«Ein gong for lenge sidan, på syttitalet, budde eg i eit stort gammalt hus, som var bygd av ein skipsreiar tidleg på 1900-talet. Det var mange rare lydar i huset og store og ganske nifse rom. Ei natt stod det ein mann i uniform inne på rommet mitt. Han såg på meg og sa: Eg er kapteinen. Det er eg som bur her. Så vart han borte. Eg drøymde det sikkert, men eg har aldri kunna gløyma det. I mange år har eg tenkt å bruka dette i ei bok. No har eg gjort det.»

Dette skriver forfatter Atle Hansen i et intervju  på bokbloggen «Ut av hylla» om boken Svartedalen. Les resten av intervjuet og mer om forfatteren i lenken nederst på siden.

”Svartedalen” er skrevet som en ungdomsbok for Samlaget utgitt i 2015. Boken kommer innunder fanen fantastisk litteratur og handlingen er grøsserpreget. Den er skrevet på nynorsk og er regnes som lettlest. Dette kan være en fordel for mange ungdommer som har nynorsk som sidemål i tillegg til elever som har behov for å lese enkle tekster. Språket er lett, setningene er korte og det er også kapitlene. Boken er støttet av foreningen Leser søker bok, som jobber for at alle skal ha tilgang til gode bøker.

Språket er til tider lyrisk og avsnittene er nesten formet som små dikt. Det er lett å se at forfatter Atle Hansen også er musiker. Det vakre, men enkle språket, i tillegg til den stadige spenningen og cliffhengerne etter mange av kapitlene, gjør at en får lyst til å lese. Selv leste jeg boken i sofaen inntullet i et tykt pledd og var ferdig på under en time.

«Svartedalen» handler om en ung, ikke navngitt person. Mest sannsynlig er det en gutt, som jeg vil skrive litt mer om senere. Det er sommer og gutten har reist på ferie med foreldrene til en liten bygd i Norge. Vennene hans har reist til syden eller langt vekk. Selv føler han seg ensom  og kjeder seg i det gamle huset, som i bygda kalles «Kapteinhuset». Samtidige opplever han huset som litt nifst.

Han som bygde huset, var kaptein på seilskuter, har pappa fortalt. Eg synes det gamle huset er litt nifst. Om natta hører eg knirking i veggene. Vinden uler som både ugler rundt hushjørna. Og ei natt vakna eg av lyder på loftet.

Stemningen og spenningen i boka er lagt allerede fra første side. Vi kommer rett inn i handlingen, in medias res, og videre er handlingen for det meste kronologisk oppbygd. Dette gjør at boken både er lettlest, men samtidig klarer å holde på spenningen og mysteriene blir oppklart etterhvert.

Hovedpersonen blir ikke introdusert i starten, han blir vi mer og mer kjent med videre i boken. Han omtales i  1.person, jeg-form. Navnet på unggutten får vi ikke vite.  Men når han møter ei jente som  heter Julie, introduserer han seg selv som Romeo. Hans fascinasjon for denne unge, mørke og mystiske  jenta passer også godt inn i en ungdomsroman. Jeg tror de fleste ungdommer vil oppleve forelskelse og fascinasjon for det andre kjønn som spennende og aktuelt i en god bok. Når det i tillegg viser seg at jenta har utenomjordiske evner og kanskje tilhører en annen verden, kan dette skape noe forvirring, men samtidig gjøre boken enda mer fascinerende og annerledes for ungdom.

I bygda der gutten bor, skjer det etterhvert mange mystiske ting. Der ligger en dal som kalles Svartedalen, som ingen tør å bevege seg i. Gutten blir advart mot å oppsøke dalen, men gjør deg allikevel. Vi merker hans redsel, men også hans fascinasjon for det skumle og ukjente. Etter hvert utfordrer gutten seg selv og finner ut mer og mer om det gamle kapteinhuset og den svarte dalen. Samtidig ser vi også en endring i hovedperson i at han blir både tøffere, mer nysgjerrig og etter hvert tryggere på seg selv. En slik utvikling er også et kjent trekk ved ungdsomsromaner.

Som lesere blir vi med i guttens ferd med å samle de løse trådene og dermed oppklare mysteriet som han er havnet midt oppi. I flere sammenhenger kommer han også i kontakt med personer som kan være gjengangere eller underjordiske. Dette gjelder også ungjenta Julie og kapteinen selv, som han til slutt treffer og som oppklarer hele mysteriet for ham.

Dragningen mot døden, det underjordiske og mystiske vises på ulike måter i boken. Grepene som forfatteren har brukt er blant annet kontraster (lys versus mørke), det kalde og bleike (minner om død), og grenser inn mot det uforklarlige.

Eg går innanfor løedøra… (grense)

Til augo har vent seg til det svake lyset (lys versus mørke)

No er katten det einaste dyret her inne (katten som grense mellom det menneskelige og umenneskelige)

Han er ein kolsvart skugge inne i båsen lengst borte.

Brått hoppar han inn i mørket. (lys versus mørke).

Mange spørsmål stilles i denne boka, og noen besvares, men noen blir i alle fall jeg sittende igjen med helt til slutt:

• var hovedpersonen ordentlig forelsket i Julie og var hun egentlig underjordisk eller en ekte jente? Hvorfor omtaler hun seg som Julie og gutten som Romeo? Her vil nok også ungdom få assossiasjoner til Shakespears fortelling, og denne kan sammenlignes med bokens handling.
• Er det alltid viktig å følge regler og råd vi får av andre, eller trenger vi også å utfordre oss selv?
• Finnes det hus der folk går igjen og finnes det treffpunkter for å møte dem? Forfatteren sier jo selv at han hadde en drøm der kapteinen oppsøkte ham.
• Hva slags rolle spiller faren til hovedpersonen i denne boken? Han sier til sønnen sin at han oppsøkte Svartedalen da han var ung, men hva opplevde han egentlig der? Og vet moren også noe mer om dette?

Slike spørsmål og mange fler vil nok du også sitte igjen med etter å ha lest boken.

Som ungdom tror jeg boken vil være god og spennende underholdning, men også fungere godt til samtale, ettertanke og refleksjon.

Som voksen og som lærer eller bibliotekar håper jeg du vil lese boken for å formidle den videre til ungdom som en lyrisk og lettskrevet spenningsbok. Og forhåpentligvis vil lesing av denne boken også føre til fascinasjon og motivasjon for å skrive tekster i samme sjanger, også på nynorsk.

Uansett, god lesning!

PS. Pass deg for å legge deg altfor mye opp i livene til gjenferd og underjordiske. Noen ønsker kanskje kontakt mens andre vil helst være i fred.

Mer i formasjon om Atle Hansens forfatterskap finner du her:

Svartedalen og Atle Hansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Hansen

Litteraturliste:

Haugen, T. (1995). Fantastisk litteratur. Oslo: Biblioteksentralen AL.

Svein Slettan: videoforelesning om Svartedalen. UiA.

Hansen, Atle (2015). Svartedalen. Samlaget.