
{"id":5,"date":"2021-02-22T19:57:21","date_gmt":"2021-02-22T18:57:21","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/?page_id=2"},"modified":"2021-02-25T20:36:31","modified_gmt":"2021-02-25T19:36:31","slug":"sosialemedier","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/sosialemedier\/","title":{"rendered":"Sosiale Medier (AK3)"},"content":{"rendered":"<h1>Digitaliseringen hos l\u00e6reren<\/h1>\n<h4>Skrevet av Sebastian Karlsen<\/h4>\n<p>Sosiale medier har, siden f\u00f8r Facebook kom i 2004, v\u00e6rt en stor del av hverdagen og informasjonsutl\u00f8pet til norsk ungdom. M\u00e5ten \u00e5 konsumere informasjon og n\u00e6re den er i konstant evolusjon og settes i regi av det vi kaller for sosiale medier. Det er for et barn bortimot fysisk umulig \u00e5 unng\u00e5 kontakt med sosiale medier i dagens samfunn og sosiale medier er til hjelp hvis de skal fungere riktig i samfunnet. Og er det ikke s\u00e5nn at vi skal i skolen skape elever som fungerer og bidrar i samfunnet? I dette blogginnlegget skal jeg dr\u00f8fte rundt hvordan sosiale medier kan brukes som en ressurs i undervisningen og skolearbeidet i grunnskolen. Jeg skal ta utgangspunkt i b\u00e5de l\u00e6rerens og elevens synsvinkel gjennom dette teamet og skal i tillegg som en bonus sette disse to sammen for \u00e5 se om det er likhet i synene dem imellom.<\/p>\n<p>Fra et l\u00e6rerperspektiv er dette et tema som kanskje i tidligere syn har bydd p\u00e5 flere utfordringer enn muligheter. L\u00e6rerne \u00f8nsker \u00e5 fungere som en kanal for elevene og kunne regissere hva de skal f\u00e5 med seg og hva de skal se, noe som er forst\u00e5elig. Sosiale medier er ikke i utgangspunktet laget for barn og dermed medf\u00f8rer det et visst ansvar ved \u00e5 la barn v\u00e6re med p\u00e5 de sosiale mediene. Utenom skolen er barn i tillegg p\u00e5 sosiale medier, noen foreldre passer p\u00e5 mens andre gj\u00f8r ikke. Dette er problematisk for en l\u00e6rer \u00e5 vite hvor grensen g\u00e5r i disse tilfellene. Kan en l\u00e6rer diktere hva elevene skal og ikke skal gj\u00f8re hjemme? Og kan man sette krav til foreldre? Dette er et par utfordringer av de mange som fins, men saken er den at elevene kommer uansett til \u00e5 utforske selv ved de mulighetene man har. Jobben som l\u00e6rer kommer til syne i jobben ved \u00e5 kaste lys p\u00e5 sosiale medier og l\u00e6re ungdom hva som er greit og ikke. En del av l\u00e6rerens mandat i denne sammenheng ville v\u00e6rt \u00e5 bedre de digitale egenskapene hos en elev ved \u00e5 vise hvordan man trygt behandler om omg\u00e5s rundt sosiale medier uten at det blir konsekvenser eller f\u00f8lger av dette. Vi vet jo nemlig selv at vi alle har ting ute p\u00e5 internett fra ung alder vi gjerne skulle \u00f8nske var vekk den dag i dag.<\/p>\n<p>Hvis man ser p\u00e5 tiltakene dagens l\u00e6rer har tatt i bruk i motsetning til for 10-15 \u00e5r siden s\u00e5 er det en solid og positiv forvandling. Istedenfor \u00e5 la elevene diktere sosiale medier og bli p\u00e5virket av resten av verden har den norske skole f\u00e5tt inn egne programmer og sosiale medier egnet i st\u00f8rre grad for barn og unge. Det finnes mange systemer fra Google, Microsoft, Fronter, Office 365, Canvas og mange flere. Plattformene er mindre interaktive enn vanlige sosiale medier, fordi de ikke gir elevene tilgang til \u00e5 kommunisere med brukere utenfor klassens eller skolens lukkede gruppe. Elevene kan normalt heller ikke opprette egne grupper, sider eller nettverk, og blir ikke eksponert for algoritmisk reklame eller innholdsflyt. Det er naturlig \u00e5 anta at elevene ikke bruker disse mediene utenfor skolearbeidet, da de ikke er like sosiale og spennende som de andre sosiale mediene de konkurrerer om elevenes oppmerksomhet med. Derimot vil man kunne si at gjennom disse l\u00e6rerstyrte portalene s\u00e5 vil elene ha en langt tryggere og mere m\u00e5lrettet l\u00e6rerik opplevelse.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"\" src=\"https:\/\/attachment.outlook.live.net\/owa\/MSA%3Asebastian.k97%40hotmail.com\/service.svc\/s\/GetAttachmentThumbnail?id=AQMkADAwATYwMAItYWU1Ni04ZDVkLTAwAi0wMAoARgAAA67nL%2FYZ9tBEgH%2Bu%2BL%2FxBrEHADsZ%2FTRbGEBKkmq5SuscdykAAAIBCQAAADsZ%2FTRbGEBKkmq5SuscdykABDYrdu0AAAABEgAQAPYIRjhUfwRPr0GjCsaAaLE%3D&amp;thumbnailType=2&amp;isc=1&amp;token=eyJhbGciOiJSUzI1NiIsImtpZCI6IjMwODE3OUNFNUY0QjUyRTc4QjJEQjg5NjZCQUY0RUNDMzcyN0FFRUUiLCJ0eXAiOiJKV1QiLCJ4NXQiOiJNSUY1emw5TFV1ZUxMYmlXYTY5T3pEY25ydTQifQ.eyJvcmlnaW4iOiJodHRwczovL291dGxvb2subGl2ZS5jb20iLCJ1YyI6IjI0YmU2YTE2YTQ2ODQ0YWE5YTM5OTBhMmUxNDJlMmM4IiwidmVyIjoiRXhjaGFuZ2UuQ2FsbGJhY2suVjEiLCJhcHBjdHhzZW5kZXIiOiJPd2FEb3dubG9hZEA4NGRmOWU3Zi1lOWY2LTQwYWYtYjQzNS1hYWFhYWFhYWFhYWEiLCJpc3NyaW5nIjoiV1ciLCJhcHBjdHgiOiJ7XCJtc2V4Y2hwcm90XCI6XCJvd2FcIixcInB1aWRcIjpcIjE2ODg4NTI3ODUxNzE4MDVcIixcInNjb3BlXCI6XCJPd2FEb3dubG9hZFwiLFwib2lkXCI6XCIwMDA2MDAwMC1hZTU2LThkNWQtMDAwMC0wMDAwMDAwMDAwMDBcIixcInByaW1hcnlzaWRcIjpcIlMtMS0yODI3LTM5MzIxNi0yOTI0OTA3ODY5XCJ9IiwibmJmIjoxNjE0Mjc3OTY2LCJleHAiOjE2MTQyNzg1NjYsImlzcyI6IjAwMDAwMDAyLTAwMDAtMGZmMS1jZTAwLTAwMDAwMDAwMDAwMEA4NGRmOWU3Zi1lOWY2LTQwYWYtYjQzNS1hYWFhYWFhYWFhYWEiLCJhdWQiOiIwMDAwMDAwMi0wMDAwLTBmZjEtY2UwMC0wMDAwMDAwMDAwMDAvYXR0YWNobWVudC5vdXRsb29rLmxpdmUubmV0QDg0ZGY5ZTdmLWU5ZjYtNDBhZi1iNDM1LWFhYWFhYWFhYWFhYSIsImhhcHAiOiJvd2EifQ.cmF4WD0Nh9zHTICFW5PuTKvoxWiDw2ceCOynCVycPBOdPR2akKFMRADOZJ9QUeLFEf7neNPoI6IBwwygETa-lrtceqYHZjhyzCM2KfjXnlNZR7qvVe7gQQDYD_EmXng7SFV5-JYRvVcnAYNJxGVG-S4ziWSX9UndvBy-uvIedGD-Ws0xtQ_FXwEgbc8c2Zwgj2nVhupDDi43qKm_4jQhLhF4hjCmNOKCYcMpXOZJ_C95nw0ZU0kwvJAElnUMd9YBgPLogzzWhFxKnalSKTEs8i17j0NQTzTglXL1M6m51fCkVt6p42wzjdDt6hmhrQmt-k216R9iNbaB-Ljm1pDcJw&amp;X-OWA-CANARY=ZM7m-_jO5kGb1HMLEZaZKZCgdRO82dgYQkZbQF99pnRkLXcT9-1gd-r89jZ8iZBnpb5VVceZHlU.&amp;owa=outlook.live.com&amp;scriptVer=20210215002.04&amp;animation=true\" alt=\"Image\" width=\"491\" height=\"491\" \/><\/p>\n<h6><strong><em>Skjermbilde fra ulike kontoer p\u00e5 Instagram<\/em><\/strong><\/h6>\n<p>Settes sosiale medier inn i et faglig perspektiv ville det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 si at sosiale medier ikke p\u00e5virker fagene. Det p\u00e5virker forst\u00e5elsen v\u00e5r i religion, samfunnsfag og til og med matematikk, basert p\u00e5 hva vi velger \u00e5 omg\u00e5s med p\u00e5 sosiale medier. Men skal man dra frem et fag som er i spissen for \u00e5 bli ber\u00f8rt s\u00e5 er det nemlig kropps\u00f8ving. Gjennom idealsforvrengninger og bildedeling av uoppn\u00e5elige kropper eller liknende dannes det en enorm stigma rundt trening, helse og kropp. Spesielt unge og lovende ligger utsatt og det er vanskelig for en l\u00e6rer \u00e5 ta stilling til alle inntrykk barn f\u00e5r fra bilder og videoer. Her m\u00e5 en l\u00e6rer ta h\u00f8yde for en statuering av en realitet til hvordan kropp og slikt fungerer. Barn og ungdom er n\u00f8dt til \u00e5 forst\u00e5 hvordan man kan filtrere og forst\u00e5 bilder som blir sett, og en god del av dette ansvaret ligger hos l\u00e6rer. En god l\u00e6rer i dette tilfellet er forst\u00e5elsesfull, engasjert og troverdig i sin sak om dette temaet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><iframe loading=\"lazy\" title=\"kr\u00f8.no - 8-10 - Sosiale medier kan pa\u030avirke unges kroppsbilde\" width=\"500\" height=\"281\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/i8AEI6PSELI?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1>Elevers bruk av sosiale medier<\/h1>\n<h4>Skrevet av Vegard Rakkestad<\/h4>\n<p>Dagens unge betegnes av mange som samfunnets f\u00f8rste digitalt innf\u00f8dte. For et vesentlig flertall av dagens unge har sosiale medier en sentral plass i hverdagen, allerede fra tidlig alder. Hvilken holdning skolen har til sosiale medier kan variere mye fra sted til sted. Noen skoler er pro-aktive og har tydelige holdninger til hvilken plass de sosiale mediene skal f\u00e5 i skolen, enten de har nulltoleranse eller et \u00f8nske om \u00e5 utnytte mediene som ressurs. Andre skoler er mindre tydelig, og legger i st\u00f8rre grad ansvaret over p\u00e5 kontaktl\u00e6rere og foreldre.<\/p>\n<p>Digitale l\u00e6ringsplattformer som Fronter, It\u2019s Learning og Canvas har v\u00e6rt brukt i skolesystemet i en del \u00e5r allerede. De senere \u00e5rene har ogs\u00e5 digitale plattformer som Google+, Microsoft Teams eller Office 365 blitt vanlig \u00e5 se i skolen. Disse plattformene\u00a0kan v\u00e6re nyttige ressurser i skolen. De gir trygge digitale omgivelser der elevene kan jobbe med skolearbeid, uten forstyrrelser utenfra. Plattformene avl\u00f8ser skolenes printere og s\u00f8rger for f\u00e6rre papirer \u00e5 holde styr p\u00e5, ettersom de gir muligheter til \u00e5 samle alt av innlevereringer, pr\u00f8ver og dokumenter p\u00e5 ett sted. Dette er praktisk og \u00f8konomisk, gir nye pedagogiske muligheter, og kan forbedre skole-hjem-kommunikasjonen. L\u00e6ringsplattformer som Fronter og Canvas gir ogs\u00e5 l\u00e6reren bedre forutsetninger for \u00e5 skjerme elevene fra \u00e5 bli eksponert for upassende innhold eller mobbing, sammenlignet med vanlige sosiale medier.<\/p>\n<p>Matematikk er et eksempel p\u00e5 et fag som kan forbedres ved aktiv bruk av digitale l\u00e6ringsplattformer. Utover de fordelene som er nevnt ovenfor, kan de nevnte plattformene eksempelvis gi muligheter n\u00e5r det kommer til differensiering og tilpasset oppl\u00e6ring. Som mattel\u00e6rer vil man ofte oppleve at det er stor variasjon i elevenes ferdigheter innenfor faget. Noen elever har behov for enklere oppgaver, mens andre arbeider raskt, og kan ha behov for ekstraoppgaver. Ved \u00e5 ha en database med tilpassede oppgaver tilgjengelig digitalt, kan du med f\u00e5 tastetrykk s\u00f8rge for at alle elevene dine f\u00e5r oppleve utfordring og mestring, uten \u00e5 m\u00e5tte forlate klasserommet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>Etiske utfordringer<\/h3>\n<p>For \u00e5 f\u00e5 et bilde av betydningen sosiale medier har p\u00e5 samfunnet v\u00e5rt kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 vite noe om hvordan barn og unge bruker sosiale medier. Medietilsynet postet i fjor <a href=\"https:\/\/www.medietilsynet.no\/om\/aktuelt\/barn-og-medier-2020--halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier\/\">en artikkel<\/a> om dette. Medietilsynet har gjennom sine unders\u00f8kelser gjort flere interessante funn. Halvparten av alle Norges 9-\u00e5ringer bruker minst ett sosialt media. N\u00e5r elevene begynner p\u00e5 ungdomsskolen, bruker tiln\u00e6rmet samtlige (&gt;99%) sosiale medier. Unders\u00f8kelsene tar ikke for seg daglig tidsbruk, men forteller mye om hvilke holdninger unge p\u00e5 9-18 \u00e5r har n\u00e5r det kommer til \u00e5 dele bilder eller videoer over nett. S\u00e5 mye som 48% av jenter p\u00e5 17-18 \u00e5r har delt et bilde eller en video i sosiale medier, som de senere har angret p\u00e5. Det er bemerkelsesverdig mange.<\/p>\n<p>Sosiale medier som Facebook ble opprinnelig dannet for \u00e5 knytte mennesker sammen. Etter hvert som tiden har g\u00e5tt har firmaene bak plattformene bygget seg opp til \u00e5 bli gigantiske internasjonale akt\u00f8rer, der \u00f8konomisk gevinst virker \u00e5 v\u00e6re i fokus. Selv om de sosiale mediene p\u00e5 flere m\u00e5ter har lykkes med \u00e5 samle mennesker fra ulike deler av verden, har de ogs\u00e5 f\u00f8rt med seg flere utfordringer og negative konsekvenser.\u00a0Digital mobbing er i 2021 et velkjent fenomen. Det er for mange mye lettere \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff bak et tastatur enn i virkeligheten. I elevunders\u00f8kelsen fra 2020 gjorde Utdanningsdirektoratet disse funnene:<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-25 \" src=\"http:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Bilde1.png\" alt=\"\" width=\"649\" height=\"475\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Bilde1.png 942w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Bilde1-300x220.png 300w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Bilde1-768x563.png 768w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Bilde1-400x293.png 400w\" sizes=\"(max-width: 649px) 100vw, 649px\" \/><\/p>\n<h6><em>Skjermbilde fra \u00abElevunders\u00f8kelsen 2020 \u2013 nasjonale tall for mobbing og arbeidsro\u00bb av Utdanningsdirektoratet<\/em><\/h6>\n<p>Falske nyheter, \u00f8kt kroppspress, mer ekstremisme, polarisering av politiske debatter, eller at flere sliter med selvmordstanker og depresjoner er andre eksempler p\u00e5 utfordringer i dagens samfunn som m\u00e5 ses i sammenheng med de sosiale medienes fremtreden. Dette er utfordringer skolen med forholde seg til, og fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re noe med.<\/p>\n<p>Et sentralt form\u00e5l med skolens oppl\u00e6ring er at den skal gj\u00f8re elevene i stand til \u00e5 lykkes i samfunnet. Dette er noe av det Kunnskapsdepartementet skriver om skolens form\u00e5l:<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-23\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Skjermbilde-2021-02-25-kl.-16.28.15.png\" alt=\"\" width=\"701\" height=\"69\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Skjermbilde-2021-02-25-kl.-16.28.15.png 1338w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Skjermbilde-2021-02-25-kl.-16.28.15-300x30.png 300w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Skjermbilde-2021-02-25-kl.-16.28.15-768x76.png 768w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Skjermbilde-2021-02-25-kl.-16.28.15-1024x101.png 1024w, https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/files\/2021\/02\/Skjermbilde-2021-02-25-kl.-16.28.15-400x39.png 400w\" sizes=\"(max-width: 701px) 100vw, 701px\" \/><\/p>\n<h6><em>Skjermbilde av \u00abForm\u00e5let med oppl\u00e6ringen\u00bb fra \u00abOverordnet del av l\u00e6replanen\u00bb av Kunnskapsdepartementet.<\/em><\/h6>\n<p>Som vi har sett har sosiale medier en sentral rolle i elevenes hverdag, allerede fra tidlig alder. Sosiale medier er viktig for hvordan vi kommuniserer, hvordan vi l\u00e6rer og utvikler oss, og som underholdning. Det \u00e5 kunne bruke sosiale medier p\u00e5 en fornuftig, kritisk og hensiktsmessig m\u00e5te m\u00e5 derfor ses p\u00e5 som en helt essensiell del av det \u00e5 kunne mestre et liv i samfunnet.<\/p>\n<p>N\u00e5r vi ser p\u00e5virkningen sosiale medier har hatt p\u00e5 samfunnet etter sin fremtreden, er det helt tydelig at vi som samfunn per n\u00e5 i felleskap ikke har de ferdigheter og kunnskaper om sosiale medier vi beh\u00f8ver. Sosiale medier kan v\u00e6re en fantastisk sosial ressurs, som kan knytte venner, gjenger, lokalsamfunn, nasjoner og jordas befolkning tettere sammen, dersom vi bruker det riktig. Slik det er n\u00e5 ser vi litt for mange eksempler p\u00e5 det motsatte.\u00a0Derfor er det viktig at den norske skolen streber etter at elevene skal f\u00e5 utvikle de n\u00f8dvendige ferdigheter og kunnskaper som trengs. Dette er et krevende arbeid, uten noen fasit. Jeg tror likevel at det er grunnleggende at skolen har en definert, tydelig, felles holdning om hvordan den skal arbeide med sosiale medier, der foreldrene involveres allerede fra tidlig p\u00e5 sm\u00e5skolen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1>Oppsummering &#8211; AK3<\/h1>\n<p>Det har v\u00e6rt nytt og spennende \u00e5 skulle skrive om pensum gjennom en blogg. Ingen av oss har noen karriere som blogger \u00e5 se tilbake p\u00e5, dessverre, og av den grunn var det \u00e5 produsere en blogg en ny erfaring. Vi valgte tidlig i prosessen \u00e5 g\u00e5 for plattformen WordPress, da vi visste at UiA hadde lisens til denne plattformen. WordPress er enkelt og brukervennlig \u00e5 bruke, og tillater at flere brukere kan arbeide p\u00e5 bloggen samtidig. Selv om det er en enkel plattform, har den flere nyttige verkt\u00f8y integrert. Det var for eksempel enkelt \u00e5 bygge inn bildene og Youtube-videoen i teksten ovenfor.<\/p>\n<p>Takk for at du leste. Hasta la vista<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Digitaliseringen hos l\u00e6reren Skrevet av Sebastian Karlsen Sosiale medier har, siden f\u00f8r Facebook kom i 2004, v\u00e6rt en stor del av hverdagen og informasjonsutl\u00f8pet til norsk ungdom. M\u00e5ten \u00e5 konsumere informasjon og n\u00e6re den er i konstant evolusjon og settes &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/sosialemedier\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3035,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3035"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":51,"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5\/revisions\/51"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/sebastiank\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}