
{"id":178,"date":"2020-12-01T20:39:15","date_gmt":"2020-12-01T19:39:15","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/?p=178"},"modified":"2020-12-01T20:39:15","modified_gmt":"2020-12-01T19:39:15","slug":"mappeoppgave-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/2020\/12\/01\/mappeoppgave-2\/","title":{"rendered":"Mappeoppgave 2"},"content":{"rendered":"<p><strong>Oppgave 1<\/strong><\/p>\n<p>Det er mye \u00e5 ta stilling til n\u00e5r en skal organisere b\u00f8kene og sikre gjenfinning. Elevene skal b\u00e5de kunne orientere seg i det fysiske rommet og s\u00f8ke i katalogen.<\/p>\n<p>P\u00e5 barneskolen ville jeg, slik det st\u00e5r beskrevet i \u00abOrganisering og drift av skolebiblioteket\u00bb i <em>Skolebiblioteket<\/em>, organisert fag-og skj\u00f8nnlitteratur etter tema for at det skal bli enklere for elevene \u00e5 finne b\u00f8kene de vil ha. P\u00e5 ungdomsskolen tenker jeg det er viktig at elevene f\u00e5r oppl\u00e6ring i \u00e5 bruke et bibliotek. Med litt veiledning f\u00e5r de pr\u00f8vd ut hvordan et bibliotek i en mindre skala fungerer, slik at det blir en lavere terskel for dem \u00e5 opps\u00f8ke folkebiblioteket.<\/p>\n<p>Derfor starter jeg med \u00e5 dele inn i to avdelinger, skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur. Dette nevnes ogs\u00e5 i <em>Skolebiblioteket<\/em>. Slik kan elevene se at det er en forskjell p\u00e5 de to litteraturtypene. I noen tilfeller kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sette fag- og skj\u00f8nnlitteratur sammen, noe som ogs\u00e5 kommer fram her. Dette gj\u00f8r jeg ikke p\u00e5 permanent basis, men det blir roterende temabaserte utstillinger. Fagb\u00f8kene stilles opp etter Deweys, men det blir en tydelig merking av hovedklassene slik at det blir enklere \u00e5 orientere seg i hyllene.<\/p>\n<p>Skj\u00f8nnlitteratur organiseres alfabetisk etter forfatters etternavn. N\u00e5r elevene kommer opp p\u00e5 ungdomsskolen er det ikke alle som vet dette. Det forutsetter selvsagt veiledning og god hyllemerking. Siden elevene av og til har leseprosjekt p\u00e5 nynorsk, merker jeg bokryggene til disse b\u00f8kene med en farget etikett slik at de blir lettere \u00e5 finne. Ulempen er at dette kan skape et u\u00f8nsket skille mellom de to m\u00e5lformene. Jeg vil at b\u00f8ker p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk likestilles, s\u00e5 jeg er litt redd for at en slik organisering gj\u00f8r at nynorsk skrotes f\u00f8r de f\u00e5r gitt boka en sjanse og at disse b\u00f8kene blir forbundet med tvang. Likevel tenker jeg at en slik merking gj\u00f8r gjenfinning lettere i forhold til leseprosjekter uten at de trenger \u00e5 s\u00f8ke i katalogen. I utstillinger og annen formidling vil jeg derimot ikke skille mellom dem.<\/p>\n<p>Jeg vil ogs\u00e5 ha egne seksjoner for tegneserier, dikt, b\u00f8ker p\u00e5 andre spr\u00e5k og lettleste b\u00f8ker. Disse seksjonene m\u00e5 v\u00e6re tydelig merket slik at elevene lettere finner frem. Ulempen med en lettlest seksjon er at selv om noen elever synes det er fint \u00e5 vite hvor de finner slike b\u00f8ker, vil det v\u00e6re andre som kan f\u00f8le det stigmatiserende \u00e5 bli henvist til en egen hylle for lettlest. Denne hyllen merkes ikke med \u00abLettlest\u00bb. Kanskje \u00abKort og godt\u00bb er bedre? Med en slik organisering er det derfor viktig \u00e5 sidestille lettleste b\u00f8ker med de andre i temautstillingene.<\/p>\n<p>Siden biblioteket organiseres i seksjoner vil det klart bli en utfordring for elevene \u00e5 finne b\u00f8ker n\u00e5r man ikke er kjent med Dewey eller forfatterens etternavn. S\u00e5 selv om jeg synes det er viktig \u00e5 gi dem oppl\u00e6ring i bibliotek er det like viktig \u00e5 vise dem veien til b\u00f8kene for \u00e5 skape leselyst og leseglede. Merking og utstillinger er derfor viktig. Som <em>Skolebiblioteket<\/em> ogs\u00e5 nevner er det viktig \u00e5 f\u00e5 flest mulig framsider ut. I hyllene med fag- og skj\u00f8nnlitteratur kan noen b\u00f8ker stilles ut slik at framsiden vises. Samtidig f\u00e5r de en indikasjon p\u00e5 de andre b\u00f8kene der med samme emne. En kan ogs\u00e5 ha diverse temautstillinger. Her kan fag- og skj\u00f8nnlitteratur stilles ut sammen etter tema som f.eks spenning, fantasy, fotball, kj\u00e6rlighet, 2.verdenskrig, kulturelt mangfold, LHBT. Dette kan ogs\u00e5 samkj\u00f8res med diverse merkedager, h\u00f8ytider og ulike tverrfaglige prosjekter. Da blir man samtidig ogs\u00e5 en del av det pedagogiske opplegget i klasserommene<em>. <\/em><\/p>\n<p>Det blir ogs\u00e5 en egen hylle til nyheter og favoritter. I <em>Skolebiblioteket<\/em> nevnes forfatterinndeling som en mulighet siden ungdomsskoleelever er mer bevisst p\u00e5 forfattere. Favorittforfattere kan v\u00e6re et tema for en utstilling. En annen mulighet er \u00e5 vise b\u00f8kene som topper utl\u00e5nsstatistikken. I tillegg kan elever stille ut sine favoritter. Elevene selv er ofte de beste formidlerne. Jeg tenker de derfor b\u00f8r inkluderes.<\/p>\n<p>I tillegg til merking av b\u00f8ker p\u00e5 nynorsk tenker jeg \u00e5 ha symboletiketter p\u00e5 bokryggene. Disse signaliserer hva boka handler om, og dermed blir det lettere \u00e5 finne frem i hyllene. Ulempen med dette er at noen vil v\u00e6re enklere \u00e5 merke enn andre, f.eks fantasy og krim. Og hva med de som handler om f.eks. #metoo eller en blanding av tema? Skal absolutt alle b\u00f8ker merkes eller holder det \u00e5 gj\u00f8re et utvalg p\u00e5 b\u00f8kene mange, og da spesielt gutter, sp\u00f8r etter, som f.eks fotball-, fantasy- og spenningsb\u00f8ker? Vil det oppleves feil at ikke s\u00e5kalt typiske \u00abjenteb\u00f8ker\u00bb merkes? Eller er det kanskje lurt likevel med tanke p\u00e5 at vi b\u00f8r ha ekstra fokus p\u00e5 guttene slik Svingen nevner i artikkelen om gutter og lesing.<\/p>\n<p>For \u00e5 kunne finne b\u00f8ker til utstillinger og n\u00e5r elevene skal s\u00f8ke i katalogen, m\u00e5 jeg tenke p\u00e5 hvordan jeg katalogiserer. Det er viktig \u00e5 ha med forfatter, tittel, spr\u00e5k, sidetall og eventuelt serietittel og serienummer. Faglitteratur m\u00e5 dessuten ha med et klassenummer s\u00e5 en kan g\u00e5 direkte til hylla for faglitteratur. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re med emneord, og her er det viktig \u00e5 v\u00e6re tydelig og konsekvent. Det blir vanskelig hvis noen b\u00f8ker har emneordet kj\u00e6rlighet og andre har forelskelse. Da f\u00e5r man ikke opp en fullstendig liste. I f\u00f8lge Hjorts\u00e6ter er det viktig \u00e5 passe p\u00e5 at emneordene, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re konsekvente i forhold til synonymer og stavem\u00e5ter, er spesifikke og brukervennlige. At de er spesifikke gj\u00f8r at en slipper \u00e5 lete blant alt om hunder dersom en vil lese om terriere. De m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re brukervennlige for m\u00e5lgruppen. Jeg m\u00e5 bruke ord som ungdomsskoleelever bruker og ikke ord som ville v\u00e6rt brukt i et fagbibliotek. Dessuten kan vi selvsagt si at det er en forskjell p\u00e5 eksempelet om forelskelse og kj\u00e6rlighet. Men vil de fleste ungdomsskoleelever tenke at disse ordene kan f\u00e5 to ulike s\u00f8keresultat? Er de p\u00e5 leting etter b\u00f8ker til s\u00e6remnet vil nok de fleste s\u00f8ke p\u00e5 kj\u00e6rlighet. \u00a0Hyllesignatur m\u00e5 jeg ogs\u00e5 f\u00e5 med i katalogposten. De m\u00e5 vite hvor i biblioteket de kan finne boka de har s\u00f8kt opp.<\/p>\n<p>Alt dette sikrer gjenfinning og det blir enklere for elevene \u00e5 velge b\u00f8ker. Dette m\u00e5 jeg ha i bakhodet hele tiden n\u00e5r jeg katalogiserer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Litteraturliste:<\/p>\n<p>Hjellup, Line H. (red.): \u00abOrganisering og drift av skolebiblioteket\u00bb. I: Hjellup, Line H. (red.), H\u00e5land, Anne, Pihl, Joron og Svingen, Arne, <em>Skolebiblioteket<\/em>. Oslo: Cappelen Damm, 2018<\/p>\n<p>Hjorts\u00e6ter, E: <em>Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring <\/em>(3.utg.) Oslo: H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, ABM-media, 2009 (Innledning og kapittel 4)<\/p>\n<p>Svingen, Arne: \u00abGutta som slutta-om gutter og lesing\u00bb. I: Hjellup, Line H. (red.), H\u00e5land, Anne, Pihl, Joron og Svingen, Arne, <em>Skolebiblioteket<\/em>. Oslo: Cappelen Damm, 2018<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Oppgave 1 Det er mye \u00e5 ta stilling til n\u00e5r en skal organisere b\u00f8kene og sikre gjenfinning. Elevene skal b\u00e5de kunne orientere seg i det fysiske rommet og s\u00f8ke i katalogen. P\u00e5 barneskolen ville jeg, slik det st\u00e5r beskrevet i &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/2020\/12\/01\/mappeoppgave-2\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1247,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1247"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=178"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":188,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/178\/revisions\/188"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=178"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=178"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/rlackm03\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=178"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}