{"id":13,"date":"2025-02-23T14:08:04","date_gmt":"2025-02-23T13:08:04","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/?p=13"},"modified":"2025-02-23T14:08:04","modified_gmt":"2025-02-23T13:08:04","slug":"nabosprak-i-skolen-en-tverrfaglig-ressurs","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/2025\/02\/23\/nabosprak-i-skolen-en-tverrfaglig-ressurs\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k i skolen – En tverrfaglig ressurs"},"content":{"rendered":"\n

De nordiske folkene har alltid st\u00e5tt hverandre n\u00e6re. Den nordiske kulturen har utviklet seg gjennom \u00e5rhundrer og dannet en felles kulturarv dypt forankret i historien. I dagens stadig mer anspente verdenssituasjon ser vi igjen hvordan vi finner trygghet og styrke i v\u00e5rt nordiske fellesskap. Enhetsf\u00f8lelsen st\u00e5r fortsatt sterkt i nord.<\/p>\n\n\n\n

Dette bakteppet viser ogs\u00e5 nytten av en felles spr\u00e5kkultur. Det skandinaviske spr\u00e5ket gir oss en unik ressurs i det skandinaviske samarbeidet. Spr\u00e5ket er en brobygger og gir oss anledning til \u00e5 kommunisere p\u00e5 v\u00e5re morsm\u00e5l p\u00e5 tvers av landegrensene.<\/p>\n\n\n\n

Tanken om \u00e5 pleie det nordiske spr\u00e5kfellesskapet er langt fra ny. Skandinavismen har stadig eksistert som en politisk og kulturell bevegelse, om noe i skyggen av nasjonsbygging og nasjonalisme etter unionstiden. Politisk har vi sett et klart \u00f8nske om et skandinavisk spr\u00e5kfellesskap. B\u00e5de gjennom Helsingforsavtalen <\/em>(1962) og senere gjennom spr\u00e5kdeklarasjonen (2006)<\/em>har dette blitt tydelig fremmet. Nasjonalt er dette blitt formalisert gjennom Spr\u00e5kmeldingen,<\/em> Stortingsmelding 35 (2007), og gjennom l\u00e6replanene. <\/p>\n\n\n\n

Pedagogisk kan nabospr\u00e5kundervisning styrke elevers metaspr\u00e5klige bevissthet som videre kan styrke deres evner til \u00e5 l\u00e6re fremmedspr\u00e5k. Som H\u00e5rstad (2022) antyder, kan nabospr\u00e5koppl\u00e6ring sees som en lavterskel inngang til fremmedspr\u00e5kene. Gjennom morsm\u00e5let har en gode forutsetninger for forst\u00e5else, som gir anledning til \u00e5 benytte seg av ovenfra-ned strategier. Dette gir elevene mulighet til \u00e5 gj\u00f8re egne metaspr\u00e5klige oppdagelser i utforskingen av nabospr\u00e5kene. <\/p>\n\n\n\n

Svekket forst\u00e5else<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Selv opplevde jeg at nabospr\u00e5kforst\u00e5elsen n\u00e6rmest kom inn med morsmelka. NRK formidlet innhold, b\u00e5de i radio og TV, p\u00e5 de nordiske spr\u00e5kene. I tillegg var svensk og dansk kringkasting lenge eneste alternativ til nettopp NRK. I dag st\u00e5r vi ovenfor et helt annet medielandskap. Statskanalene har ikke lenger den posisjonen de hadde. Nordisk innhold er p\u00e5 vikende front til fordel for mer engelskspr\u00e5klig innhold. Attp\u00e5til ser vi st\u00f8rre tendens til \u00e5 dubbe nordisk innhold, selv p\u00e5 statskanalene.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00e6replanen for norskfaget finner vi konkrete henvisninger til nabospr\u00e5kene i kompetansem\u00e5lene for 7. og 10. \u00e5rstrinn. For 4. trinn finner vi m\u00e5l om \u00e5 sammenligne norsk og \u201candre spr\u00e5k\u201d<\/em>. Nabospr\u00e5kene nevnes ogs\u00e5 i kjerneelementet tekst i kontekst.<\/em> Vi ser alts\u00e5 at nabospr\u00e5kundervisning er prioritert i l\u00e6replanen for norskfaget.<\/p>\n\n\n\n

I artikkelen Vi forst\u00e5r ikke lenger svensker og dansker<\/em> (2012) anklager Tonje Bergmo og Helena R\u00f8nning b\u00e5de mediene og l\u00e6rerne for \u00e5 svikte i sin formidling av nabospr\u00e5kene. Stian H\u00e5rstad (2022) refererer ogs\u00e5 til unders\u00f8kelser fra samme tidsrom som viser lignende trender. <\/p>\n\n\n\n

Fors\u00f8mmer vi l\u00e6rere v\u00e5rt arbeid?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I en skole som stadig skal ta st\u00f8rre ansvar for allmenndannelsen m\u00e5 vi l\u00e6rere gj\u00f8re vanskelige prioriteringer med tiden vi har til r\u00e5dighet. Mange l\u00e6reverk vier lite plass til tema og mange f\u00f8ler nok p\u00e5 en viss terskel n\u00e5r man m\u00e5 finne frem til innhold p\u00e5 egen h\u00e5nd. Sannheten er at mange tema f\u00e5r mindre tid enn \u00f8nskelig. Det handler nok ikke om faglig fors\u00f8mmelse, men heller snevre rammebetingelser.<\/p>\n\n\n\n

Med utgangspunkt i Stian H\u00e5rstads Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em> (2022) vil jeg her fors\u00f8ke \u00e5 gi noen tips til ressurser og metoder knyttet til nabospr\u00e5kundervisning, med forslag til hvordan disse kan knyttes til l\u00e6replanen. H\u00e5pet er \u00e5 gi ideer til hvordan frigj\u00f8re mer tid til nabospr\u00e5kene. Jeg vil i hovedsak se n\u00e6rmere p\u00e5 Foreningen Norden<\/em>s nettportal Norden i skolen<\/em> og Atlantbib<\/em><\/p>\n\n\n\n

Foreningen Norden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Foreningen Norden beskriver seg selv som:<\/p>\n\n\n\n

\u201cen ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for \u00e5 styrke og utvikle det folkelige, nordiske samarbeidet\u201d. (norden.no\/om-foreningen<\/a> )<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Skjemdump: Forside Foreningen Norden (norden.no hentet: 23.02.2025) <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

P\u00e5 foreningens nettside kan man bestille undervisningsmateriell av ulike slag. Man kan ogs\u00e5 finne informasjon om aktiviteter og arrangementer som kan l\u00f8ftes frem som del av undervisningen. Eksempelvis feiringen av Nordens dag 23.03 som markerer signeringen av Helsingforsavtalen i 1962. Et annet flott arrangement er den \u00e5rlige Nordisk litteraturuke<\/em>. P\u00e5 foreningens nettside kan man bestille undervisningsmateriell av ulike slag. Materiell knyttet til mange av disse aktivitetene sendes gratis. Noe, derimot, m\u00e5 en betale litt for. Er skolen betalende medlem, sendes alt av materiell portofritt. Som vi vet er kostnad, uansett hvor liten, et stadig mer anstrengt tema i skolen og hever terskelen for \u00e5 ta en ressurs i bruk. <\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som H\u00e5rstad (2021, s. 64) skriver, l\u00e6res nabospr\u00e5kene best gjennom reelle kommunikasjonssituasjoner. Det vil si i situasjoner hvor elevene selv f\u00e5r delta i aktiviteter hvor de m\u00e5 kommunisere p\u00e5 tvers av nabospr\u00e5kene gjennom \u00e5 utnytte egne spr\u00e5kferdigheter. Nettstedet Norden i skolen<\/em> er s\u00e5ledes et glimrende startsted. Her arrangeres regelmessige chatter som klasser kan melde seg p\u00e5. Disse utgj\u00f8r en unik arena for tverrfaglig nordisk kommunikasjon og samarbeid. Norden i skolen<\/em> har ogs\u00e5 en s\u00e6rdeles brukervennlig l\u00f8sning for \u00e5 komme i kontakt med vennskapsklasser. Her kan man melde opp egen klasse og s\u00f8ke blant nordiske skoleklasser som \u00f8nsker \u00e5 etablere kontakt. Videre kan en da sammen med en vennskapsklasse planlegge interaksjon tilpasset egne undervisningsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Skjermdump: nordeniskolen.org\/nb\/vennskapsklasse<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skjermdump: nordeniskolen.org\/nb\/skolechat<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Norden i skolen<\/em> er en sv\u00e6rt omfattende database med undervisningsmateriell til bruk i ulike sammenhenger. Her finnes fortellinger, videoer, lydspor, spill og hele temapakker. Materialet egner seg godt til b\u00e5de direkte arbeid med nabospr\u00e5kene og til arbeid med st\u00f8rre tverrfaglige tema hvor materiell p\u00e5 nabospr\u00e5kene kan benyttes i en bredere faglig kontekst.<\/p>\n\n\n\n

Nabospr\u00e5kundervisning kan da styrke arbeidet med kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap <\/em>fra l\u00e6replanen for samfunnsfag, eller de tverrfaglige temaene som demokrati og medborgerskap <\/em>samt b\u00e6rekraftig utvikling<\/em> slik disse er formulert i flere fag.<\/p>\n\n\n\n

Det rike utvalget av ressurser gir n\u00e6rmest ubegrensede muligheter. I lys av norskplanen (udir 2020) ser jeg Norden i skolen<\/em> som en s\u00e6rlig god l\u00e6ringsplattform for \u00e5 im\u00f8tekomme m\u00e5lene om \u00e5 utforske de nordiske talem\u00e5lene og deres s\u00e6rpreg. Med dens store utvalg av video og lydmateriale og ikke minst gjennom sanntidskommunikasjon i chatt eller med vennskapsklasser.<\/p>\n\n\n\n

Det beste med plattformen Norden i skolen er at innholdet er helt gratis. Man m\u00e5 riktig nok registrere en brukerprofil, men dette er ogs\u00e5 alt som kreves.<\/p>\n\n\n\n

Atlantbib<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Skjermdump (atlantbib.org hentet: 23.02.2025)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Atlantbib er en nettportal som jeg opplever som en lavterskelressurs. Her finnes et stort utvalg sm\u00e5b\u00f8ker om det aller meste. Det fine med disse sm\u00e5b\u00f8kene er at de aller fleste kan leses p\u00e5 flere av de nordiske spr\u00e5kene ogs\u00e5 med oversettelse side om side med originalspr\u00e5ket. Med et enkelt klikk kan elevene bytte spr\u00e5k underveis. Dette gir en unik mulighet til \u00e5 eksperimentere med egen forst\u00e5else av spr\u00e5kene og innholdet i b\u00f8kene. <\/p>\n\n\n\n

B\u00f8kene her kan v\u00e6re et supert supplement til andre digitale bibliotek i arbeid med de fleste fag. B\u00f8kene er lettleste og vil passe for elever helt ned i sm\u00e5skolen. Eksempelvis inneholder biblioteket et godt utvalg b\u00f8ker om natur og b\u00e6rekraft som egner seg godt til bruk i naturfag og samfunnsfag samtidig som de belyser nordiske spr\u00e5k og nordiske perspektiv p\u00e5 temaene.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 siden finner man ogs\u00e5 oppgaver og opplegg for hvordan litteraturen kan brukes i undervisning, blant annet kontrasteringsoppgaver med trafikklysmodellen som ogs\u00e5 H\u00e5rstad (2022, s. 65) fremmer. Funksjonaliteten med flere integrerte oversettelser gj\u00f8r ogs\u00e5 materiellet ideelt for arbeid med strategier som spr\u00e5kdetektiv <\/em>og leseroller. <\/em>Mengden og variasjonen av innhold gj\u00f8r at materiellet lett kan knyttes til m\u00e5l om sjangertyper og spr\u00e5ksammenligning.<\/p>\n\n\n\n

Oppsummert<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 ta i bruk nordiske l\u00e6ringsressurser i arbeidet kan l\u00f8fte de tverrfaglige temaene til et internasjonalt perspektiv p\u00e5 en lettfattelig og n\u00e6r m\u00e5te. Ved \u00e5 kombinere nabospr\u00e5kundervisning med tverrfaglig arbeid \u00e5pner man for \u00e5 vie nabospr\u00e5kene mer tid i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6ringsressursene i Norden i skolen<\/em> virker s\u00e6rlig \u00e5 innby til slikt tverrfaglig arbeid. Her finnes store mengder av materiale som lett kan knyttes til l\u00e6replanene i flere fag. Atlantbib<\/em> oppleves som s\u00e6rlig lett \u00e5 ta i bruk, kanskje spesielt for arbeid i de lavere trinnene.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

En ressurs som heller ikke m\u00e5 glemmes er statskanalene. NRK, Dansk Radio og UR (SVT) tilbyr store mengder undervisningsmateriale av h\u00f8y kvalitet. Disse ressursene vil nok kreve noe tilpasning i bruk, men kan v\u00e6re vel verd en kikk i planleggingen av neste tverrfaglige prosjekt. Og best av alt, det er gratis! Dette f\u00e5r bli tema i et senere innlegg.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/p>\n\n\n\n

Atlantbib, forside, atlantbib.org, hentet: 23.02.2025<\/p>\n\n\n\n

Bergmo T. & R\u00f8nning. H. (2012, 10. mai). Vi forst\u00e5r ikke lenger svensker og dansker. NRK<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/kultur\/vi-forstar-ikke-svensker-og-dansker-1.8128783<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Foreningen Norden (u.\u00e5.), om foreningen, norden.no\/om-foreningen<\/a> <\/p>\n\n\n\n

H\u00e5rstad, S. (2022). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em> (2. utg.). Cappelen Damm<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen, forside,  nordeniskolen.org, hentet 23.02.2025<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen, skolechat, nordeniskolen.org\/nb\/skolechat<\/a>, hentet: 21.02.2025<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen, vennskapsklasse, nordeniskolen.org\/nb\/vennskapsklasser<\/a>, hentet: 21.02.2025<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet (2020). L\u00e6replan norsk (NOR01\u201106). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De nordiske folkene har alltid st\u00e5tt hverandre n\u00e6re. Den nordiske kulturen har utviklet seg gjennom \u00e5rhundrer og dannet en felles kulturarv dypt forankret i historien. I dagens stadig mer anspente verdenssituasjon ser vi igjen hvordan vi finner trygghet og styrke … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3754,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3754"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32,"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13\/revisions\/32"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/shaunwt\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}