{"id":190,"date":"2023-03-19T12:16:45","date_gmt":"2023-03-19T11:16:45","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/?p=190"},"modified":"2023-03-19T12:16:45","modified_gmt":"2023-03-19T11:16:45","slug":"bloggpost-etwinning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/2023\/03\/19\/bloggpost-etwinning\/","title":{"rendered":"Bloggpost – eTwinning"},"content":{"rendered":"\n

<\/h1>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I dette blogginnlegget vil jeg sette s\u00f8ke lys p\u00e5 samarbeid med andre l\u00e6rere rundt forbi i Europa. eTwinning<\/a> er en digital plattform hvor en kan etablere kontakter med andre l\u00e6rere og samarbeide om gjennomf\u00f8ring av sm\u00e5 og store prosjekter. Det er en digital plattform som ble opprettet i forbindelse med EUs program for livslang l\u00e6ring. eTwinning kan v\u00e6re med \u00e5 skape variasjon i undervisningen, og det kan oppleves kjekt og l\u00e6rerikt samtidig. \u00abeTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler og barnehager i ulike land for \u00e5 utvikle bruk av IKT i l\u00e6ring\u00bb <\/em>(Diku).<\/p>\n\n\n\n

eTwinning Norge har utarbeidet en eTwinning bok \u00abKlasserom i aksjon<\/a>\u00bb. Boka er ment som en inspirasjon til hvordan bruke eTwinning i arbeid med dagens klimaendringer. Boka kommer med konkret tips til l\u00e6rere og elever om \u00abhvordan jobbe med dagens utfordringer p\u00e5 en kreativ og fargerik m\u00e5te, og hvordan de kan utvikle b\u00e5de naturvitenskapelig og digitale kompetanse og evne til kritisk tenking\u00bb<\/em>. (s. 5) En av skolens oppgaver er \u00e5 l\u00e6re barn og unge \u00e5 reflektere over og tenke kritisk om verden rundt seg, og da er milj\u00f8vern og b\u00e6rekraftig utvikling et viktig tema. <\/p>\n\n\n\n

I Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 \u2013 naturfag – er et av kompetansem\u00e5lene etter 7.trinn at elevene skal kunne \u00abgj\u00f8re rede for <\/em>betydningen av biologisk mangfold og gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 bevare det biologiske mangfoldet i n\u00e6rmilj\u00f8et\u00bb.<\/em> (Utdanningsdirektoratet. 2019). Dette er et innholdsrikt kompetansem\u00e5l og i undervisningsopplegg jeg ser for meg \u00e5 gjennomf\u00f8re konkretiserer jeg det ned til \u00e5 omhandle fugler i n\u00e6romr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Jeg fant ikke selv et aktuelt opplegg i boka eller inne p\u00e5 den europeiske eTwinning siden, men inne p\u00e5 Diku.no<\/a> fant jeg et forslag til et prosjektet som jeg synes s\u00e5 spennende ut og kunne tenke meg \u00e5 teste; eTwinning: dyre- og planteliv i lokale naturomr\u00e5der<\/a>. Prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 at elevene mine, sammen med en klasse et eller annet sted i Europa, skal unders\u00f8ke og registre hvilke dyre- og plantearter de finner i et bestemt naturomr\u00e5de like ved skolen. Tanken er at elevene sammen kan unders\u00f8ke dyre- og plantelivet (fugler) i forskjellige deler av Europa.<\/p>\n\n\n\n

Min skole ligger lett tilgjengelig for en mangfoldig natur, med b\u00e5de skog, sm\u00e5vann og hav like  i n\u00e6rhenten. I tillegg har vi et yrende fugleliv. Tanken er at gjennom eTwinning kan elevene i ulike deler av Europa sammenlikne fuglelivet i omr\u00e5det der de bor. Observasjonene kartlegges i et skjema som fulles ut og deles p\u00e5 et \u00abTwinSpace\u00bb som er opprettet for prosjektet. I tillegg til observasjonene som gj\u00f8res, skal mine elever registere funnene ogs\u00e5 inne p\u00e5 fuglevenn.no<\/a>. Tanken er at eTwinning- samarbeidsklassen kartlegger i samme skjemaet og sjekker ut om de har en nettside alla v\u00e5r der de kan registrer sine data inn i.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I etterkant av registreringen er tanken \u00e5 g\u00e5 videre til \u00e5 unders\u00f8ke hva som vil skje med det biologiske mangfoldet hvis en av artene forsvinner og se n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke tiltak som kan settes i gang i de ulike omr\u00e5dene, for \u00e5 bevare de artene vi har. I v\u00e5rt tilfelle ser jeg for meg at vi vil opprette et samarbeid med fulgestasjonen p\u00e5 Lista fyr i denne delen av opplegget. Hva og hvordan samarbeidsklassene \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det, vil bli opp til dem. I etterkant av unders\u00f8kelsene blir det opp til hver enkelt klasse \u00e5 lage en form for presentasjon (f.eks. PowerPoint) over de artene som er registrert og hvordan ta vare p\u00e5 dem for ettertiden. Presentasjonene deles p\u00e5 \u00abTwinSpace\u00bb slik at alle klassene kan bli kjent med mangfoldet og hvordan ta vare p\u00e5 mangfoldet i ulike deler av Europa. <\/p>\n\n\n\n

Anders Kluge snakker om datast\u00f8ttet samarbeidl\u00e6ring som en viktig del av l\u00e6ringsprossesen. Datast\u00f8ttet samarbeid gj\u00f8r at vi kan kommunisere med andre uavhengig av tid og sted. \u00abDet blir mulig \u00e5 samarbeide over avstand, og man kan legge igjen materiale som kan hentes opp senere av samarbeidspartnere og medelever med felles l\u00e6ringsm\u00e5l\u00bb<\/em> (Kluge, 2021, s. 54\/55).  Ved \u00e5 bruke eTwinning benytter en denne muligheten p\u00e5 en god m\u00e5te og en har mulighet for \u00e5 utveksle kunnskap p\u00e5 tvers av landegrenser eller med skolen innenfor eget land.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom eTwinner er det ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 kommunisere med andre i \u00absann tid\u00bb, \u00abdet vil si at alle m\u00e5 v\u00e6re til stede ved en datamaskin samtidig, og bruke denne som kommunikasjonsmedium\u00bb <\/em>(Kluge, 2021, s. 90). N\u00e5r en starter et samarbeid med eTwinning er det naturlig at klassene som er med p\u00e5 prosjektet m\u00f8tes til et digitalt m\u00f8te. Det kan gjennomf\u00f8res via TwinSpace, Skype, Teams eller andre kanaler som klassene har tilgjengelig for \u00e5 kommunisere med hver andre i \u00absann tid.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Det postivie med eTwinning er at elever f\u00e5r mulighet for \u00e5 kommunisere med andre p\u00e5 ulike spr\u00e5k og bli kjent med andre barns kultur og levem\u00e5te, i dette tilfellet andre lands naturmangfold. Det er ogs\u00e5 en gylden mulighet for skape kontakter med andre p\u00e5 tvers av landegrenser og p\u00e5 sikt kanskje opparbeide seg vennskap med personer andre steder i Europa.<\/p>\n\n\n\n

eTwinning er spennende form for arbeid i skolen, men slik jeg ser der det og f\u00e5r st\u00f8tte fra noen studenter<\/a> som har testet dette n\u00e6rmere ut, kan det oppleves som litt tidkrevende \u00e5 sette seg inn i. Det kan ogs\u00e5 virke litt \u00abvanskelig\u00bb \u00e5 f\u00e5 opprettet en bruker, for s\u00e5 \u00e5 skj\u00f8nne hvordan nettsiden er bygd opp. Har en lite kunnskap om digitalkommunikasjon og selv strever med \u00e5 kunne kommunisere p\u00e5 et annet spr\u00e5k, f.eks. engelsk, kan eTwinning f\u00f8les skummelt og en kan vegre seg for \u00e5 starte opp. Jeg har selv ikke pr\u00f8vd eTwinning ut i praksis, men jeg ser at andre kommenterer at n\u00e5r en f\u00f8rst har satt seg inn i det og er kommet i gang med et samarbeid, s\u00e5 \u00f8nsker en \u00e5 fortsette mede det. S\u00e5 ikke la oss skremme, men komme i gang og gj\u00f8re egne erfaringer. Forh\u00e5pentligvis g\u00e5r det bra og vi kommer styrket ut p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/h2>\n\n\n\n

Diku: eTwinning, ressurser og verkt\u00f8y. (2023, 6. mars). https:\/\/diku.no\/ressurser-og-verktoey\/etwinning#<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kluge, Anders (2021) L\u00e6ring med digital teknologi. Teorier og utviklingstrekk<\/em>. Cappelen Damm akademisk<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2019). L\u00e6replan i naturfag <\/em>(NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Kunnskapsdepartementet 15. november 2019. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nat01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv79?lang=nob<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dette blogginnlegget vil jeg sette s\u00f8ke lys p\u00e5 samarbeid med andre l\u00e6rere rundt forbi i Europa. eTwinning er en digital plattform hvor en kan etablere kontakter med andre l\u00e6rere og samarbeide om gjennomf\u00f8ring av sm\u00e5 og store prosjekter. Det … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3451,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3451"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=190"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":208,"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190\/revisions\/208"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=190"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=190"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/randieli\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=190"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}