De nordiske folkene har alltid stått hverandre nære. Den nordiske kulturen har utviklet seg gjennom århundrer og dannet en felles kulturarv dypt forankret i historien. I dagens stadig mer anspente verdenssituasjon ser vi igjen hvordan vi finner trygghet og styrke i vårt nordiske fellesskap. Enhetsfølelsen står fortsatt sterkt i nord.

Dette bakteppet viser også nytten av en felles språkkultur. Det skandinaviske språket gir oss en unik ressurs i det skandinaviske samarbeidet. Språket er en brobygger og gir oss anledning til å kommunisere på våre morsmål på tvers av landegrensene.

Tanken om å pleie det nordiske språkfellesskapet er langt fra ny. Skandinavismen har stadig eksistert som en politisk og kulturell bevegelse, om noe i skyggen av nasjonsbygging og nasjonalisme etter unionstiden. Politisk har vi sett et klart ønske om et skandinavisk språkfellesskap. Både gjennom Helsingforsavtalen (1962) og senere gjennom språkdeklarasjonen (2006)har dette blitt tydelig fremmet. Nasjonalt er dette blitt formalisert gjennom Språkmeldingen, Stortingsmelding 35 (2007), og gjennom læreplanene. 

Pedagogisk kan nabospråkundervisning styrke elevers metaspråklige bevissthet som videre kan styrke deres evner til å lære fremmedspråk. Som Hårstad (2022) antyder, kan nabospråkopplæring sees som en lavterskel inngang til fremmedspråkene. Gjennom morsmålet har en gode forutsetninger for forståelse, som gir anledning til å benytte seg av ovenfra-ned strategier. Dette gir elevene mulighet til å gjøre egne metaspråklige oppdagelser i utforskingen av nabospråkene. 

Svekket forståelse

Selv opplevde jeg at nabospråkforståelsen nærmest kom inn med morsmelka. NRK formidlet innhold, både i radio og TV, på de nordiske språkene. I tillegg var svensk og dansk kringkasting lenge eneste alternativ til nettopp NRK. I dag står vi ovenfor et helt annet medielandskap. Statskanalene har ikke lenger den posisjonen de hadde. Nordisk innhold er på vikende front til fordel for mer engelskspråklig innhold. Attpåtil ser vi større tendens til å dubbe nordisk innhold, selv på statskanalene.

I læreplanen for norskfaget finner vi konkrete henvisninger til nabospråkene i kompetansemålene for 7. og 10. årstrinn. For 4. trinn finner vi mål om å sammenligne norsk og “andre språk”. Nabospråkene nevnes også i kjerneelementet tekst i kontekst. Vi ser altså at nabospråkundervisning er prioritert i læreplanen for norskfaget.

I artikkelen Vi forstår ikke lenger svensker og dansker (2012) anklager Tonje Bergmo og Helena Rønning både mediene og lærerne for å svikte i sin formidling av nabospråkene. Stian Hårstad (2022) refererer også til undersøkelser fra samme tidsrom som viser lignende trender. 

Forsømmer vi lærere vårt arbeid?

I en skole som stadig skal ta større ansvar for allmenndannelsen må vi lærere gjøre vanskelige prioriteringer med tiden vi har til rådighet. Mange læreverk vier lite plass til tema og mange føler nok på en viss terskel når man må finne frem til innhold på egen hånd. Sannheten er at mange tema får mindre tid enn ønskelig. Det handler nok ikke om faglig forsømmelse, men heller snevre rammebetingelser.

Med utgangspunkt i Stian Hårstads Nabospråk og nabospråkundervisning (2022) vil jeg her forsøke å gi noen tips til ressurser og metoder knyttet til nabospråkundervisning, med forslag til hvordan disse kan knyttes til læreplanen. Håpet er å gi ideer til hvordan frigjøre mer tid til nabospråkene. Jeg vil i hovedsak se nærmere på Foreningen Nordens nettportal Norden i skolen og Atlantbib

Foreningen Norden.

Foreningen Norden beskriver seg selv som:

“en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å styrke og utvikle det folkelige, nordiske samarbeidet”. (norden.no/om-foreningen )

På foreningens nettside kan man bestille undervisningsmateriell av ulike slag. Man kan også finne informasjon om aktiviteter og arrangementer som kan løftes frem som del av undervisningen. Eksempelvis feiringen av Nordens dag 23.03 som markerer signeringen av Helsingforsavtalen i 1962. Et annet flott arrangement er den årlige Nordisk litteraturuke. På foreningens nettside kan man bestille undervisningsmateriell av ulike slag. Materiell knyttet til mange av disse aktivitetene sendes gratis. Noe, derimot, må en betale litt for. Er skolen betalende medlem, sendes alt av materiell portofritt. Som vi vet er kostnad, uansett hvor liten, et stadig mer anstrengt tema i skolen og hever terskelen for å ta en ressurs i bruk. 

Norden i skolen

Som Hårstad (2021, s. 64) skriver, læres nabospråkene best gjennom reelle kommunikasjonssituasjoner. Det vil si i situasjoner hvor elevene selv får delta i aktiviteter hvor de må kommunisere på tvers av nabospråkene gjennom å utnytte egne språkferdigheter. Nettstedet Norden i skolen er således et glimrende startsted. Her arrangeres regelmessige chatter som klasser kan melde seg på. Disse utgjør en unik arena for tverrfaglig nordisk kommunikasjon og samarbeid. Norden i skolen har også en særdeles brukervennlig løsning for å komme i kontakt med vennskapsklasser. Her kan man melde opp egen klasse og søke blant nordiske skoleklasser som ønsker å etablere kontakt. Videre kan en da sammen med en vennskapsklasse planlegge interaksjon tilpasset egne undervisningsmål.

Norden i skolen er en svært omfattende database med undervisningsmateriell til bruk i ulike sammenhenger. Her finnes fortellinger, videoer, lydspor, spill og hele temapakker. Materialet egner seg godt til både direkte arbeid med nabospråkene og til arbeid med større tverrfaglige tema hvor materiell på nabospråkene kan benyttes i en bredere faglig kontekst.

Nabospråkundervisning kan da styrke arbeidet med kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap fra læreplanen for samfunnsfag, eller de tverrfaglige temaene som demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling slik disse er formulert i flere fag.

Det rike utvalget av ressurser gir nærmest ubegrensede muligheter. I lys av norskplanen (udir 2020) ser jeg Norden i skolen som en særlig god læringsplattform for å imøtekomme målene om å utforske de nordiske talemålene og deres særpreg. Med dens store utvalg av video og lydmateriale og ikke minst gjennom sanntidskommunikasjon i chatt eller med vennskapsklasser.

Det beste med plattformen Norden i skolen er at innholdet er helt gratis. Man må riktig nok registrere en brukerprofil, men dette er også alt som kreves.

Atlantbib

Atlantbib er en nettportal som jeg opplever som en lavterskelressurs. Her finnes et stort utvalg småbøker om det aller meste. Det fine med disse småbøkene er at de aller fleste kan leses på flere av de nordiske språkene også med oversettelse side om side med originalspråket. Med et enkelt klikk kan elevene bytte språk underveis. Dette gir en unik mulighet til å eksperimentere med egen forståelse av språkene og innholdet i bøkene. 

Bøkene her kan være et supert supplement til andre digitale bibliotek i arbeid med de fleste fag. Bøkene er lettleste og vil passe for elever helt ned i småskolen. Eksempelvis inneholder biblioteket et godt utvalg bøker om natur og bærekraft som egner seg godt til bruk i naturfag og samfunnsfag samtidig som de belyser nordiske språk og nordiske perspektiv på temaene.

På siden finner man også oppgaver og opplegg for hvordan litteraturen kan brukes i undervisning, blant annet kontrasteringsoppgaver med trafikklysmodellen som også Hårstad (2022, s. 65) fremmer. Funksjonaliteten med flere integrerte oversettelser gjør også materiellet ideelt for arbeid med strategier som språkdetektiv og leseroller. Mengden og variasjonen av innhold gjør at materiellet lett kan knyttes til mål om sjangertyper og språksammenligning.

Oppsummert

Å ta i bruk nordiske læringsressurser i arbeidet kan løfte de tverrfaglige temaene til et internasjonalt perspektiv på en lettfattelig og nær måte. Ved å kombinere nabospråkundervisning med tverrfaglig arbeid åpner man for å vie nabospråkene mer tid i undervisningen.

Læringsressursene i Norden i skolen virker særlig å innby til slikt tverrfaglig arbeid. Her finnes store mengder av materiale som lett kan knyttes til læreplanene i flere fag. Atlantbib oppleves som særlig lett å ta i bruk, kanskje spesielt for arbeid i de lavere trinnene. 

En ressurs som heller ikke må glemmes er statskanalene. NRK, Dansk Radio og UR (SVT) tilbyr store mengder undervisningsmateriale av høy kvalitet. Disse ressursene vil nok kreve noe tilpasning i bruk, men kan være vel verd en kikk i planleggingen av neste tverrfaglige prosjekt. Og best av alt, det er gratis! Dette får bli tema i et senere innlegg.

Kilder:

Atlantbib, forside, atlantbib.org, hentet: 23.02.2025

Bergmo T. & Rønning. H. (2012, 10. mai). Vi forstår ikke lenger svensker og dansker. NRK. https://www.nrk.no/kultur/vi-forstar-ikke-svensker-og-dansker-1.8128783 

Foreningen Norden (u.å.), om foreningen, norden.no/om-foreningen 

Hårstad, S. (2022). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utg.). Cappelen Damm

Norden i skolen, forside,  nordeniskolen.org, hentet 23.02.2025

Norden i skolen, skolechat, nordeniskolen.org/nb/skolechat, hentet: 21.02.2025

Norden i skolen, vennskapsklasse, nordeniskolen.org/nb/vennskapsklasser, hentet: 21.02.2025

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan norsk (NOR01‑06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.