Månedlige arkiver: april 2014

Profesjonalitet i læreryrket

Publisert av
2

Jeg synes på mange måter at profesjonaliteten begynner med en åpen holdning. Dette forventer jeg å finne hos skolen som helhet og i et fremtidig lærerkollegie. Det å ha bevissthet rundt sitt eget standpunkt til ulike saker men samtidig ha respekt for de andres meninger, og være villig til å lytte ser jeg på som sentralt for et skolemiljø. Per Arneberg (s. 70) snakker om å jakte på sannheten i form av det bedre argument, samt trekker frem toleranse som et ideal. Det synes jeg sier mye om min innstilling til hvordan jeg ønsker et lærerkollegie.

Jeg forventer også hos en fremtidig arbeidsgiver at aktørene på skolen har et svært profesjonelt forhold til yrket sitt. I særdeleshet er det viktig at man har et profesjonelt forhold til taushetsplikt, at man kan diskutere saker som profesjonelle aktører uten å måtte bekymre seg for at taushetsbelagt informasjon blir spredt.

Jeg vil også trekke frem et godt fagmiljø. At skolen hele tiden ser på muligheter for å bedre lærernes kompetanse. Muligheter for kurs og viderutdanning er en viktig del av dette. Det er viktig for meg at skolen ikke først og fremst ser på det å skulle spare kroner og øre, men at de verdsetter det å styrke lærerstanden.

En annen viktig ting er at det er en kultur for å gi tillit. At man hele tiden setter elevenes læring i forsetet og at man utnytter de ressursene skolen har på en god måte. I SOT praksis fikk jeg se et mye mindre skille mellom lærere og fagarbeidere enn jeg er vant til. Her var fagarbeidere og assistenter sett på som likeverdige, og var det noe en fagarbeider kunne bedre enn læreren var det ingenting i veien for at det var de som formidlet læring til elevene. Selvfølgelig er læreren den pedagogiske ansvarlige, men ressursene må ses på som akkurat det. Ressurser!

Det er viktig for meg 😉

Sammen om god klasseledelse

Publisert av
2

I skolen er de i mine øyne helt avgjørende å kunne jobbe i team. Det å tro at man alene som lærer skal finne den aller beste veien for alle sine elever vil være bra naivt i mine øyne. Man må være åpen for råd og innspill fra sine kolleger, det har med lærerprofesjonalitet å gjøre. Jeg mener dessuten at man må sette av tid til å ordentlig jobbe gjennom viktige saker som kan være med å løfte både læreren og skolen opp på et nytt og bedre nivå.

FLIK. Et tiltak jeg er kjent med er FLIK. Et satsingsområde som går på teamarbeid inn mot konkrete caser. Det at flere kyndige lærere setter seg sammen og kommer med konkrete og gjennomarbeidede forslag tror jeg er av stor betydning både for eleven og for den læreren som har en utfordring. En ting er de uformelle rådene du får i forbifarten i ganga eller på personalrommet. Men jeg har stor tro på systematisk teamarbeid. I Postholm (s. 132) påpekes det at i K06 er det presisert at man skal «legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen» Et god samarbeidskultur hvor lærerne ønsker å samarbeide er i mine øyne viktig for å lære elevene mest mulig!

God klasseromsledelse kommer i mine øyne av mange ting. Å kjenne elevene er kanskje det aller viktigste for meg. Men det må ikke stå i veien for autoriteten din i klasserommet. Du må kunne evne å få deres oppmerksomhet, og holde kontroll på støynivå. Gode overganger og tydelighet er viktig. Det har vært mye snakk om læreren som den viktigste faktoren for læring. Dette er jeg helt enig i. Hvis man begynner med en god relasjon, er det lettere å legge opp gode varierte oppgaver for de enkelte elevene. Har man vekket interessen hos eleven, er det lettere å lykkes med god klasseromledelse. Men du må evne å se og følge opp absolutt alle elevene.

Møter man utfordringer har man et team i ryggen som man kan diskutere med å støtte seg på. Sammen er vi sterke!

En god undervisningsøkt i samfunnsfag

Publisert av
1

I og med at samfunnsfag er et muntlig fag synes jeg det er viktig at elevene får brukt snakketøyet sitt så ofte og mye som mulig. Men selvfølgelig innen for gitte rammer, og med sterk fokus på det faglige. Jeg opplever at diskusjoner rundt emner elevene har trygg og god kjennskap til, gjør at de virkelig våger å utfolde seg. Jeg tar utgangspunkt i følgende kunnskapsmål for 10. trinn:

  • gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn
En god dobbeltime for meg ville da vært følgende. Vi tar frem en dagsaktuell politisk sak og min oppgave er i hovedsak å snakke saken ned på et nivå som gjør den forståelig for alle elevene. Elevene får komme med noen få innspill rundt temaet, slik at det vekkes noen ideer hos medelevene. Til slutt setter jeg ned en case i forbindelse med temaet. Deretter deles de inn i grupper og representerer hvert sitt politiske parti. Vi tar en kort runde på hvilke standpunkt elevene tenker at de ulike partiene har, før elevene får utdelt et ark med nettadresser hvor de kan finne info om hva deres parti står for i lignende saker. Dette holder de på med i 30 – 60 minutter avhengig av hvor mye stoff de skal se gjennom. En gruppeleder holder et innlegg på vegne av sitt parti på inntil 3 minutter. Deretter legges det opp til debatt hvor strenge debattregler gjelder. Jeg leder debatten med mindre klassen er så drillet i metoden at en elev kan styre debatten.
Jeg har forsøkt dette ved noen anledninger og min erfaring er at elevene liker det svært godt. Metoden kan brukes på mange tema i løpet av et år, så jeg ville vært nøye med at det var en rullering på gruppeleder, skribent, informasjonssankere også videre, slik at alle får prøvd alt.
Dette er riktignok en metode som krever et trygt og godt klassemiljø. Dessuten gjør ofte det at elevene ikke fronter egne meninger, men har inntatt roller, at det er lettere å snakke foran alle.

Det er lærer jeg skal bli!!

Publisert av
2

 

Gjennom årenes løp har jeg gradvis blitt mer og mer sikker på at det er lærer jeg skal bli. Jeg synes alltid det å jobbe med mennesker har vært spennende. Gjennom idrett og trenergjerninger har jeg blitt mer og mer overbevist om at det å jobbe med barn er noe jeg ikke kan bli lei av. Samtidig har jeg sett barn og unges glede av å lære noe nytt. Det å være med på å bidra til dette ser jeg på som noe av det mest meningsbærende jeg kan gjøre.

Jeg har selv hatt mange ulike lærere opp gjennom årenes løp. Spesielt har det fascinert meg hvordan lærere kan være gode på forskjellig måte. Jeg begynte tidlig å tenke gjennom hva jeg eventuelt kunne ha å bidra med. Fra idretts”karrieren” har jeg med meg mye erfaring i forhold til det å bygge lag. Å bygge en klasse og et godt klassemiljø har i mine øyne noen av de samme elementene. Utgangspunktet må være at alle har noe positivt å bidra med, og lederen/lærerens oppgave blir å få frem de styrkene som til en hver tid fører til det beste resultatet for laget som helhet.

For å bli god må man øve mye, og for at det skal bli gøy å øve må man variere metodene for å holde motivasjonen oppe. Man må se aktørene, få et forhold til dem og oppmuntre dem, gi dem ros i medgang og støtte i motgang. Akkurat dette synes jeg er utrolig spennende! Det har opptatt meg lenge, og jeg synes jeg stadig blir flinkere til å lede en slik læringsprosess. Gjennom lærerstudiet føler jeg også jeg har fått bekreftet at jeg har noen gode tanker rundt akkurat dette. Særlig dette med hvor viktig relasjoner er. Jeg håper å bli den læreren som alltid er ute i friminuttene og snakker med og ser elevene, for jeg tror at jo bedre jeg lærer dem å kjenne jo lettere blir det å lære dem noe!