![\"Bilde](\"https:\/\/arnesvingen.files.wordpress.com\/2019\/01\/Alt-jeg-skylder-deg-er-juling_Fotokreditering-Gyldendal.jpg?w=645\")
<\/figure>Jeg knocker ikke ned gamle folk.
Jeg sl\u00e5r ikke jenter, barn eller hunder.
Ikke handicappede, kortvokste eller feiginger som aldri sl\u00e5r tilbake heller.
Jeg kliner ikke til folk som ikke fortjener det. Ikke sl\u00e5r jeg fordi jeg er full eller har kj\u00f8rt i meg dop.
Jeg sl\u00e5r ikke bare for \u00e5 sl\u00e5. Jeg sl\u00e5r ikke engang alle som fortjener det.
Og jeg sparker ikke folk i hodet n\u00e5r de allerede ligger p\u00e5 bakken og ynker seg. <\/p>\n\n\n\n
Men jeg sl\u00e5ss. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Helt fra f\u00f8rste stund grep boka meg. Det handler om en 17 \u00e5r gammel ungdom som heter Herman. Herman har veldig mye ubrukt energi boblende i kroppen sin han bare er n\u00f8dt til \u00e5 la slippe l\u00f8s. Energi som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 stoppe opp og bare sitte, han trenger \u00e5 bevege seg og f\u00e5 utl\u00f8p. Han pr\u00f8vde seg p\u00e5 organisert kampsport, som boksing, men det var ikke helt hans greie. Ikke Mixed Martial Arts heller, som han sier, for han liker ikke \u00e5 denge l\u00f8s p\u00e5 en annen person i evigheter. Han liker \u00e5 sl\u00e5ss helt uplanlagt og uten regler – p\u00e5 sin m\u00e5te. Det er nok ikke allment akseptert at folk skal sl\u00e5ss ute, uten noen form for regler og hvor det kan ende riktig galt, men Herman trenger det. B\u00e5de han og mange andre ungdommer trenger det brutale milj\u00f8et, sannsynligvis fordi de ikke har noe annet. <\/p>\n\n\n\n
Utenforskap kan sies \u00e5 v\u00e6re et tema i boken, samtidig som det ikke er det. Ungdommene som er i disse brutale milj\u00f8ene er gjerne de samme ungdommene som ikke klarer \u00e5 finne sin egen arena hvor de bare kan v\u00e6re og f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re. Ungdom som ikke har de \u00f8konomiske og sosiale ressursene som trengs for \u00e5 ta del i samfunnet p\u00e5 en akseptert og normalisert m\u00e5te faller ut, det er det mye statistikk og forskning p\u00e5, og akkurat denne tanken kan v\u00e6re viktig \u00e5 ha i bakhodet i m\u00f8te med en aggressiv ung gutt. Han vil sl\u00e5ss, men det er ikke egentlig det han vil, samtidig er det ikke noen annen mulighet som er blitt presentert for han. I milj\u00f8et Herman befinner seg i er det samhold, et sosialt nettverk og struktur. Han henger jo med Tarik, selv om de ikke akkurat snakker om f\u00f8lelser og s\u00e5nt. De vet hvordan de banker opp den som fortjener det, og skjule seg fra politiet, noe som gir en struktur og forutsigbarhet. <\/p>\n\n\n\n
Jeg kan ikke si at jeg selv var en aggressiv ungdom, langt fra det, men jeg kan kjenne meg igjen i flere av tankerekkene til Herman. Logikken i handlingene hans gir mening, selv om de er ganske harde. Han \u00f8nsker rettferdighet i verden, og tenker selv han kan s\u00f8rge for det ved \u00e5 vise andre n\u00e5r de har gjort feil. Et eksempel kan en finne i et av bokens tidlige kapittel; Herman g\u00e5r langs gatene, som han ofte gj\u00f8r, og blir nesten p\u00e5kj\u00f8rt n\u00e5r han tenker \u00e5 g\u00e5 over veien. Det kan hende sj\u00e5f\u00f8ren ikke s\u00e5 han, men det er ikke noen god unnskyldning, han kunne fort ha havnet «p\u00e5 asfalten og vridd meg i smerte», og det liker han ikke. Ikke i det hele tatt. Han sparker kraftig til bilen s\u00e5 den bulker, og «fortjente hver bulk og kanskje s\u00e6rlig den intense redselen som knyter seg i ham akkurat n\u00e5», for da har han l\u00e6rt seg en lekse og kommer ikke til \u00e5 gj\u00f8re det flere ganger om han vet sitt eget beste.<\/p>\n\n\n\n
Han viser en utrolig fasinasjon for ulike aspekt ved mennesket, s\u00e6rlig det s\u00e5rbare og robuste. Han filosoferer en del over mennesket, og sine egne erfaringer i m\u00f8te med seg selv og andre. Ofte handler fasinasjonen om voldsrelaterte emner, som hva kroppen er laget av, hvor mye den t\u00e5ler og hvor vondt det gj\u00f8r \u00e5 havne i ulike situasjoner. Og s\u00e5 ser han p\u00e5 seg selv, og sin egen plass i verden. Han vil gjerne bli d\u00f8rvakt, det tenker han kan v\u00e6re en passende god jobb, slik som filmhelten the Guv’nor. <\/p>\n\n\n\n
Dette er nok en bok jeg tenker at ungdommer b\u00f8r lese. Det viser p\u00e5 en veldig fin m\u00e5te hva det vil si \u00e5 v\u00e6re en ungdom, p\u00e5 godt og vondt, og s\u00e6rlig ungdommer som strever litt ekstra kan muligens finne styrke i \u00e5 lese Herman sine tanker. Det er ikke enkelt \u00e5 v\u00e6re ung, spesielt ikke om en har d\u00e5rligere forutsetninger til \u00e5 lykkes enn majoriteten, men en kan pr\u00f8ve og feile, og da er det s\u00e5 utrolig viktig at det er takh\u00f8yde for at en kan ha det litt vanskelig. Barn er voksende skapninger, og trenger rollemodeller de kan se opp til. N\u00e5 er kanskje ikke Herman den beste rollemodellen, iallfall ikke i begynnelsen, men han viser en slik grad av selvutvikling og kompleksitet at jeg fremdeles synes han kan betraktes som en rollemodell for andre unge mennesker. <\/p>\n\n\n\n
«Noen m\u00e5 ta igjen», men som moren undrer seg, trenger det \u00e5 v\u00e6re ungdommen? Ja, til noen grad trenger det det, fordi ungdom ofte har en f\u00f8lelse av at de voksne ikke gj\u00f8r noen ting. Foreldre, l\u00e6rere og andre voksne mennesker i et barns omgangskrets kan ha en tendens til \u00e5 bagatellisere problemer eller avvente en l\u00f8sning, siden de er av den oppfatning at problemet ikke er s\u00e5 stort som ungdommen vil ha det til. Den voksne gj\u00f8r ikke nok for \u00e5 fikse verden, og ofte er det de voksne som \u00f8dela den i utgangspunktet. Da er det n\u00f8dvendig for ungdommen \u00e5 ta igjen, frem til de voksne finner ut at de m\u00e5 gj\u00f8re noe – med raushet, omtanke og t\u00e5lmodighet. <\/p>\n\n\n\n
Om du heller vil lese noen andre sine tanker om boka, for det er alltid godt \u00e5 se flere perspektiver p\u00e5 en sak, kan du for eksempel lese NRK sin bokanmeldelse<\/a> skrevet av litteraturviter Anne Cathrine Straume. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 h\u00f8re anmeldelsen som podcast<\/a> om du er mer den auditive typen. <\/p>\n\n\n\n Og for den som kunne tenkt seg \u00e5 lese boka selv kan den l\u00e5nes fra biblioteka rundt om i landet, den kan finnes i bibliotekenes egen bokapp Bookbites, eller den kan l\u00e5nes gjennom Norges Lyd- og Blindeskriftforbund dersom du har rett p\u00e5 tilrettelagt litteratur. Valgmulighetene er mange, og boka er virkelig verdt \u00e5 lese, for ungdommer og alle som p\u00e5 noen som helst m\u00e5te har kontakt med barn og ungdom. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Til denne oppgaven fikk jeg virkelig lyst til \u00e5 skrive om en ungdomsbok, s\u00e5 n\u00e5r jeg s\u00e5 de ulike b\u00f8kene jeg kunne velge mellom var det ganske \u00e5penbart for meg hvilken bok jeg skulle velge. Jeg hadde verken lest H\u00f8r … Continue reading