Mappeoppgave 2

Oppgave 1

Det er mye å ta stilling til når en skal organisere bøkene og sikre gjenfinning. Elevene skal både kunne orientere seg i det fysiske rommet og søke i katalogen.

På barneskolen ville jeg, slik det står beskrevet i «Organisering og drift av skolebiblioteket» i Skolebiblioteket, organisert fag-og skjønnlitteratur etter tema for at det skal bli enklere for elevene å finne bøkene de vil ha. På ungdomsskolen tenker jeg det er viktig at elevene får opplæring i å bruke et bibliotek. Med litt veiledning får de prøvd ut hvordan et bibliotek i en mindre skala fungerer, slik at det blir en lavere terskel for dem å oppsøke folkebiblioteket.

Derfor starter jeg med å dele inn i to avdelinger, skjønnlitteratur og faglitteratur. Dette nevnes også i Skolebiblioteket. Slik kan elevene se at det er en forskjell på de to litteraturtypene. I noen tilfeller kan det være lurt å sette fag- og skjønnlitteratur sammen, noe som også kommer fram her. Dette gjør jeg ikke på permanent basis, men det blir roterende temabaserte utstillinger. Fagbøkene stilles opp etter Deweys, men det blir en tydelig merking av hovedklassene slik at det blir enklere å orientere seg i hyllene.

Skjønnlitteratur organiseres alfabetisk etter forfatters etternavn. Når elevene kommer opp på ungdomsskolen er det ikke alle som vet dette. Det forutsetter selvsagt veiledning og god hyllemerking. Siden elevene av og til har leseprosjekt på nynorsk, merker jeg bokryggene til disse bøkene med en farget etikett slik at de blir lettere å finne. Ulempen er at dette kan skape et uønsket skille mellom de to målformene. Jeg vil at bøker på bokmål og nynorsk likestilles, så jeg er litt redd for at en slik organisering gjør at nynorsk skrotes før de får gitt boka en sjanse og at disse bøkene blir forbundet med tvang. Likevel tenker jeg at en slik merking gjør gjenfinning lettere i forhold til leseprosjekter uten at de trenger å søke i katalogen. I utstillinger og annen formidling vil jeg derimot ikke skille mellom dem.

Jeg vil også ha egne seksjoner for tegneserier, dikt, bøker på andre språk og lettleste bøker. Disse seksjonene må være tydelig merket slik at elevene lettere finner frem. Ulempen med en lettlest seksjon er at selv om noen elever synes det er fint å vite hvor de finner slike bøker, vil det være andre som kan føle det stigmatiserende å bli henvist til en egen hylle for lettlest. Denne hyllen merkes ikke med «Lettlest». Kanskje «Kort og godt» er bedre? Med en slik organisering er det derfor viktig å sidestille lettleste bøker med de andre i temautstillingene.

Siden biblioteket organiseres i seksjoner vil det klart bli en utfordring for elevene å finne bøker når man ikke er kjent med Dewey eller forfatterens etternavn. Så selv om jeg synes det er viktig å gi dem opplæring i bibliotek er det like viktig å vise dem veien til bøkene for å skape leselyst og leseglede. Merking og utstillinger er derfor viktig. Som Skolebiblioteket også nevner er det viktig å få flest mulig framsider ut. I hyllene med fag- og skjønnlitteratur kan noen bøker stilles ut slik at framsiden vises. Samtidig får de en indikasjon på de andre bøkene der med samme emne. En kan også ha diverse temautstillinger. Her kan fag- og skjønnlitteratur stilles ut sammen etter tema som f.eks spenning, fantasy, fotball, kjærlighet, 2.verdenskrig, kulturelt mangfold, LHBT. Dette kan også samkjøres med diverse merkedager, høytider og ulike tverrfaglige prosjekter. Da blir man samtidig også en del av det pedagogiske opplegget i klasserommene.

Det blir også en egen hylle til nyheter og favoritter. I Skolebiblioteket nevnes forfatterinndeling som en mulighet siden ungdomsskoleelever er mer bevisst på forfattere. Favorittforfattere kan være et tema for en utstilling. En annen mulighet er å vise bøkene som topper utlånsstatistikken. I tillegg kan elever stille ut sine favoritter. Elevene selv er ofte de beste formidlerne. Jeg tenker de derfor bør inkluderes.

I tillegg til merking av bøker på nynorsk tenker jeg å ha symboletiketter på bokryggene. Disse signaliserer hva boka handler om, og dermed blir det lettere å finne frem i hyllene. Ulempen med dette er at noen vil være enklere å merke enn andre, f.eks fantasy og krim. Og hva med de som handler om f.eks. #metoo eller en blanding av tema? Skal absolutt alle bøker merkes eller holder det å gjøre et utvalg på bøkene mange, og da spesielt gutter, spør etter, som f.eks fotball-, fantasy- og spenningsbøker? Vil det oppleves feil at ikke såkalt typiske «jentebøker» merkes? Eller er det kanskje lurt likevel med tanke på at vi bør ha ekstra fokus på guttene slik Svingen nevner i artikkelen om gutter og lesing.

For å kunne finne bøker til utstillinger og når elevene skal søke i katalogen, må jeg tenke på hvordan jeg katalogiserer. Det er viktig å ha med forfatter, tittel, språk, sidetall og eventuelt serietittel og serienummer. Faglitteratur må dessuten ha med et klassenummer så en kan gå direkte til hylla for faglitteratur. I tillegg må det være med emneord, og her er det viktig å være tydelig og konsekvent. Det blir vanskelig hvis noen bøker har emneordet kjærlighet og andre har forelskelse. Da får man ikke opp en fullstendig liste. I følge Hjortsæter er det viktig å passe på at emneordene, i tillegg til å være konsekvente i forhold til synonymer og stavemåter, er spesifikke og brukervennlige. At de er spesifikke gjør at en slipper å lete blant alt om hunder dersom en vil lese om terriere. De må også være brukervennlige for målgruppen. Jeg må bruke ord som ungdomsskoleelever bruker og ikke ord som ville vært brukt i et fagbibliotek. Dessuten kan vi selvsagt si at det er en forskjell på eksempelet om forelskelse og kjærlighet. Men vil de fleste ungdomsskoleelever tenke at disse ordene kan få to ulike søkeresultat? Er de på leting etter bøker til særemnet vil nok de fleste søke på kjærlighet.  Hyllesignatur må jeg også få med i katalogposten. De må vite hvor i biblioteket de kan finne boka de har søkt opp.

Alt dette sikrer gjenfinning og det blir enklere for elevene å velge bøker. Dette må jeg ha i bakhodet hele tiden når jeg katalogiserer.

 

Litteraturliste:

Hjellup, Line H. (red.): «Organisering og drift av skolebiblioteket». I: Hjellup, Line H. (red.), Håland, Anne, Pihl, Joron og Svingen, Arne, Skolebiblioteket. Oslo: Cappelen Damm, 2018

Hjortsæter, E: Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3.utg.) Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, ABM-media, 2009 (Innledning og kapittel 4)

Svingen, Arne: «Gutta som slutta-om gutter og lesing». I: Hjellup, Line H. (red.), Håland, Anne, Pihl, Joron og Svingen, Arne, Skolebiblioteket. Oslo: Cappelen Damm, 2018

 

B) Hvorfor studere skolebibliotekkunnskap?

  På skolen der jeg jobber har vi et flott bibliotek. Det er en svært dyktig bibliotekar som har hatt ansvar for skolebiblioteket vårt. Hun er særdeles faglig dyktig og har bygget opp skolebiblioteket til å bli et sted vi som skole kan være stolt av. Det er med ydmykhet jeg har overtatt dette ansvaret. Jeg har vært så heldig å ha henne både som lærer og kollega og har lært mye av henne. Hun fikk elever og lærere til å trives og strakk seg alltid langt for å hjelpe. Det er et slikt bibliotek jeg ønsker å jobbe i og en slik bibliotekar jeg ønsker å være. En som bryr seg om elevene og som har kunnskap om bøker og det å drive et skolebibliotek. Jeg innser jeg har mye å lære og jeg både gruer og gleder meg til å fortsette den jobben hun la så mye innsats og sjel i.

Jeg valgte dette studiet fordi jeg trenger en faglig kompetanse for å kunne gjøre en god jobb på skolebiblioteket. Denne jobben er så mye mer enn å finne bøker i ei hylle og låne dem ut. Det er en stor oppgave jeg står ovenfor, men jeg håper at jeg med dette studiet kan komme et stykke på vei. Som språklærer ser jeg dessuten fordelen av å lese bøker. Ikke bare blir språket bedre, men også fantasien. Det å kunne leve seg inn i et annet univers, tid eller en annen persons liv, er en stor fordel når de selv skal skrive tekster. Jo mer elevene leser, jo bedre ordforråd får de. Jeg håper med dette studiet at jeg kan lære mer om bl.a formidling og det å vekke leselyst hos elevene. Jeg håper også å få noen ideer til hvordan skolebiblioteket kan inkluderes i undervisningen.

Ingeborg Sivertsen Landfald fra Norsk barnebokinstitutt skriver om viktigheten av skolebibliotek og lesing i artikkelen «Skolebibliotek på timeplanen». Dette kan du lese mer om her:

Skolebibliotek på timeplanen

Svartedalen

 

Atle Hansens bok Svartedalen var en positiv overraskelse. Jeg har inntrykk av at mange lettlestbøker ofte kan være litt barnslige. Det kan jeg ikke si om denne boka.

Boka havner inn under kategorien skrekkfantastiske fortellinger hvor noe overnaturlig dukker opp i en hverdagslig setting og gir en følelse av grøss og uhygge. I Svartedalen dukker det opp både underjordiske og gjengangere i en ellers så idyllisk sommersetting. Den har også flere andre trekk som kan karakteriseres som fantastiske. Bokas forteller, som kaller seg Romeo, går ikke inn i en tydelig portal og over i en sekundærverden slik som i C.S Lewis bøker om Narnia. Likevel kan vi si at det er det en slags portal i løa i Svartedalen der vi får en fornemmelse om at det finnes en inngang til huldrefolkets verden. Den ene stemmen som høres fra kjelleren tilhører denne hulderjenta. Romeo møter denne jenta også, men da i en mer menneskelig og moderne utgave. Romeo får også et slags oppdrag, noe som er et vanlig trekk i fantasybøker. Dette oppdraget består her i å levere tilbake smykket til hulderjenta. Et annet trekk er prøvelser som hovedpersonen må gjennom. I denne boka blir de synliggjort gjennom dette oppdraget til fortelleren og faren, som en gang i tiden har vært involvert i samme oppdrag. Romeo trekkes mellom å fullføre eller trekke seg unna. Av uvisse grunner har faren på et tidspunkt gitt opp og trukket seg langt unna Svartedalen. Reiser gjennom krevende landskap er et annet trekk som går igjen. Romeo går inn i den mørke og skumle Svartedalen to ganger. Den første gangen er mer preget av frykt enn den andre gangen. Et siste trekk som bør nevnes er settingen i skrekkfantastiske fortellinger. Her finner vi blant annet elementer som «The Haunted House». I denne boka kan vi lese om det hjemsøkte huset i Svartedalen der både hulderjenta og gjengangeren Kapteinen dukker opp. Sommerhuset, som har gått i arv i familien, hjemsøkes også av Kapteinen som viser seg på soverommet til Romeo. På første side får vi høre at det er et hus som lever. Veggene knirker og lyden av føtter kommer fra loftet.

Svein Slettan skriver i Fantastisk litteratur for barn og unge om initiasjonstematikken i Svartedalen. I fantasy er oppdrag, prøvelser, kamp og seier et bilde på utviklingen fra barn til voksen. Romeo går også gjennom en slags modningsprosess. En del av det å bli voksen er å løsrive seg fra foreldrene. Dette synliggjøres ved at Romeo velger å gå alene inn i Svartedalen på tross av de voksnes advarsler. Et annet tema i boka handler om verdier, det å respektere andres grenser og integritet. Kapteinen hadde liten respekt for hulderjentas grenser da han tok smykket hennes og ikke ville gi det tilbake før hun ville ha ham. Romeo velger til slutt å gjøre det som er rett ved å levere tilbake smykket på tross av frykten for å dra tilbake til løa.

Svartedalen er en lettlest bok. Som Slettan sier i sin forelesning, bidrar de korte setningene og det lyriske oppsettet til den skumle stemninga. Det at boka er kort og kan leses i ett jafs, gjør også at uhyggestemningen bygger seg opp og leseopplevelsen blir mer intens i og med at vi ikke har behov for en pause i lesingen. Motsetningsforhold i forhold til komposisjon og språk fremhever også denne skrekk og uhyggefølelsen. Skrekkopplevelsene blir ekstra sterke når de blir avbrutt av rolige og mer hverdagslige partier innimellom. Samtaler med butikkdama, handletur på senteret og foreldrene som koser seg på verandaen med vin og krokket i hagen står i sterk kontrast til uhyggen vi føler når Romeo hører hviskingen i løa og ser Kapteinen på soverommet sitt.  Språket viser også slike motsetninger. For å skape en uhyggelig stemning er bruken av lys og mørke et bevisst grep. Stedsnavnet Svartedalen inviterer ikke akkurat til en koselig rusletur i skogen og i løa kjentes det som om noe stort og svart prøvde å suge fortelleren til seg. Vi finner beskrivelser av blant annet mørke skyer, bekmørke kjellerhull, svartkledde personer med svart hår, svarte katter og mørke skygger. Et annet eksempel på språklige grep er beskrivelsene av kulde og blekhet som gir assosiasjoner til døden. Frysninger som iler gjennom kroppen, et ansikt som er hvitt som kalk og to kalde hender rundt en hals er noen eksempler på dette. Ikke bare er skogen mørk og uhyggelig, men det er helt stille. Ingen fuglesang. Ingen vind i løvet. Det er akkurat som om det ikke finnes liv der.

Som nevnt innledningsvis er boka er lettlest, men langt ifra barnslig. Når den klarer å så tvil om ens eget loft er bosted for diverse gjengangere vil jeg si at Atle Hansen har gjort en god jobb. Jeg tenker derfor den passer fint for elever på ungdomstrinnet også. Siden det heller ikke kommer helt tydelig frem om hovedpersonen er gutt eller jente vil den kanskje appellere til langt flere. Det kan også av og til være en utfordring å finne bøker til elever med nynorsk som sidemål. Noen av dem føler at det å måtte lese på nynorsk bare er et ork og alt for vanskelig. Svartedalen er herved lagt til undertegnedes liste over anbefalinger fra nå av. Takk for boktips! 🙂

Her kan du lese et intervju med forfatteren der han forteller hvordan han fikk ideen til Svartedalen: 

https://utavhylla.wordpress.com/2015/04/27/svartedalen-og-atle-hansen/

Barsakh

 

 

Kilde: Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File:20151029_5boats_with_refugees_arriving_to_Skala_Sykamias_Lesvos_Greece.jpg

 

Oppgave 2C

Simon Strangers Barsakh traff meg som leser. Mennesker på flukt er et høyst aktuelt tema og Samuels beskrivelse av de 21 dagene på havet som båtflyktning og den illegale leiren gjorde sterkt inntrykk. Historien er fiktiv, men vi vet så altfor godt at dette er historien til virkelige mennesker. Tankene gikk til et bilde jeg så i nyhetene for noen år siden. Bildet av den lille, syriske gutten som ble funnet død på en tyrkisk strand etter at båten han og familien var i kantret, rystet en hel verden og ble et symbol på flyktningkrisen.

Barsakh møtes fiksjon og virkelighet. Vi kjenner til slike historier fra nyhetsbildet og det gjør at vi tror på fortellingen. Innledningen, diverse statistikker og bilder fra dokumentarfilmer og Asylspillet gjør at vi kommer nærmere på virkeligheten.

Jeg lyttet først på den som lydbok, men på grunn av formen på boka følte jeg at jeg gikk glipp av noe. For de som har mulighet til å velge vil jeg anbefale å lese den. Bildene blir beskrevet, men det blir mer virkningsfullt å se dem selv. Illustrasjonene fra Asylspillet synes jeg bare var provoserende. Er flyktningers farefulle ferd mot et bedre liv i vesten bare et spill? Jeg ser den pedagogiske fordelen av bruken av dataspill, men som en leser på 40 pluss skjønte jeg ikke helt hva som var hensikten med dem. Var de ment for å provosere eller er det en annen grunn til at de er med? Epilogen som er formet som et fly kommer selvsagt også bedre fram i den fysiske utgaven. Det trigget min nysgjerrighet og fikk meg til å fundere på hva forfatteren ville få fram med dette.

Valget av setting og hovedperson var et smart trekk av forfatteren. Gran Canaria er for mange nordmenn et bekymringsløst sted forbundet med sol, bading og fråtsing. At en av hovedpersonene er norsk gjør at kontrastene blir enda større. Det får oss til å tenke. Det samme gjør Emilie. En privilegert norsk jente på ferie blir vitne til en fattigdom og desperasjon som er vanskelig å ta inn over seg. Selv om vi vet hva som foregår litt lenger unna er det kanskje ikke dit tankene går først når man har rigget seg til på en hvit strand i Middelhavet med boka i den ene hånda og paraplydrinken i den andre. Kontrasten vises også tydelig med Emilies spiseforstyrrelse satt opp mot de utsultede afrikanske flyktningene. Spiseforstyrrelser er et alvorlig tema som jeg føler blir behandlet litt for overfladisk i boka. For alt jeg vet er det kanskje det som er hensikten. Er det for å vise kontrasten mellom de to hovedpersonene eller er det for å vise hvordan Emilies fokus endres fra seg selv til andre? Eller har det en helt annen årsak? Uansett føler jeg at et slikt tema fortjener litt mer oppmerksomhet.

Emilie velger å hjelpe flyktningene selv om hun bryter loven. Vi trenger ikke gå like langt som Emilie gjorde, men vi kan alle gjøre noe for å få et varmere og mer inkluderende samfunn. Jeg håper i alle fall at det er noe man sitter igjen med etter å ha lest boken.  Det jobbes mye med toleranse og likeverd i skolen. Jeg tenker at bøker som Barsakh er viktige i dette arbeidet fordi de kan være med på å utvikle empati for mennesker som ikke har det like bra som oss.

Andre bøker for barn og ungdom jeg har lest som tar opp samme tema er Gutten i kjelleren av Katherine Marsh, Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen av Bjørn Sortland og Over grensen av Maja Lunde. Det de alle har til felles er at de handler om mennesker på flukt som risikerer livet for å få et tryggere og bedre liv. Underveis møter de mennesker som er villige til å hjelpe dem. Sortlands bok handler om 17 år gamle Mariam som sammen med broren flykter fra krigen i Syria og har som mål å komme seg til Norge, verdens beste land. Boka beskriver bl.a den farlige ferden mot Europa og deres møter både med mennesker som ønsker å hjelpe og mennesker som ikke vil dem noe godt. Det er en tankevekkende og aktuell bok som sammen med Barsakh passer godt på ungdomstrinnet. Gutten i kjelleren og Over grensen passer nok både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Gutten i kjelleren handler om Ahmed som også flykter fra krigen i Syria. Han og faren forsøker å komme seg til Hellas i en overfylt båt med ødelagt motor. Faren drukner, men Ahmed kommer seg etter hvert til Belgia der han som papirløs flyktning gjemmer seg i en kjeller. Han befinner seg i et Europa som etter flere terroraksjoner er på vakt Muslimer blir mistenkeliggjort og det er vanskelig å leve i skjul. I huset bor en gutt, Max, som blir en god venn og strekker seg langt for å hjelpe ham.

I motsetning til de andre bøkene som er lagt til nåtiden handler Over grensen om de to jødiske barna Sarah og Daniel som er på flukt fra nazistene under andre verdenskrig. Målet er å komme seg i sikkerhet over grensen fra Norge til Sverige der faren venter på dem. De får hjelp av to andre barn på sin farefulle ferd mot Sverige.

Selv om handlingen i bøkene er lagt til ulike steder og tidsrom er frykten og følelsen av håpløshet flyktningene kjenner på den samme. De møter også gode mennesker underveis som gjør at verden føles litt mindre håpløs. Jeg tenker at det er noe vi alle kan ta lærdom av. Vi trenger ikke hjelpe en båt med flyktninger i land, men dersom vi kan klare å møte flyktninger med varme og forståelse har vi kommet et godt stykke på vei mot et mer inkluderende samfunn.

https://www.nrk.no/norge/siem-pilot-tilbake-i-norge-1.13532473