Jeg synes på mange måter at profesjonaliteten begynner med en åpen holdning. Dette forventer jeg å finne hos skolen som helhet og i et fremtidig lærerkollegie. Det å ha bevissthet rundt sitt eget standpunkt til ulike saker men samtidig ha respekt for de andres meninger, og være villig til å lytte ser jeg på som sentralt for et skolemiljø. Per Arneberg (s. 70) snakker om å jakte på sannheten i form av det bedre argument, samt trekker frem toleranse som et ideal. Det synes jeg sier mye om min innstilling til hvordan jeg ønsker et lærerkollegie.

Jeg forventer også hos en fremtidig arbeidsgiver at aktørene på skolen har et svært profesjonelt forhold til yrket sitt. I særdeleshet er det viktig at man har et profesjonelt forhold til taushetsplikt, at man kan diskutere saker som profesjonelle aktører uten å måtte bekymre seg for at taushetsbelagt informasjon blir spredt.

Jeg vil også trekke frem et godt fagmiljø. At skolen hele tiden ser på muligheter for å bedre lærernes kompetanse. Muligheter for kurs og viderutdanning er en viktig del av dette. Det er viktig for meg at skolen ikke først og fremst ser på det å skulle spare kroner og øre, men at de verdsetter det å styrke lærerstanden.

En annen viktig ting er at det er en kultur for å gi tillit. At man hele tiden setter elevenes læring i forsetet og at man utnytter de ressursene skolen har på en god måte. I SOT praksis fikk jeg se et mye mindre skille mellom lærere og fagarbeidere enn jeg er vant til. Her var fagarbeidere og assistenter sett på som likeverdige, og var det noe en fagarbeider kunne bedre enn læreren var det ingenting i veien for at det var de som formidlet læring til elevene. Selvfølgelig er læreren den pedagogiske ansvarlige, men ressursene må ses på som akkurat det. Ressurser!

Det er viktig for meg 😉