
{"id":118,"date":"2020-03-24T00:38:08","date_gmt":"2020-03-23T23:38:08","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/?p=118"},"modified":"2020-03-24T00:38:08","modified_gmt":"2020-03-23T23:38:08","slug":"svartedalen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/2020\/03\/24\/svartedalen\/","title":{"rendered":"Svartedalen"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/files\/2020\/03\/9788252187304.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-122 alignright\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/files\/2020\/03\/9788252187304-211x300.jpg\" alt=\"\" width=\"211\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/files\/2020\/03\/9788252187304-211x300.jpg 211w, https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/files\/2020\/03\/9788252187304-351x500.jpg 351w, https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/files\/2020\/03\/9788252187304.jpg 390w\" sizes=\"(max-width: 211px) 100vw, 211px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Atle Hansens bok <em>Svartedalen<\/em>\u00a0var en positiv overraskelse. Jeg har inntrykk av at mange lettlestb\u00f8ker ofte kan v\u00e6re litt barnslige. Det kan jeg ikke si om denne boka.<\/p>\n<p>Boka havner inn under kategorien skrekkfantastiske fortellinger hvor noe overnaturlig dukker opp i en hverdagslig setting og gir en f\u00f8lelse av gr\u00f8ss og uhygge. I <em>Svartedalen<\/em> dukker det opp b\u00e5de underjordiske og gjengangere i en ellers s\u00e5 idyllisk sommersetting. Den har ogs\u00e5 flere andre trekk som kan karakteriseres som fantastiske. Bokas forteller, som kaller seg Romeo, g\u00e5r ikke inn i en tydelig portal og over i en sekund\u00e6rverden slik som i C.S Lewis b\u00f8ker om Narnia. Likevel kan vi si at det er det en slags portal i l\u00f8a i Svartedalen der vi f\u00e5r en fornemmelse om at det finnes en inngang til huldrefolkets verden. Den ene stemmen som h\u00f8res fra kjelleren tilh\u00f8rer denne hulderjenta. Romeo m\u00f8ter denne jenta ogs\u00e5, men da i en mer menneskelig og moderne utgave. Romeo f\u00e5r ogs\u00e5 et slags oppdrag, noe som er et vanlig trekk i fantasyb\u00f8ker. Dette oppdraget best\u00e5r her i \u00e5 levere tilbake smykket til hulderjenta. Et annet trekk er pr\u00f8velser som hovedpersonen m\u00e5 gjennom. I denne boka blir de synliggjort gjennom dette oppdraget til fortelleren og faren, som en gang i tiden har v\u00e6rt involvert i samme oppdrag. Romeo trekkes mellom \u00e5 fullf\u00f8re eller trekke seg unna. Av uvisse grunner har faren p\u00e5 et tidspunkt gitt opp og trukket seg langt unna Svartedalen. Reiser gjennom krevende landskap er et annet trekk som g\u00e5r igjen. Romeo g\u00e5r inn i den m\u00f8rke og skumle Svartedalen to ganger. Den f\u00f8rste gangen er mer preget av frykt enn den andre gangen. Et siste trekk som b\u00f8r nevnes er settingen i skrekkfantastiske fortellinger. Her finner vi blant annet elementer som \u00abThe Haunted House\u00bb. I denne boka kan vi lese om det hjems\u00f8kte huset i Svartedalen der b\u00e5de hulderjenta og gjengangeren Kapteinen dukker opp. Sommerhuset, som har g\u00e5tt i arv i familien, hjems\u00f8kes ogs\u00e5 av Kapteinen som viser seg p\u00e5 soverommet til Romeo. P\u00e5 f\u00f8rste side f\u00e5r vi h\u00f8re at det er et hus som lever. Veggene knirker og lyden av f\u00f8tter kommer fra loftet.<\/p>\n<p>Svein Slettan skriver i <em>Fantastisk litteratur for barn og unge<\/em>\u00a0om initiasjonstematikken i <em>Svartedalen<\/em>. I fantasy er oppdrag, pr\u00f8velser, kamp og seier et bilde p\u00e5 utviklingen fra barn til voksen. Romeo g\u00e5r ogs\u00e5 gjennom en slags modningsprosess. En del av det \u00e5 bli voksen er \u00e5 l\u00f8srive seg fra foreldrene. Dette synliggj\u00f8res ved at Romeo velger \u00e5 g\u00e5 alene inn i Svartedalen p\u00e5 tross av de voksnes advarsler.\u00a0Et annet tema i boka handler om verdier, det \u00e5 respektere andres grenser og integritet. Kapteinen hadde liten respekt for hulderjentas grenser da han tok smykket hennes og ikke ville gi det tilbake f\u00f8r hun ville ha ham. Romeo velger til slutt \u00e5 gj\u00f8re det som er rett ved \u00e5 levere tilbake smykket p\u00e5 tross av frykten for \u00e5 dra tilbake til l\u00f8a.<\/p>\n<p>Svartedalen er en lettlest bok. Som Slettan sier i sin forelesning, bidrar de korte setningene og det lyriske oppsettet til den skumle stemninga. Det at boka er kort og kan leses i ett jafs, gj\u00f8r ogs\u00e5 at uhyggestemningen bygger seg opp og leseopplevelsen blir mer intens i og med at vi ikke har behov for en pause i lesingen. Motsetningsforhold i forhold til komposisjon og spr\u00e5k fremhever ogs\u00e5 denne skrekk og uhyggef\u00f8lelsen. Skrekkopplevelsene blir ekstra sterke n\u00e5r de blir avbrutt av rolige og mer hverdagslige partier innimellom. Samtaler med butikkdama, handletur p\u00e5 senteret og foreldrene som koser seg p\u00e5 verandaen med vin og krokket i hagen st\u00e5r i sterk kontrast til uhyggen vi f\u00f8ler n\u00e5r Romeo h\u00f8rer hviskingen i l\u00f8a og ser Kapteinen p\u00e5 soverommet sitt. \u00a0Spr\u00e5ket viser ogs\u00e5 slike motsetninger. For \u00e5 skape en uhyggelig stemning er bruken av lys og m\u00f8rke et bevisst grep. Stedsnavnet Svartedalen inviterer ikke akkurat til en koselig rusletur i skogen og i l\u00f8a kjentes det som om noe stort og svart pr\u00f8vde \u00e5 suge fortelleren til seg. Vi finner beskrivelser av blant annet m\u00f8rke skyer, bekm\u00f8rke kjellerhull, svartkledde personer med svart h\u00e5r, svarte katter og m\u00f8rke skygger. Et annet eksempel p\u00e5 spr\u00e5klige grep er beskrivelsene av kulde og blekhet som gir assosiasjoner til d\u00f8den. Frysninger som iler gjennom kroppen, et ansikt som er hvitt som kalk og to kalde hender rundt en hals er noen eksempler p\u00e5 dette. Ikke bare er skogen m\u00f8rk og uhyggelig, men det er helt stille. Ingen fuglesang. Ingen vind i l\u00f8vet. Det er akkurat som om det ikke finnes liv der.<\/p>\n<p>Som nevnt innledningsvis er boka er lettlest, men langt ifra barnslig. N\u00e5r den klarer \u00e5 s\u00e5 tvil om ens eget loft er bosted for diverse gjengangere vil jeg si at Atle Hansen har gjort en god jobb. Jeg tenker derfor den passer fint for elever p\u00e5 ungdomstrinnet ogs\u00e5. Siden det heller ikke kommer helt tydelig frem om hovedpersonen er gutt eller jente vil den kanskje appellere til langt flere. Det kan ogs\u00e5 av og til v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne b\u00f8ker til elever med nynorsk som sidem\u00e5l. Noen av dem f\u00f8ler at det \u00e5 m\u00e5tte lese p\u00e5 nynorsk bare er et ork og alt for vanskelig.\u00a0<em>Svartedalen<\/em> er herved lagt til undertegnedes liste over anbefalinger fra n\u00e5 av. Takk for boktips! \ud83d\ude42<\/p>\n<p>Her kan du lese et intervju med forfatteren der han forteller hvordan han fikk ideen til <em>Svartedalen:\u00a0<\/em><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/utavhylla.wordpress.com\/2015\/04\/27\/svartedalen-og-atle-hansen\/\">https:\/\/utavhylla.wordpress.com\/2015\/04\/27\/svartedalen-og-atle-hansen\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; Atle Hansens bok Svartedalen\u00a0var en positiv overraskelse. Jeg har inntrykk av at mange lettlestb\u00f8ker ofte kan v\u00e6re litt barnslige. Det kan jeg ikke si om denne boka. Boka havner inn under kategorien skrekkfantastiske fortellinger hvor noe overnaturlig dukker opp &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/2020\/03\/24\/svartedalen\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1247,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1247"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=118"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":142,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/118\/revisions\/142"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=118"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}