lærer om Norden og sammenlikner de skandinaviske språkene. Et interessant moment her, er forskjellen på norden og skandinavia siden begge figurerer i heftet. Nordenheftet kan gjerne kombineres med plakaten, brosjyrene og heftene Bruk skandinavisk! som inneholder fakta om det nordiske språkfellesskapet og et kryssord, og Nordenpass. Klistremerke og stempel får man i passet når man har lært om de ulike landene. Det siste er kanskje mest aktuelt for de lavere trinnene. Disse passer på mellom-, ungdoms- og videregående trinn. 

Disse heftene er primært knyttet til andre kompetansemål, samfunnsfag, geografi, historie, alt etter hvilke trinn man befinner seg på. Selv om de ikke er direkte relatert til og kun sekundært knyttet til kompetansemål i nabospråk i norskfaget, er de relevante i det store bildet og for å berede grunnen, inspirere vilje og interesse for å lære nabospråkene. Et tverrfaglig opplegg vil derfor være gunstig også for nabospråkundervisningen i norskfaget. Det er viktig å lære om samfunnet nabospråktekstene har blitt til i. Da må man inkludere kultur, historie og levesett i tillegg til samfunn og geografi. Det handler om å kontekstualisere tekstene. Dette er lite tilstede i kompetansemålene (Hårstad 2021, s. 59ff.) Undervisning om Norden med utgangspunkt i disse vil kunne berede grunnen for en forståelse av Norden og nordisme som forhåpentligvis kan anspore og inspirere til et fokus og en vilje til å forstå hverandre bedre både språklig og kulturelt. 

Klatremus innlest på flere språk

Klatremus innlest på flere språk som kan brukes til å lytte og lese, gjøre seg kjent med fonologi og ord, velge seg ut noen språk eller ha et fugleperspektiv. Man kan for eksempel bruke den til lytting for å gjenkjenne ord, forstå fonemene. Vektlegge forskjeller mellom norsk og dansk uttale. En fin måte å kombinere skrift med lyd, er å lese de aktuelle avsnittene i den danske og svenske utgaven. Vi vet at muntlig norsk-dansk er utfordrende, mens lesing på norsk og dansk går betraktelig lettere (Hårstad 2021, s. 60). Å lese på svensk byr på større utfordringer. Nærlesing med vekt på kontrastering, vil kunne være gunstig på begge nabospråkene, men spesielt på svensk. 

For både Nabospråkspillet som blir beskrevet nedenfor, og Klatremus-ressursen kombinert med bok, vil trafikklysmetoden være egnet. Man plasserer ord i tre kategorier: Grønn består av ord som er like og betyr det samme. Gul av ord som betyr det sammen men som staves forskjellig. Man kan skrive disse på tavla og finne mønstre. Rød kategori er ord man ikke kjenner. Her må man drive med nøtteknekking for å finne ut hva ordene betyr, lese top-down og benytte seg av ordbok (Hårstad 2021, s. 67ff.). Kan vi finne mange ekte og falske venner? Dette er mest aktuelt for norsk og svensk skriftlig. 

Man kan lete seg frem til like ord med lik betydning og like ord med forskjellige betydning. Noen ord forstår man av seg selv og ut fra konteksten (top-down), noen ord må vi rett og slett slå opp ordene (sammenligne oversettelsene eller bruke ordbok) eller få hjelp av læreren og gjerne jobbe på nett for å klargjøre enkeltord. Klatremus kan leses på forhånd for de svakeste, men man kan og begynne i motsatt ende ved å lytte til svensk og dansk før norsk for de flinkeste, evt. forberede seg på ord i teksten som kan være vanskelige før man lytter.

Nabospillet 

Nabospillet er et spill som gir en grunnleggende, første innføring i nabospråkene dansk og svensk. I en introduksjonsfilm til spillet forklarer de som har laget spillet kort og enkelt om nabospråk i norden, og at spillets “aktører” kommer fra de nordiske landene. Hovedfiguren ugla har dansk mor og svensk far og dan derfor kommunisere på begge språkene. Ugla forstår også norsk. De må derfor kommunisere på nabospråk.

Spillet som består av en digital ressurs kombinert med et fysisk brett med brikker og terning samt m.m. Man skal vandre rundt på brettet samle inn diverse gaver til uglas fødselsdagsfest. For å samle inn gaver, må man utføre oppgaver. Disse består i å lytte og forstå hva som sies på nabospråkene dansk og svensk, eller man må selv klare å si noe på dansk eller svensk. Dette kan være å bestille is i en iskiosk. Man får hjelp med vokabular. Ettersom man flytter rundt på brettet og samler inn gavene, kan man notere navnene på gavene på språkene norsk, dansk og svensk og øve uttale og studere forskjeller og likheter i ordene. Etterpå kan man oppsummere hvordan man klarte å løse oppgavene, få hjelp av læreren til å skrive ordene og uttale ordene man brukte for å løse de ulike oppgavene. Man kan se på objektene og lære navn på dem, øve på uttale. Hvilke objekter har samme navn, hvilke har ikke? På hjemmesiden til spillet er det også en side med forslag til videre aktivieter med elevene.

Summa Summarium, som vi sier på Birkeland

Jeg vil tro de første læringsressursene vil være både interessante i seg selv og i tillegg øve opp både vilje til å kommunisere med våre mednordiske borgere. De siste ressursene vil øve opp evnen til å snakke og forstå hverandre. I sum tror jeg elevene vil erverve seg et ikke ubetydelig kjennskap til Norden, dens kultur og dens folk og finne glede i å ha mer kontakt med våre nordiske naboer. 

Litteratur

Hårstad, Stian (2021): Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk AS.

Reigstad, Joachim (2023): «I think we have to take this in English». Korrespondentbrev, NRK. Avlest 20.03.2023.

Språkrådet (2023): Frå urnordisk til norrønt. https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/urnordisk/ . Avlest 20.02.2023.

Egenvurdering

Det er spennende å skrive blogginnlegg i WordPress. Jeg skrev mange artikler og omtaler av musikk i WordPress tidligere. Men det er tydeligvis en god stund siden. Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle få teksten til å omslutte bildene, så jeg ga opp det. Det vil jeg gjerne at vi kan fokusere litt ekstra på i undervisningen, dersom vi har tid til å ta tak i det. Selve temaet nabospråk synes jeg er interessant og jeg er takknemlig for at vi hadde dette som et arbeidskrav. Jeg kommer til å undersøke nettstedene videre for å bruke noen av disse ressursene i undervisningen på voksenopplæringen, særlig med tanke på de deltakerne som befinner seg på B1-nivå.

Jeg synes det var litt vanskelig å skrive om læringsressursene da jeg hadde såvidt lite informasjon om dem, kun en kort beskrivelse dersom jeg ikke bestilte dem fra foreningen. De ville antakelig ikke rekke frem til inneveringsfristen, så det gjorde jeg ikke. For å få tilgang til flere av undervisningsressursene på nordeniskolen.org, krevdes at man var registrert bruker. Jeg forsøkte å registrere meg hos nordeniskolen.org, men jeg kunne ikke skrive inn navn på min skole, så da måtte jeg kontakte nordeniskolen for å komme videre. Litt lugging der.